Dagrun Eriksen

1

Hatt ei god, men bekymret jul?

Julen er tiden hvor det fortelles fra alle hold, at nå skal vi kose oss. Vi skal være sammen med de vi er glad i. Mange reiser vi hjem igjen fordi vi bor og jobber et stykke unna. Praten går koselig rundt bordet. Vi ser rundt på de vi er glad i, men under det hele ligger det en bekymring.

Publisert: 31. des 2018

Er mor blitt dårligere siden sist vi var hjemme? Sitter far mye inne? Han som var så sosial og aktiv. Hun som ikke syns uken var perfekt før hun hadde tatt seg en god lang spasertur i litt hurtig tempo, så blodpumpa banket i kroppen? Var hun ikke litt ustødig når hun reiste seg? 

 

Hvem av oss tør å spørre det første spørsmålet? Hvordan vil hun ta det? Er han også engstelig?

 

Ingen av oss synes det er særlig hyggelig når kroppen ikke lenger fungerer som vi var vant til. Samtidig kan engstelse for hvordan livet nå er, gjøre pårørende veldig bekymret. Det kan også gjøre en som er på vei inn i livets høst bekymret. Det er ikke lett å begynne på denne samtalen, men jeg tror at skal vi beholde livskvalitet, må vi kvinne eller manne oss opp til det. Kanskje du er den som kjenner at kroppen ikke lenger er hva den var? Du gjør dine nærmeste en stor tjeneste med å være den som tar dette opp selv. 

 

Da min mor var syk, var dette noe av det både hun og jeg måtte lære oss. Snakke ærlig om bekymringer. Skulle så gjerne ønske at vi kunne lage et vedtak som ordnet dette, men den første vanskelige samtalen må vi ta ansvar for selv.

 

Jeg har skiftet beite. Etter 20 år i aktivt politisk liv har jeg nå begynt i det private næringsliv, Her får jeg fortsette jobben med å gjøre menneskers liv litt bedre. Her kan jeg også ta med mine erfaringer fra min families historie. Ingenting gleder meg mer, enn når en avdelingsleder på et gamlehjem kan melde om bedre nattesøvn, eller ei datter forteller om en tryggere hverdag. Men mange forteller også om at deres nærmeste ikke vil, hverken snakke om, eller ta i bruk noe som kunne lettet på situasjonen deres. Noen tør ikke å ta temaet opp med sine foreldre fordi de er redd for reaksjonen. Vær raus med dine nærmeste hvis de tar opp et slikt spørsmål, de gjør det fordi de er glad i deg. 

Det trenger ikke bety at vi nå skal begynne med den «grå dingsen med rød knapp» som de aller fleste forbinder med en trygghetsalarm.  Men kanskje det er behov for litt mer trygghet både for de nærmeste og senioren selv. Som politiker fikk jeg være på mange kommunebesøk, der fikk jeg se at mange kommuner har leiligheter eller sentre som viser hvilke hjelpemidler som fins, og som kan hjelpe til å fortsette livet så selvstendig som mulig. Og nå i min nye jobb møter jeg stadig folk som har nye ideer. Det finnes teknologi som kan gi større trygghet, men tør vi ta den samtalen som gjør at vi begynner å ta ting i bruk? 

Vi vil jo klare oss selv, lengst mulig, vi vil jo helst få fortsette våre aktive liv lengst mulig. Da er det en god ide og se hva som kan gi den tryggheten vi trenger. Hjemme hos oss, brukte vi opphøyde klosser til stol og seng så det var lettere å komme seg ut. Vi snekret ramper over dørstokken. Vi lagde hurtigtaster på telefonen så det skulle være enkel å få kontakt ved behov. 

Kanskje vi neste jul ikke trenger å ha ei bekymret jul, men at samtalen du tok initiativet til, etter dette, hjalp dere til å snakke tryggere om de utfordringene dere har. 

 

Dagrun Eriksen (tidligere nestleder i KrF)

ContinYou

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere