Stormløp 2.0

Lenge har statsminister Netanyahu kost seg med Trumps seier i presidentvalget, sett på den nye ambassaden i Jerusalem med begeistring, og følt at han ikke skulle behøve å gjøre noe mer for å sikre at USA forble på hans side. Han har vært klar over at president Trump har hatt som valgløfte å trekke USA ut av Syria, men har hele tiden hatt håpet om at det ikke vil skje. Hvordan skulle det kunne skje med stadige trefninger både militært og politisk? Vel, Netanyahu undervurderte presidentens ustabile politiske linje.

Hadde tilsvarende skjedd under Obama ville Netanyahu nå organisert sine venner i USAs kongress, alle tenkelige jødiske organisasjoner, og hele den verdensvide bevegelsen som støtter Israel i ett og alt, samme hvor skamløst det fortoner seg. Han ville kanskje gjort som han gjorde mot utenriksminister John Kerry som hadde den utakknemlige oppgaven å fortelle om Iran-avtalen i 2015, De møttes, hilste vennlig, Kerry ble geleidet inn i konferanserommet, og før avtalen var forkynt for Netanyahu var han på plass foran journalistene og fortalte dem hva han snart ville få høre ansikt til ansikt før han smelte igjen døren etter seg så møtet kunne begynne. I og for seg var det ikke nødvendig å smelle igjen døren for journalistene utenfor fikk med seg hele enetalen han holdt uten at Kerry kom til orde. Men det er snøen som falt i fjor.

Israelske militære ledere har uttalt seg under løfte om anonymitet og de er forferdet over den situasjonen som er oppstått. De vet ikke helt hva de nå skal gjøre. Uten det amerikanske flagget representert på veien gjennom Syria i retning Libanon frykter de at de må eksponere seg selv mer direkte og bli enda mer aktive. Russland har advart mot dette. De vil ikke sitte stille og se på at Israel utvider sin rolle selv om dette bidrar til å stoppe forsyninger til Hizbollah. Slik det nå kan se ut tynnes det i rekken av nære venner for Israel.

Det er noe av det samme med politikerne i kretsen rundt Netanyahu og byråkrater som har pleiet forbindelser med amerikanske motparter. Siden ingen var forberedt på president Trumps beslutning vet de ikke hva de nå skal snakke om. De politiske føringer de har forsøkt å få på plass er plutselig verdiløse fordi presidenten har veltet spillet med et twittertrykk. Alle som jublet over de bibelske dimensjoner og guddommelige konnotasjoner ved president Trumps komme er nå satt på plass.

Heller ikke i USA går det særlig godt for statsminister Netanyahu. Først er amerikanske jøder og andre israelvennlige på vikende front. Han taper "mandatet" fra dem. De er misfornøyde med hans politikk som går på tvers av deres humane verdier. I tillegg viser nyvalget til Representantenes hus at man ikke kan regne med samme tilslutning som tidligere. Det blir antagelig intet nytt Bibi-show for begge hus samlet som i 2015.

Nå vet vi hvor stormløpet mot Israel egentlig foregår. Ikke er det BDS, ikke er det antisemittene forøvrig, nei, de fremste korsfarerne nå som før er Israels ledere selv. Kampen mot BDS avsløres som røyklegging av egne aktiviteter. Stormløpet er mer kortreist enn man skulle tro. Nå står de nakne tilbake som sine egne verste fiender. Noen av oss har påpekt det lenge, men nå viser de det til og med selv. Konsekvensen er at de selv må gjøre noe for å skape fred og sikkerhet i eget land og nærområdet.