Johan Thoresen

Dr. Ing.
2

Kirken og den kristne tro

Jeg har gjennom mange år hatt en ubekvem følelse overfor Kirken som institusjon.

Publisert: 3. jan 2019  /  178 visninger.

Jeg har gjennom mange år hatt en ubekvem følelse overfor Kirken som institusjon. På den ene siden synes jeg det er imponerende at kirkefedrene kontinuerlig gjennom mange hundre år har klart å bygge ut og styrke denne institusjonen og samtidig sikret grepet om milliarder av troende. Men på den andre siden fins det også mange trekk ved Kirkens måte å fungere på, dens forkynnelse og det kristne budskapet som er vanskelige å akseptere. Ett eksempel er den sterke markeringen av begrepet «synd», og at vi er blitt frelst fra våre synder gjennom korsfestelsen som ble gjennomført for 2000 år siden. Hva innebærer egentlig denne synden for et vanlig menneske, spør jeg meg selv? Snakker vi stygt om naboen, lyver vi eller er vi utro mot ektefelle, venner eller familie. Er vi kanskje så navlebeskuende at vi ikke klarer «å se» menneskene rundt oss. Eller er vi misunnelige på naboens «okse og asen», slik det ble beskrevet i min barndoms bibelhistorie? Jeg innrømmer gjerne at alle disse eksemplene peker mot en uønsket oppførsel, men skal en eller flere av disse svakhetene være så store at de kvalifiserer til «evig pine»?

Hva er det som gjør at Kirken har dette faste grepet på så mange troende? Selv tror jeg at kirkefedrene har vært veldig dyktige opp gjennom årene til å utforme et bredt troskonsept med en hensikt: Å skape et uslitelig bånd til alle søkende mennesker. Troskonseptet virker som det er bevisst utformet for å tilfredsstille de troendes individuelle, psykologiske behov. Oppskriften har gjennom århundrene vært å tilby et sterkt fellesskap, sikre tilhørighet og muligheten for den søkende til «å bli sett» av presteskapet og andre troende. Kristentroen tilbyr, slik jeg forstår det, den enkelte søkende et viktig livsinnhold gjennom noe fast å tro på, gir styrke og trøst i vanskelige livssituasjoner og åpner for muligheten til å uttrykke takknemlighet og søke tilgivelse. Men ikke minst: Den kan gi håp for fremtiden. Men gir Kirken sine troende alt dette uten å kreve noe tilbake?

En klar forutsetning bak dette tilbudet er at de troende stilltiende godtar styring og kontroll av sine tanker og atferd, og at de må godta at bekjennelse av synd og tro er et krav. Effekten av dette er at de troendes selvfølelse svekkes, fordi de tvinges til å akseptere at de selv som individer ikke er gode nok eller ikke holder mål. Til sammen skal disse momentene gi Kirken nødvendig kontroll med de troendes tanker og atferd.

Basert på denne forståelsen har kirkefedrene kunnet bygge opp sitt nesten feilfrie troskonsept opp gjennom årene. Dette kompletteres stadig med ny erkjennelse, tilpasninger og nye ornamenter for å tilpasse seg til tiden eller de samme kirkefedrenes justerte trosbegreper.

Slik jeg forstår de kristne dogmer og myter, er disse ikke overlevert fra en Gud. De er derimot blitt formet og bygget opp av Kirkens menn og historiefortellere gjennom mange hundre år og er til enhver tid under endring eller tilpasning til dagens situasjon i samfunnet. På denne måten har det etter hvert vokst frem et sammenhengende, komplett og tidsriktig trosinnhold for Kirkens menigheter og troende enkeltmennesker. I min forståelse innebærer dette at det ikke er slik som Bibelen forteller oss, nemlig at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Derimot er det slik at kirkefedrene har skapt Gud i sitt bilde gjennom hundrevis av år. Sagt med andre ord har vi å gjøre med et konstruert, menneskeskapt trosinnhold. Er dette negativt? Ikke nødvendigvis, for hovedsaken bør være at det kristne budskap har sin absolutte berettigelse for de som tror, uansett hvem som «har satt dette budskapet i pennen».

Ut fra denne forståelsen av det kristne troskonseptet må jeg konstatere at kirkefedrene opp gjennom århundrene har vist en utrolig god kunnskap om hva som styrer, motiverer, beroliger og aktiverer menneskesinnet. Har de lykkes? Ja, uten tvil. Er dette greit? Etter mitt syn, absolutt ikke.

Selv har jeg ingenting imot Kirken, fordi den har vært og er fremdeles en viktig del av vår kultur. Med sitt kristne og i hovedsak positive budskap, kan den i sin beste versjon ha en positiv påvirkning på livsinnholdet til troende mennesker. Men jeg tror ikke på kristendommens dogmer og myter, ei heller på dens Gud. Dette bunner i de mange sprikende, ulogiske og delvis motstridende oppfatninger av den kristne tro som har vært fremhevet av ulike kristne aktører og samfunn til alle tider. Ett viktig eksempel av svært mange er eksistensen til Den Hellige Ånd i det kristne troskonseptet. Da kirkemøtet i Nikea i år 325 evt etter lang tids diskusjoner endelig bekreftet at Den Hellige Ånd skal inngå i det kristne gudsbegrepet, var det samtidig et ikke ubetydelig antall stemmer som gikk mot en slik bekreftelse. Fremdeles i dag finner vi kristne samfunn som ikke slutter seg til Kirkens Treenighetsbegrep.

Et dykk i religionshistorien har vist meg at motsigelsene i skrifter, forkynnelse og oppfatninger er mange. Dette skyldes, tror jeg, at høykristelige så vel som lavkristelige autoriteter ofte har lagt private oppfatninger til grunn når de med kraft har prøvd å indoktrinere søkende mennesker om betydningen av det kristne budskapet. For meg gir dette ingen mening. Selv vil jeg heller tro at det en gang har eksistert et mer opprinnelig og enklere troskonsept enn Kirkens. I så fall må dette ha vært lenge før kristne autoriteter og taleføre frimenighetspastorer begynte å justere det kristne budskapet ved å fjerne noe her og legge til noe der.

Kanskje et slikt opprinnelig trosinnhold ganske enkelt var fokusert på hvordan mennesker skal oppføre seg overfor hverandre; et slags kjærlighetens evangelium?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere