Hallvard Jørgensen

70

Den levende skogen

Hvilken virkelighet er det egentlig du møter når du tar en tur i skogen?

Publisert: 3. jan 2019

Da jeg var barn, satte skolen min opp en veldig fin musikal, Den levende skogen. Refrenget gikk slik (med lystig melodi): «Velkommen til den levende skogen! Til trær som kan synge og danse og le!» Og vi kledde oss ut med grønne drakter og dyredrakter. Selv spilte jeg en gammel trestubbe. I min sang oppfordret jeg til å «telle mine årringer», for å få visdom og perspektiv.

I det siste har jeg spurt meg selv: Hvilken mening hadde egentlig denne musikalen? Bare en from, barnslig fantasi? Eller? Spørsmålet har for meg blitt reist i møte med en del veldig interessante bøker om skog, trær, planter, sopp og bakterier. Den nyere forskningen som blir popularisert der, rister hardt i mange typisk vestlige tanker om natur og virkelighet. La meg nevne bare et par eksempler.

LES OGSÅ: Klone hunden din – eller en mammut?

Trærnes hemmelige liv. 

Mange vil kjenne tyskeren Peter Wohllebens bestselgende bok Trærnes hemmelige liv. Wohlleben er den tyske skogsarbeideren som ble desillusjonert av den moderne og gjennomført industrielle innfallsvinkelen til skogbruk. Han valgte i stedet å bli en skogrøkter som søkte å bevare og utnytte skogen mer på dens egne premisser. I boka beskriver han forskning – og erfaring – om hvordan trær framtrer. De funger ikke bare kjemisk og mekanisk. De sanser, kommuniserer, føler, og har til og med personligheter – hevder Wohlleben.

Noe lignende sier den italienske professoren og planteeksperten Stefano Mancuso, i sin nyeste bok The revolutionary genius of plants: «Planter fremviser utvilsomme kjennetegn på intelligens. De oppfatter sine omgivelser på mer følsomt vis enn dyr. De konkurrerer aktivt om begrensede ressurser i jorda og atmosfæren (…) de utfører sofistikerte vurderinger av kostnad og vinning; og, de utformer – og gjennomfører – tilpassede handlingsvalg, i møte med inntrykk fra omverdenen.»

Virkelighetsbilder i endring.

Det synes som at noe er i ferd med å endres i dominerende vestlige virkelighetsbilder. I moderne tid har mange forskere og filosofer tenkt om naturen som en stor livløs maskin, bygd opp av små biter som følger matematisk bestemte naturlover. Naturen er nok mangfoldig, men til syvende og sist har vi å gjøre med en stor maskin. Dette var et nyttig virkelighetsbilde som gav mange spektakulære vitenskapelige resultater. Dermed regnet mange med at dette virkelighetsbildet var «sant».

Men dette «mekanistiske» virkelighetsbildet fikk konsekvenser. Blant annet ble naturen, slik Wohlleben fikk erfare, ofte sett utelukkende som et materielt middel for teknologisk makt og kontroll. På den andre siden ble mange mindre håndgripelige og sårbare sider av virkeligheten skjøvet ut. Det er tross alt ikke så lett vinne gehør for våre opplevelser av liv, skjønnhet, mening og mysterium i naturen dersom vi har å gjøre med en stor maskin.

LES OGSÅ: Filosof: Økologi først

Ta del i lovprisningen. 

Som teolog tenker jeg også på hvilken naturforståelse kirken fremmer. Kirkens viktigste dogme er bekjennelsen til den treene Gud, fremfor alt bekjennelsen av at Gud Fader er skaper av alle ting. Når først dette fastholdes, kan Bibelen være oppsiktsvekkende frimodig i sine naturbeskrivelser. Salmene forteller for eksempel – omtrent som i min barndoms musikal – at selve naturen skal ta del i lovprisningen av Gud: «Lov Herren fra jorden, frukttrær og alle sedre.»

Og dersom trærne skal ta del i lovprisningen: Hvilken bedre måte å levendegjøre dette på, enn å ta trær og planter med inn i gudstjenesten og liturgien? Dette gjorde jo også Israel i den gamle tempeltjenesten. Og liturgisk bruk av planter kan hente inspirasjon både fra kirkeårets dype økumeniske tradisjoner, og fra nasjonale og lokale høytidstradisjoner. Min erfaring fra kirkens liv er at slik bruk av naturen i gudstjenesten skaper begeistring, trygghet og tilhørighet.

Og hvem vet – kanskje også plantene og trærne gleder seg?

LES OGSÅ: Naturen i meg

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 19 timer siden / 2500 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2325 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
30 dager siden / 2053 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1643 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1444 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1364 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1295 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1202 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 1151 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere