Nyleg gjekk kreftsjukdom til topps på den lite hyggelege lista over dødsårsaker i Noreg. I fjor døydde for første gong fleire nordmenn av kreft enn av hjarte- og karsjukdommar, ifølgje tal frå Folkehelseinstituttet. Det såkalla Dødsårsaksregisteret går attende til 1951.
Listeplasseringa er i hovudsak eit resultat av at færre døyr av hjarte- og karsjukdommar enn tidlegare. Likevel er kreft ein sjukdom som mange er redde for å få, som mange får, og som også kan ramme blindt. Ofte kan det gå relativt kort tid frå diagnose til dødsfall. I går kom meldinga om at forfattaren Klaus Hagerup er død av kreft, han hadde visst om sjukdommen i litt over eit år. Nyleg var det ein annan forfattar, Vera Micaelsen, som døydde av kreftsjukdom. Ho blei først kvitt livmorshalskreften etter strålebehandling, før kreften kom tilbake igjen i fjor.
Forskarar over heile verda jobbar med å løyse kreftgåta og finne nye måtar å kurere kreft på. I år gjekk nobelprisen i medisin til James P. Allison og Tasuku Honjo, for arbeidet deira med kreftbehandling gjennom immunterapi. Dette er ein nokså ny metode som nyttar immunforsvaret i kroppen til å ta livet av kreftceller. I tidsskriftet Science blei immunterapi for fem år sidan kalla for årets gjennombrot.
Immunterapi er ikkje berre eit godt alternativ ved sidan av stråling, cellegift og kirurgi, men ein regelrett revolusjon innan kreftbehandlinga. Å kutte dei andre behandlingsformene er likevel ikkje aktuelt på noverande tidspunkt – best resultat gir gjerne ein kombinasjon av dei ulike metodane.
Å få ein kreftdiagnose er for mange nært knytt til å få grunnen riven bort under føtene. Blandinga av håp og nye nedslåande resultat kan vere tung å bere. I vår tid har vi likevel ein fordel i at det er lettare å snakke om døden enn før. Noregs kanskje mest kjente kreftpasient, no avdøde Per Fugelli, har gjort sitt for å bidra til det.
Dei som har gjort endå meir enn Fugelli, er Kreftforeningen, som fyller 80 år i år. I kveld feirar dei jubileet med ei direktesendt TV-sending frå Akershus Festning. Kreftforeningen jobbar både for framskritt i kreftbehandlinga og for at kvar enkelt pasient skal kjenne seg sett. Begge deler er like viktig. Vi ønskjer Kreftforeningen lykke til med arbeidet vidare.