Prøver det etiopiske militæret å destabilisere Etiopia?

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som ble drept på begge sider, men vitner sier over hundre mennesker er drept, mange såret, hus har blitt bombet, forretningslokaler brent ned og tusenvis drevet på flukt.  Mye tyder på at lokalbefolkningen blir brukt som brikker i et større politisk spill.

Konflikten mellom den somaliske klanen Garri og oromiske folkegruppen Boorana i grensebyen Moyale, sør i Etiopia, har pågått i mange år. Begge folkegrupper hevder eierskap til byen. Men man har aldri tidligere sett slike krigslignende tilstander som man har vært vitne til de siste dagene.

Så hva er annerledes denne gangen? For det første ser vi nå i større grad ensidige angrep på den oromiske sivilbefolkningen. Det er dessuten tydelige indikasjoner på at disse angrepene skjer med støtte fra regionledelsen i Ogaden, og med hjelp fra etniske somaliere i Kenya og Somalia.

Utbrudd av vold mellom oromiske og somaliske grupper har eskalert siden Abiy Ahmed ble statsminister i april - Den første Oromo i Etiopias moderne historie.

Det kan være at somalier anser oromobefolkningens økende makt i Etiopia som en trussel mot drømmen om å etablere et Stor Somalia på Afrikas Horn.

For det andre ser vi for første gang at de somaliske opprørerne får støtte fra militæret.

Den type våpen som har blitt brukt de siste dagene, er ikke vanlige håndvåpen, men tungt artilleri. Det er også observert militære helikoptre som deltar i angrepene på sivilbefolkningen.

De siste månedene har verden gledet seg over nyhetene om en vellykket fredsprosess mellom Etiopia og Eritrea. Den nye statsministeren gjennomfører demokratiseringsreformer i høyt tempo og optimismen er stor blant alle folkegrupper i landet. Samtidig er det mye som tyder på at militæret, ledet av generaler fra den forrige statsministerens folkegruppe Tigrey, er redde for å miste makt og innflytelse. Særlig i dette grenseområdet, er generalene kjent for å tjene gode penger på smugling og korrupsjon. De har derfor mye å tape på fredeligere tider i landet. Man kan derfor spørre seg om militæret bevisst prøver å nøre opp under konflikter og sammenstøt for å destabilisere det nye styret.

Det nye, demokratiske, styret i Etiopia trenger verdenssamfunnets oppmerksomhet og støtte i tiden fremover, for at den positive utviklingen skal kunne fortsette.