Kongo etter freds-prisen

Dette innlegget er et åpent brev til KrF og har flere bidragsytere, komplett oversikt over forfattere finnes nederst.

Etter å ha blitt nominert til fredsprisen gjentatte ganger de siste årene fikk endelig Dr. Denis Mukwege fra den demokratiske republikken­ Kongo den attraktive prisen i 2018. Norske organisasjoner som arbeider i landet oppfordrer oss nå til ikke å glemme­ det. For selv om ­Mukwege har gjort en formidabel innsats for kvinner og barn i Kongo er behovene så mye større.

Kongo er et av verdens største land, et land som bugner av naturressurser. Blant annet er Kongo verdens største leverandør av kobolt, i tillegg har landet mineraler som gull og coltan. Disse utvinnes i en blanding av legale og illegale gruver, og eksporteres både legalt og illegalt. I Kongo finnes også verdens nest største regnskog som har stor betydning­ for hele regionen.

Grov vold. 

Landet hadde en svært voldelig kolonitid og volden har fortsatt under nåværende­ styre; grov vold er svært utbredt. Krigen som har vart siden 1996, og bare i teorien er avsluttet, har krevd mer enn 6 millioner menneskeliv. Spesielt utsatt er kvinner og barn. De rammes både av generelle krigshandlinger, men også av voldtekt og seksuelle overgrep brukt som våpen i konflikten.

Fredspristildelingen til Dr. Denis­ Mukwege bidro til å synliggjøre utbredelsen og konsekvensene av den ­seksualiserte volden i Kongo, hvor hardt konfliktene rammer sivile og hvordan lokalsamfunn bryter sammen når voldtekt brukes som våpen i krig. Dr. Mukwege var klar på at dette har nær forbindelse med politiske maktkamper der kontroll over landets naturressurser også spiller en stor rolle.

Det som skjer i Kongo har stor betydning for hele Great Lakes-regionen både når det gjelder mennesker og ressurser. Norge er en stor aktør og gir både humanitær bistand og miljøbistand til landet. Vi ser at det er viktig å styrke integrasjon mellom humanitær­ assistanse og utvikling. Til sammen bevilget Norge 238 millioner kroner til humanitær og miljøbistand i Kongo i 2017. På grunn av den lang-
varige krigen, generelt vanstyre og manglende utvikling er donorene generelt skeptiske til Kongo, og det mangler mye midler til respons­ for kritiske områder. For eksempel er kun syv prosent av budsjettet FN beregner som nødvendig for beskyttelse av befolkningen dekket.

Svak tilstedeværelse. 

Mens Norge er med og støtter økonomisk har vi ingen ambassade i landet, og dermed svak tilstede-
værelse. Dette svekker våre muligheter­ for å følge med på den aktuelle situasjonen i landet, involvering på politisk nivå – og dermed muligheten for riktig tilpasning av både kortsiktig og langsiktig påvirkning. En ambassade vil kunne gjøre Norge til en mer aktiv pådriver i det sårt tiltrengte fredsarbeidet som er en kontinuerlig prosess.

Kongo har også signert Safe School-erklæringen, som innebærer at skoler skal beskyttes i konflikt slik at barn fortsatt skal få tilgang på utdanning selv om de lever i et område med konflikt. Fredsprisen har åpnet nye muligheter for å bringe dette arbeidet­ videre i Kongo. I en slik prosess er en ­tilstedeværende ambassade helt avgjørende for å kunne følge den komplekse konteksten enda tettere.

Vi tenker at dette er ekstra viktig nå som Norge er i fred med å posisjonere seg som kandidat til Sikkerhetsrådet fra 2021. Norges stiller sterkt med sin støtte til fredsbygging og regnskogsbevaring, men dette er en rolle som må styrkes, og arbeidet med Kongo er en krevende men kan være en viktig del av dette arbeidet.

Utsatt valg. 

Kongo har en lang historie med et sterkt og aktivt sivilsamfunn. Det er avgjørende at de får støtte i den nåværende konteksten hvor handlingsrommet begrenses parallelt med spenningen rundt valget av ny president. Valget var planlagt til 23. desember i år, men er nå utsatt. Vi er bekymret for innskrenket ytringsrom for sivilt samfunn i Kongo der forfølgelse av det som oppfattes som kritiske røster er svært utbredt. Vi oppfordrer UD til å støtte norske organisasjoner som har etablert samarbeid med sivilt samfunnsorganisasjoner lokalt, slik at disse uansett utfall av valget kan fortsette sitt arbeid med lokale aktører og styrkingen av sivile og sosiale rettigheter.

For å løfte disse sakene i Kongo trenger Norge tilstedeværelse. Derfor bør KrF, som 19. desember bestemte seg for å gå i regjeringsforhandlinger, gå inn for en ambassade i Kongo under forhandlingene og sikre en viktig tilstedeværelse og oppfølging av samarbeidet med Kongo.

Bidragsytere:

Øyvind Eggen, Regnskogfondet
Anne Pedersen, Redd Barna
Lisa Sivertsen, Kirkens Nødhjelp
Fred Håberg, JOIN good forces
Kristine Hovland, Kvekerhjelp
Sebastien Fornerod, CARE
Marta R. Skretteberg, Caritas
Terje Aadne, Det Norske 
Baptistsamfunn
Erhard Hermansen, Norges 
Kristne Råd
Honoratte Muhanzi Kashale, 
Bibi Amka