Karl Øyvind Jordell

157

Fariseerisk om ferniss – en jule-polemikk

I år blir julaftensgudstjenestene spesielle, for følgende sjarmerende utsagn fra FBB vil klinge for mitt indre øre når folkekirkens medlemmer synger den avsluttende ‘Deilig er jorden’: Den norske kirke «… blir til en ferniss av religiøsitet som smøres tynt ut over det livssynsmessige mangfold blant dens medlemmer».

Publisert: 23. des 2018

På bitte-lille julaften har jeg hatt den tvilsomme fornøyelse å lese «Utdrag av enstemmig høringsuttalelse fra sentralstyret i For Bibel og Bekjennelse (FBB) om forslag for ny kirkeordning for Den norske kirke», skrevet av Knut Alfsvåg, formann i FBB og Boe Johannes Hermansen, daglig leder i FBB. Hvis vokterne av Verdidebatt ikke har tatt juleferie, får de som leser Verdidebatt, lese dette på lille julaften. At det blir trykket på selveste julaften, er nok for mye å håpe på.

Ett av FBBs temaer vil jeg måtte befatte meg mye med fram til kirkevalget: «Det er betydelig spenning mellom det som sies i paragraf 1 om kirken som et bekjennende fellesskap og det som sies i paragraf 3 om dåpen som eneste medlemskriterium. Ifølge de bekjennelsesskrifter det vises til i paragraf 1, er det dåp og trosbekjennelse som er grunnlaget for den kristne kirke.» Dette oppfatter jeg som et innspill for å begrense stemmeretten i kirken, og jeg vil være interessert i hvordan man vil operasjonalisere kriteriet ‘trosbekjennelse’. Skal den fremsies forut for at man legger stemmen i urnen?

Er det i så fall nok med den apostoliske, eller må vi også fremsi Confessio Augustana? Selv ville jeg avstå fra å stemme dersom jeg i fullt alvor måtte fremsi følgende – vi har nemlig litt famlende dåpspraksis i slekta: «Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse … .  De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp». Det er heftig nok i seg selv, og dempes ikke av følgende: «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker … skal han fordømme til å pines uten ende.»

Kravet om trosbekjennelse får vi komme tilbake til. Kanskje biskopene fram mot neste kirkemøte kunne redigere litt, hvis det er flere enn jeg som synes dette blir i heftigste laget?

Men dette må vente til over jul. For nå forbereder jeg meg til ett av årets høydepunkt, som er å være kirkevert ved tre julaftensgudstjenester i Østerås kirke. Det innebærer bl a å finne best mulige plasser til de med stokk og barnebarn som kommer lovlig sent, og å passe på sovende barn i barnevogner i vestibylen; urolige mødre blir beroliget når jeg kan fortelle dem at jeg er professor i pedagogikk; i Bærum stilles det høye faglige krav i alle sammenhenger. Ved en anledning måtte jeg passe en hamster; jeg nådde ikke fram med min teologiske argumentasjon om at de bare kunne ta den med inn i kirken, ettersom den begivenhet de skulle delta i feiringen av, etter syngende ble bivånet av okser og asen.

I år blir gudstjenestene spesielle, for følgende sjarmerende utsagn fra FBB vil klinge for mitt indre øre når folkekirkens medlemmer synger den avsluttende ‘Deilig er jorden’: Den norske kirke «… blir til en ferniss av religiøsitet som smøres tynt ut over det livssynsmessige mangfold blant dens medlemmer». Jeg skjønner kanskje ikke helt hva man mener, men fornemmer at man har gledet seg så sterkt over formuleringen ‘ferniss av religiøsitet’ at man bare måtte få den med.

Ferniss er i utgangspunktet en gjennomsiktig beskyttelseshinne over bl a malerier, men slik ordet er brukt av FBB er det beslektet med «(oftest tiltalende) fremtreden som skjuler eller tilslører det som er innenfor» (sakset fra noe som heter ‘Wiktionary’). Ferniss er dermed nært forbundet med falskhet.

Anvendt på julaften, herunder de kirkemedlemmer som stort sett begrenser seg til julaftensgudstjenestene, synes meningen å kunne være at disse gudstjenestene, som del av kirkens virksomhet, er en tynn falsk hinne av religiøsitet som skjuler eller tilslører medlemmenes egentlige oppfatninger. Disse oppfatningene er mangfoldige, og ofte ikke i samsvar med bekjennelsen. I forlengelsen hevdes det at «… de som faktisk har en trosbekjennelse og ønsker å ta den på alvor, ganske naturlig vil søke til andre sammenhenger.»

Jeg er altså pedagog, og ikke teolog, men jeg da mellomfag, endog fra Menighetsfakultetet. Det mest pregnante teologiske uttrykk jeg kan finne om FBBs utsagn om ferniss, er fariseerisk. Utsagnet representerer en opphøyethet og selvtillit som innebærer at man mener man kan se kirkemedlemmenes sanne (van)tro. Verre: utsagnet kan støte mennesker bort fra barnet i krybben.

I stedet for å fremme slike utsagn, burde foreningen For bibel og bekjennelse lese mer i Bibelen, og overveie meditasjon over følgende, fra Salme 44:22b; det er Gud (og ikke FBB) «… som kjenner hjertets skjulte tanker», og over 1. Tim 3:16 «Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.»

Hvis FBB, etter meditasjonen, vil tiltre denne siste bekjennelsen, bør de bli i kirken. Hvis ikke, finner jeg det «… ganske naturlig [at de] vil søke til andre sammenhenger».

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere