Lavthengende frukt

Skal man oppsummere året som snart er omme, er det særlig ett ord som synes å komme tilbake igjen og igjen: krenket.

På den ene siden har vi dem som lett lar seg krenke av sanger, ord, klær, bygninger, bøker, malerier eller annet. På den andre siden har vi dem som til stadighet skal påpeke hvor lettkrenkede den første gruppa er.

Lenge har det vært lett å ha sympati med den siste gruppa. For det er unektelig noe irriterende over en offentlighet som er så hårsår at man må liste seg rundt på sokkelesten av frykt for å si noe som kan tolkes i verste mening. Men er ikke den store fortellingen om hvor lettkrenkede vi alle er blitt noe overdrevet?

Martin Årseth demonstrerte dette godt på Twitter for noen dager siden. Under teksten «No trur eg NRK treng å få seg ein liten pause», viste han fire av NRKs nettsaker de seneste månedene: «Etterlyser bedre retorikk fra julenissen», «Stavanger-professor: – Alt maset om hvit jul diskriminerer barn fra Vestlandet», «Veganer mener barnesanger lærer barn å utnytte dyr» og «Reagerer på bruken av krigshistorie for å selge makrell i tomat».

Disse fire sakene følger samme formel: De tar utgangspunkt i en sær påstand om et folkekjært fenomen. Og så gjør de det til en nasjonal nyhetssak at en person kommer med denne litt sære påstanden.

Når NRK lager en nyhetssak av dette, er det ikke fordi det er en del av samfunnsoppdraget. Det er fordi det er en klikkvinner, som skaper opphisselse blant alle oss som tenker at «nå må folk slutte å bli så innmari krenka». For det er faktisk ikke en nyhet at én blant fem millioner innbyggere i Norge sier noe litt rart. Selv ikke om han eller hun er professor eller førsteamanuensis.

Derfor er det på tide at de som fyrer seg opp over andres lettkrenkethet, heller snur seg og ser i en ­annen retning. Virkeligheten er i det store og hele som før – selv om debattspaltene kan gi et annet inntrykk.

Samtidig må mediene la disse lavthengende ­meningsfruktene henge, slik at de kan falle av og råtne for seg selv. I stedet for å bruke dem til å gjødsle destruktive debatter som ikke fører til noe som helst.