Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
94

Kortet fra Påskeøya

Folk ser ikke hverandre lenger. De sitter bare og skriver postkort.

Publisert: 28. des 2018 / 824 visninger.

‘Kjære dere’. I vinduskarmen står kortet jeg fikk fra Påskeøya i fjor. Hun reiser mye, dattera til venninna mi, og sender alltid postkort fra turene. Det har hun gjort siden hun lærte å skrive.

Når det nærmer seg bursdag, får jeg alltid et kort eller lite brev i postkassen, fra tanta mi på Biri. Det har hun gjort i over 40 år, hver eneste mars måned. Og selvsagt til jul.

Disse to skiller seg ut, for det er ikke ofte det skjer lenger. Å finne et kort med feriehilsener fra fjerne strøk i postkassa, med navnet ditt håndskrevet, blant reklamer og papirutgaven av Vårt Land.

Noen har sittet et sted i verden og tar seg tid til å tenke på – og skrive til – meg. Det er en god følelse.

Melankolsk. 

For et par år siden­ ville litteraturprofessoren og forfatteren Antoine Compagnon finne­ ut hva vi har vunnet og hva vi har tapt i digitaliseringens tidsalder. I boka Digital melankoli skriver han om hvordan ny teknologi beriker tilværelsen samtidig som den gjør den fattigere. Vi har mistet noe på veien, mener han. «Den forandrer våre hverdagslige gester, våre daglige aktiviteter og arbeidsmetoder, vår væremåte og våre nære relasjoner­, måten vi leser og skriver på, vårt forbruksmønster og tidsfordriv, måten vi elsker på. Vi har sluttet å skrive brev; vi gjør alltid flere ting på en gang», skriver Compagnon.

Tvang. 

På 80-tallets interrail-turer ville vi sannsynligvis tatt i mot muligheten til å sende samme­ hilsen til mange på en gang med skrivekrampe og åpne armer. For jeg skal ikke underslå elementet av plikt som lå i postkortskrivingen. På ferieturer var det visse personer som skulle ha kort, slik var det bare: Foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Venninner fikk mest tekst, skrevet over hele kortet, rundt adresse-
feltet og frimerkene. De fikk vite andre ting enn familien, der var det mer informasjonsplikt.

Postkortskriving var, uansett om du likte det eller ikke, en del av reisen.

Rosa filter. 

Antoine Compagnon skriver om digital melankoli, men det er melankolien over det tapte som vi med fordel kan dvele over en gang i mellom, og hvorfor vi så gjerne vil filtrere fortida. Vi farger minnene med flatterende retusjeringer, men glemmer det andre. Det var fint å lime inn papirbilder i fotoalbum. Men det er ganske fint å lage fotoalbum fra datamaskinen også. Der løsner dessuten ikke limet og bildene faller ikke ut.

Melankolien er angsten for ikke å klare å følge med på det nye. Som da postkortbølgen sveipet over Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det enkelte som mente dette nye ikke bare var vidunderlig.

– Man snakket om et «postkorthysteri» og at Europa ville bli begravet­ i dem. Skeptikerne mente dette nye, sosiale mediet ville ta helt overhånd, i følge Anne-Catrine Edlund. Den svenske professoren har studert postkortenes historie og betydning.

Alle lag. 

Storhetstiden var fra 1900- 1920. Alle som kunne lese og skrive, og de ble stadig flere, begynte å sende postkort. I Sverige­ nådde det toppen i 1903–04 da 43 millioner kort ble sendt gjennom posten. Bare ti år før var tallet en million. Edlund mener dette beskriver­ hvor raskt postkortskriving ble etablert som en hverdagslig og folkelig skrivepraksis.

Kritikken gikk på at folk ikke omgikk hverandre eller så seg rundt lenger, de satt bare og skrev postkort.

Ikke ulikt angsten for å ha nesa ned i mobilen til enhver tid.

Lite plass. 

Postkortet ble introdusert­ som det nye mediet for korte og raske beskjeder. Det var dessuten bilde på ene siden, som også var nytt. Den begrensede plassen til tekst endret måten de skrev på, det var rett og slett ikke plass til de lange høflighetsfrasene som var vanlige i brev.

Praktisk og nytt var det i 1869, da forgjengeren til postkortet, korrespondansekortet, ble lansert i Østerrike. Det skulle være et tilskudd til brevet, men raskere, mer effektivt og økonomisk.

Forskeren Edlund påpeker den åpenbare likheten mellom dagens deling av bilder og tekst, og skepsisen til «det nye», og hvordan det forandrer vi kommuniserer med hverandre.

Nå sender vi nesten ikke håndskrevne brev og kort i posten mer. Det ser du i postkassa. Julebrev holder stand. Men de blir også færre, nå er det noen trofaste igjen.

Så tusen takk for kortene, Nora på tur, og tante Ingebjørg på Biri.

Bildet av postkort er fra unsplash.com

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 7 timer siden / 61 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1496 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82794 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44734 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35605 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22507 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 22 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 22 timer siden / 307 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 22 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 22 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 22 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 7 timer siden / 61 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1496 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere