Verdidebatt

Helvetesdebatten synes å ha flammet opp igjen med fornyet styrke. Svar på E. Ottosens innlegg «Uenighetens grenser»

Kirkens utfordring er innholdet i to autorative, ubibelske og absurde bekjennelsesskrifter; confessio Augustana og den Augsburgske trosbekjennelsen. Disse er i utakt med kirkens forkynnelse og må fjernes.Ottosen skjønner ubehaget i møtet med Bibelens mange tekster om fortapelsen, og siterer samtidig Augustana, som den norske kirke har som et autorativt bekjennelsesskrift: «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evig glede, men de ugudelige og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.» Tror virkelig Ottosen virkelig på et fysisk helvete og at bibelversene skal tas bokstavelig? Ottosen tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband som bekjenner de samme 4 trosartikler som vår folkekirke. Tror virkelig Ottosen på et fysisk helvete og at bibelversene skal tolkes bokstavelig?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den rettetolkning

Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden gårikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Dommen må forståsi sin historiske kontekst i forbindelse med helvetes læren. Selv om kirken haravskaffet det fysiske helvete etterlyser mange av dens medlemmer biskopenes ogKirkemøtets syn. En prest som ikke følte seg komfortabel med kirkens lære, baVårt Land spørre biskopene om deres syn. Flertallet stilte seg avvisende til atalle blir frelst og tolket det å gå fortapt permanent betydde «ikke å være i Gudsnærhet». Man fikk ikke være med på «bryllupsfesten.» To biskoper delte Apokatastasistankensom handler om «alle tings gjenopprettelse». Disse mente alle ville bli frelsttil slutt. Et av de vanskeligste å tolke og mest omtalte kapitler i Bibelen iforbindelse med fortapelsen er Matt. 25, 31-45. Den handler om dommens dag daJesus skal komme igjen å skille folk fra hverandre, noen til evig straff, mende rettferdige til evig liv. Her er teksten alt annet enn klar. Den handler omen overraskende dom; «Herre, når så vi deg sulten, tørst, fremmed, uten klær,syk eller i fengsel? Overraskelsen ligger i domspremissene, i Jesu identifikasjonmed de sultne, tørste, fremmede osv. Dommen felles på grunnlag avmedmenneskelighet, rettferdighet, og ikke pga rettroenhet. I denne skildringenav dommens dag dømmes menneskene etter sine gjerninger alene uten hensyn tilalt som ellers forkynnes i Bibelen, omvendelse, tro, forsoning og nåde. Hvis kapiteletskulle leses bokstavelig må også frelse ved gjerninger alene tas bokstavelig. ErOttosen enig i dette?

Teologiskpluralisme

Bibelen må tolkes fordi den har blitt til i en tid ulik vår.Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svarpå alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære (som ikke alltid erufeilbarlig) eller egen sunn fornuft tror jeg ikke har studert Bibelen godtnok.

Ottosen spør hvordan kristne kan legge sin tro på Bibelenhvis vi forstår den så ulikt. Han stiller også spørsmål om et slikt bibelsynmister sin autoritet som Guds ord.  Jegmener det tvert imot gir Bibelen dens troverdighet. Det fritar leseren fra åtro alt i den som Guds ufeilbarlige ord.

Bibelensklarhet – Den sanne ufeilbarlighet.

Verken bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser erfullkommen. Det er også viktig å skille mellom det i Bibelen som ertidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Bibelens sannhet ligger i dens Kristusforkynnelse.Det er Bibelens frelsesbudskap (forsoningslæren) som er dens sanneufeilbarlighet.

Noen nyttige tanker jeg mener man bør ha -  fortapelsens mulighet.

Bibelen har gjennom en del billedlige uttrykk pekt påfortapelsens mulighet. Dens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenformenneskets fatteevne, men forestillingen om et helvete som et sted med evigpine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikkehjemme i kjærlighetens religion.

Biskopenesansvar

 Biskopene skal ta vare på den apostoliskelæres bekjennelser. Av hensyn til folkekirken og den forvirring som råder blantdens medlemmer, må de fortelle hva kirken mener om disse spørsmålene i dag. Jegmener det er på tide å fjerne de mest bastante og absurde formuleringene iAugustana og den Atanasianske trosbekjennelsene, eventuelt fjerne dem. I de toandre bekjennelsene i kirken, den Apostoliske og Nikenske står det kun: Jesuskommer igjen for å holde dom.

Guds nåde er grenseløs til evig tid. Jeg tror at når Gudssønn kommer tilbake for å dømme levende og døde vil også de som ikke fant fremtil frelsen mens de levde få en ny sjanse.

Vårt håp må være at Guds kjærlighet vil seire, at han vilgjøre alle ting nye (Johs åpenbaring) og bli alt i alle (Efeserne).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt