Verdidebatt

Felles løft for dem med dårlig råd

Skal vi skape en bedre oppvekst for barn i lavinntektsfamilier, trenger vi nye løsninger og nye typer samarbeid mellom frivilligheten, næringslivet og det offentlige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Derfor inviterer regjeringen næringslivet, sosiale entreprenører og frivillige­ organisasjoner til sam-
arbeid for dem som lever i vedvarende lavinntekt.­

Det er et felles samfunnsansvar å sørge for at alle får en god oppvekst uansett hvor de kommer fra. Å leve i en familie med vedvarende lavinntekt kan være veldig sårt for et barn, og julen er for mange den mest sårbare tiden i løpet av et år. Å komme tilbake på skolen i januar og måtte fortelle om en jul uten gaver og god mat er vanskelig.

På tide å tenke nytt. 

Over 100.000 barn i Norge i dag vokser opp i familier­ med lav inntekt, og antallet har vært økende siden 2001. Hoved-
årsaken er høyere innvandring til Norge. I overkant av 50 prosent av disse barna lever i familier med innvandrerbakgrunn og her er det ofte kun en av foreldrene som har inntekts-
givende arbeid. Det er bekymringsfullt at antallet barn i lavinntekts-
familier øker, til tross at vi de siste årene har satset betydelig for å motvirke dette.

Vi må løfte frem nye ideer og nye samarbeidsformer. Flere samfunnsaktører må inviteres med for å sikre muligheter, inkludering og trygghet for disse barna. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Arbeidet for å inkludere barn i familier med stram økonomi er en oppgave som staten og kommunene ikke kan gjøre alene.

Næringslivet vil bidra. 

Vi vet at nær-
ingslivet og frivilligheten selv ønsker å bidra. Det ser vi rundt om i hele landet. Mange bedrifter engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt. Mange ønsker å vise samfunnsansvar, og bidrar i partnerskap med sosiale entreprenører. Det skal vi være stolte av. Sammen med frivillig innsats ligger det potensielle­ ressurser vi må synliggjøre og løfte opp.

Vi skal derfor sette dette inn i system slik at enda flere blir med. Det gjør vi gjennom en ny samarbeidsstrategi. Det betyr at vi skal få et tettere og mer systematisert samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og frivilligheten, blant annet gjennom økt bruk av sosiale entreprenører. Vi ønsker å bidra til at det utvikles nye arbeidsmetoder og modeller for å få til et felles løft med lokal forankring. Et eksempel er TimeKred som stimulerer til frivillig innsats og deltakelse der det trengs for både foreldre og barn. I retur får deltakere tilgang til sosiale aktiviteter og opplevelser.

Det gjøres mye for å motvirke fattigdom. Vi har hatt en tredobling av Nasjonal­ tilskuddsordning for inkludering­ av barn i lavinntektsfamilier, og vi har Fritidserklæringen som skal bidra til at alle barn får mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet.

Kommer i jobb. 

Det viktigste vi kan gjøre for å løfte flere familier ut av vedvarende lavinntekt på sikt, er at foreldrene kommer i jobb. Gjennom integreringsstrategien skal vi fra statlig hold se på hvordan vi særlig kan få innvandrermammaene i jobb. Men vi må også gjøre det vi kan for disse barna her og nå. Når vi ser at økte bevilgninger fra staten alene ikke hjelper, så må vi tenke nytt slik at alle barn i Norge får like muligheter.

Linda Hofstad Helleland (H)

Barne- og likestillingsminister

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt