Njål Kristiansen

158

De 12 bud

Jordan Peterson har tatt verden med storm. Hvorfor?

Publisert: 30. des 2018

En gang i tiden var det en kar som gjorde seg morsom på at alt han behøvde å vite for å klare seg i livet lærte han før han startet på skolen. Hans poeng var egentlig at skolen var unødvendig for den alminnelige dannelsen, men naturligvis tilførte fagkunnskap innen mange emner. 

Da jeg leste Jordan Petersons tolv punkter fikk jeg den samme følelsen. Dette har jeg lest før, dette er selvsagt, det er ikke mer enn det mor fortalte gjennom hele oppveksten, bortsett fra enkelte spissede kommentarer. Mor hadde ingen sønn som rullet på skateboard, så hun var forhindret fra å gi råd om å snakke til den slags. Men fordi jeg hadde denne ene moren ser jeg det også slik at jeg fikk med meg veldig mye av det jeg siden har hatt bruk for. Våre veier skiltes da den unge brøytet seg frem og parkerte den eldre, men da hadde han tross alt fått med seg en bagasje som var godt for reisen videre, og alt iht naturens orden. Sønnen fant sin form, mor trådte til side og vi samarbeidet som voksne, for slik er livets gang. 

Slik kan jeg koble meg til Håvard Nyhus når han skriver om Peterson; 

I mer inspirerte øyeblikk skriver han seg inn i en lang tradisjon. En tradisjon som kan oppsummeres i tre punkter: Én: Ondskap eksisterer. Og det mest ubegripelige ved den ikke er at den finnes, men vår motvilje mot å gjøre mer for å stanse den. To: Du er en del av problemet. Vi hører sammen i et syndsfellesskap. Det onde er ikke noe som lar seg avgrense og deponere hos den andre. Og tre: Det er mulig å endre seg. Vend om!

Her tenkte jeg å sitere Petersons tolv punkter men jeg finner dem ikke på norsk. Det er ingen mangel på kommentarer, men de utgavene hvor jeg tidligere fant punktene på norsk ser ut til å ha blitt fortrengt i søkemotorene. 

En ung mann bør klappe en katt hver dag. Eller et annet kjæledyr. Dette vil gi en sanselig opplevelse av noe mykt og behagelig. Har han en fobi vil det kunne hjelpe ham til å bryte den ned. Jeg regner likevel med at Peterson er ute etter å lede den unge mann inn i eget sinn slik at han kommer i kontakt med seg selv. Ondskap finnes naturligvis, men følelsen av å klappe en katt kan lindre det påtrengende ved det. 

Når ungdommen skater skal han ha ro. Ingen skal forstyrre, for forstyrrelser kan føre til tap av konsentrasjon og ulykker inntrer lettere. Vi forebygger alltid ulykker. Vi respekterer den unge i hans gjerning. Har vi råd finner vi en måte å kommunisere dem, eller lar ham skrubbe knærne selv til han skjønner hvordan han skal redusere risikoen. 

Flere av de andre punktene er i Margrethe Munthe-stilen, ved at man skal sitte pent og spise maten sin uten å snakke med mat i munnen. Kropp og sjel skal holdes ren og plettfri. Dette er da opplagt? Man trenger ikke en gang en religion for å vite dette. 

Ut fra alt jeg leser om, og ikke av, Peterson tyder på at mange har gått bananas over de enkleste leveregler. Tidvis kan det være fragmenter som minner om gamle Gateavisas råd til en narkotikaavhengig om hvordan overleve hverdagen blandt streitinger. 

Jeg ble fort ferdig med å lese Peterson fordi det ikke var noe nytt noe sted. Andrew Carnegie skrev det samme for 100 år siden og utvidet det med kunnskap om hvordan man skal være smart nok til å tjene penger i bøtter og spann. Metodikken henger nøye sammen med flid og nøysomhet som ligger i vår felles generelle kunnskap. 

Når særlig venstresiden ser ut til å reagere på dette kan det ha en sammenheng i at de har skapt sin egen tradisjon for å snakke ned disse lett konservative familieverdiene. Sekstiåtterne liker vel ikke å innrømme at de spiser fiskepinner den dag i dag. Er det en irritasjon av å møte seg selv i døren? 

Jeg skulle ønske noen vil ta for seg Petersons 12 bud og redegjøre for hva som er galt med dem. Hvem er skadet? Hvor alvorlig? Hva kan vi gjøre for å lindre? I en tid hvor mennesket har søkt til guruer av alle slag, og det har vi gjort i uminnelige tider, er det rart at Peterson skal vekke slik kritikk, men jeg er åpen for å vurdere innholdet når noen tar seg tid til å forklare det for meg. 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere