Torrey Seland

1

Jule-sangen som erobret verden

«Stille Nacht» levde lenge en anonym tilværelse. Nå synges den jorden rundt.

Publisert: 21. des 2018

I år, på selveste julaften, er det 200 år siden den østerrikske sangen «Stille Nacht, Heilige Nacht» ble til. Denne sangen, som jo er forløperen til vår egen kjente julesang «Glade Jul», er nå oversatt til mer enn 300 språk og dialekter, og synges jorden rundt. I Østerrike har en allerede feiret denne begivenheten i lang tid, og det topper seg nå i tiden fram til julaften.

Hull i blåsebelgen. 

Sangen ble urframført julaften 1818 i St. Nikolas kirken i den lille landsbyen Oberndorf, noen få kilometer utenfor Salzburg. Mange kjenner historien om at orgelet skulle ha brutt sammen fordi noen mus hadde laget hull i blåsebelgen. Nå tror en ikke lenger på dette, noen mener endog at det ikke var noe orgel i kirken på denne tiden.

Men resten av historien står seg fortsatt: Presten Joseph Mohr (1792-1846) skal ha kommet til organisten Franz Xaver Gruber (1787-1863) på julaften og bedt ham om å lage en melodi til et dikt han hadde skrevet. Tidligere trodde en at Mohr hadde skrevet diktet samme dag, eller i hvert fall i denne julen. Men så sent som i 1996 ble det funnet et manuskript fra cirka 1820 i museet i Salzburg, skrevet av Mohr selv, hvor han hevder at diktet ble til i 1816. Da var Mohr hjelpeprest i Mariapfarr, cirka 12 mil sør for Oberndorf, en liten landsby i et hardført landskap 1100 meter over havet.

Foran julekrybben. 

Men Gruber laget da sin nå så kjente melodi i 1818, og sammen framførte de sangen om kvelden i kirken; Mohr skal ha spilt gitar og sunget duett med organisten: 6 vers. Stille, nesten i en lullaby-stil, ble sangen framført foran julekrybben i kirken. Og slik synges den fortsatt i Østerrike.

Det har etter hvert blitt forsket mye både på sangens opphav og dens videre historie. I 1972 ble det stiftet en egen liten organisasjon, Stille Nacht Gesellschaft, som ser det som sin oppgave å spre kunnskap om sangens tilblivelse og innhold, og å være med å markere de ulike begivenheter i sangens historie. Siden 1980 har de utgitt et eget blad, Blätter der Stille Nacht Gesellschaft. Og de har holdt konferanser, utgitt bøker og artikler, utgitt CD-innspillinger, med mer.

Immaterielle kulturarver. 

De har også vært en drivende kraft i å etablere et Stille Nacht-senter i Oberndorf, sentrert rundt et Stille Nacht Minnekapell som ble innviet der i 1937. Siden 2004 har de utgitt sine egne frimerker og Postverket har et eget postkontor i Oberndorf som bare er åpent i adventstiden, hvor filatelister og andre interesserte kan få kjøpt frimerker og stemplet sine brev med spesielle «Stille Nacht»-stempler. I 2011 oppnådde selskapet at UNESCO inkluderte sangen i sin oversikt over immaterielle kulturarver.

Det gikk en tid før sangen ble kjent utover Oberndorf. Dette er nok ikke bare begrunnet i datidens dårlige kommunikasjonsforhold, men det ser ut til at Mohr og Gruber ikke selv så denne opptredenen på julaften i en liten kirke i en liten landsby som noen stor begivenhet. Det ble en orgelbygger fra Tyrol, Carl Mauracher, som noen år senere fikk se sangen i Oberndorf og som brakte den med seg hjem. Han bodde i Zillertal i Tyrol, og da var det gjort. Sangen ble adoptert av flere sangergrupper der og de brakte den videre ut i verden.

Kjent som Tyrolersang. 

En gruppe som het Strasser-søsknene skal ha brakt den til Tyskland, hvor den for første gang ble trykt i et lite sanghefte i 1833. I 1839 brakte en annen sangerfamilie fra Tyrol, Rainer-familien, sangen over til USA hvor de reiste på turne i flere år. Lenge var sangen anonym, den ble rett og slett presentert som en tyrolersang. Men i 1854 tallet rettet hoffet til Kong Friedrich Wilhelm av Preussen en henvendelse til Salzburg med forespørsel om sangens bakgrunn, og Franz X. Gruber kunne da gi en redegjørelse for hvordan den var blitt til. Men sangen levde lenge videre sett og slett som en anonym tyrolersang.

Vi vet ikke mye om Joseph Mohr og Franz Gruber noen gang fikk høre om hvor kjent og elsket denne sangen etter hvert ble. Mohr flyttet fra sted til sted, og var prest på minst 12 ulike steder, og døde i 1848 - 56 år gammel, som en lutfattig prest i Wagrain; Gruber hadde større suksess i sitt liv og komponerte senere mange melodier og musikkstykker. Han døde i Hallein i 1863 hvor han hadde virket de siste 28 år av sitt liv.

Til Danmark/Norge. 

1 1850 gav Bernhard Severin Ingemann (1789-1862), en dansk forfatter poet og lektor i dansk språk og litteratur, ut en tekst som vi har lært å kjenne som «Glade Jul, Hellige jul». Allerede i 1851 ble denne, med noen få endringer, trykt i en norsk skolesangbok, men det var først i 1926 at den ble tatt med i salmeboken for Den norske kirke.

Ingemanns tekst er nok mer en gjendiktning enn en oversettelse av «Stille Nacht». Derimot fikk vi i 1991 en tekst av Erik Hillestad som ligger mye nærmere den østerrikske originalen: «Stille natt – Hellige natt» (Norsk Salmebok nr. 43). Særlig er dette tydelig i første vers, men de andre er mer frie. De er likevel nærmere originalteksten enn Ingemanns versjon.

I år, 200 år etter at den ble sunget for aller første gang i Oberndorf i Østerrike, er det altså grunn til å ta fram denne sangen igjen også i Norge, og slik ta del i 200-årsjubileet for verdens mest kjente jule-
sang!

Stille Nacht! Heil’ge Nacht!

Alles schläft; einsam wacht

Nur das traute heilige Paar.

Holder Knab‘ im lockigen Haar.

/:Schlafe in himmlischer Ruh!:/

Stille Natt, hellige Natt.

Alt har søvn og mørke tatt.

Trofast våker de hellige to.

Varsomt vogger de barnet til ro.

/:Jorden tar himlen i favn.:/

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
15 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere