Kristen seksualmoral i dag

Vårt Land hadde lørdag 15. desember en hovedsak om «Verd å vente på»-­kampanjen.

Jeg sitter igjen med mange spørsmål. Totalbildet oppleves som en undergraving av det normale kristne synet på seksuallivets plass ved å slakte et velment initiativ for å holde oppe en moralsk standard i et sex-liberalistisk samfunn.

Ingen moralsk kompetanse. 

Det brukes sekulær argumentasjon og ­hentes inn sekulære synspunkter.­ ­Psykolog Peder Kjøs kommer i og for seg hederlig ut av det i rollen som ­autoritet. Men psykologer besitter ikke spesiell moralsk kompetanse. ­Mental helse er for det meste en ­konsekvens av det miljøet man vokser opp i. ­Minoritetsstress er et kjent problem og kristne merker nok det. At mange ikke holdt sine sex-løfter kan si noe om hvor sterkt storsamfunnets trykk er. Er løsningen alltid å tilpasse seg fler-
tallet?

De små historiene som beskrives er ganske betegnende. De har alle til ­felles at sex-debuten førte til brudd i ­relasjonen. Det er ingen tilfeldighet. Kjøs har rett: Seksuallivet er ­komplisert! Sex påvirker hvordan nære ­relasjoner ­dannes, bygges og vedlike-
­holdes.

Dypere vanskeligheter. 

Å ­fjerne rammene rundt seksuallivet slik sterke krefter har arbeidet for i lang tid har nok fjernet en del stressfaktorer, men har skapt uendelig mange flere og ­dypere vanskeligheter. Jeg ser i mitt arbeid daglig relasjonsskadde mennesker som konsekvens av andres utøvelse av sin frihet og begjær.

Hva er kristen seksualmoral i dag og hva er kjernen i den? Det er vanskelig å forstå hvor teologen fra teologisk fakultet egentlig vil når hun påstår at kristen seksualmoral må endres fordi den angivelig var konstruert for giftealder på 13 år og levealder på 31 år (slike gjennomsnittstall er for øvrig påvirket av høy spedbarnsdødelighet).

Hva er egentlig alternativene til ekte­skap som den rette rammen for samleie? Det forblir diffust. Når det omtrent samtidig av andre i medieverdenen påstås at «monogami er umoralsk» (filosof Ole Martin Moen i Dagbladet), blir det viktig å være tydeligere på i hvilken retning man ønsker å påvirke.

Overfladisk forkynnelse. 

Det er en av kirkens største unnlatelsessynder at den har vært altfor lite opptatt av sex, og det som har vært forkynt har vært overfladisk.

Kan dagens praksis med gifte­alder langt oppi 30-årene være vel så ­skadelig på sikt? Kan det være vår måte å innrette vårt samfunn på som er ­skadelig og som trenger analyse og kritikk, ikke primært individuell ­seksualmoral?

Artikkelen etterlater seg en rekke tanker som hadde fortjent opp­følgere. Kommer de? Tør Vårt Land å stille de ubehagelige spørsmål knyttet til ­dagens sex-kultur?

Det er verd å vente på!