Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Hvem skal ut?

Espen Ottosen og jeg er uenige. Det må vi enten kunne leve med, eller definere hverandre ut.

Publisert: 19. des 2018

Som etterspill til min kommentar «De som vokter hyrden» spør Espen Ottosen i onsdagens avis om det finnes noen grenser for kirkelig uenighet. Det synes han det gjør. Og ja, det synes jeg også. Imidlertid er det verken han eller jeg som har til oppgave å finne grensen, og jeg er glad jeg slipper både grensedragning og sanksjonering.

Løpende uenighet. Men mer spesifikt er spørsmålet om Den norske kirke kan tåle uenighet om fortapelsen. Svaret er vel allerede gitt, i og med at vi siden 50-tallet har hatt en åpen og løpende uenighet om hvorvidt det finnes et helvete. Det har ikke vært lystig, men det ser ut til at vi tåler det.

Det er ikke forpliktelsen på Bibelen som er stridspunktet, slik Ottosen skriver, men hva man henter ut av tekstene. Og siden han spør direkte – domsscenen i slutten av Matteus 25 tilsier at den som hjelper andre blir frelst. I teksten om brudepikene, derimot, nekter de forstandige å hjelpe – frelst blir de okke som. Om ikke annet bør disse tekstene, som står i samme kapittel, fortelle oss noe om at en- tydige modeller ikke er bibelsk. Det er dette som er å tolke tekster i lys av hverandre, slik Ottosen tar til orde for.

Ottosen synes alle bør være enige , fordi Luther mente at Bibelen er entydig (det siste kan vi i og for seg også diskutere). Mitt utgangspunkt er et annet: Faktum er at den bevegelsen Luther satte i gang har resultert i stor uenighet om hva Bibelen sier. Jeg observerer denne realiteten og prøver å tenke teologisk og maktkritisk om den.

Tolkningsmangfold er nødvendig. Når Ottosen forteller oss hva som er den rette tolkning og jeg er uenig, kan jeg velge å anerkjenne uenigheten som legitim, eller definere Ottosen ut. Jeg mener at en åpen holdning til tolkningsmangfold er nødvendig for at både Ottosen og jeg kan bli utfordret og for at det skal finnes rom for oss begge i det samme huset. Hvis det ikke er slik, må en av oss ut. Jeg er glad for at vi begge får bli, og jeg er glad for at vi har kirkelige ledere som ikke presser sitt syn gjennom i hele kirka.

Så er jeg forøvrig enig i at Den norske kirke ikke alltid finner fram til de riktige enighetspunktene – og heller ikke de riktige debattene. CAs status i lærespørsmål er et lysende eksempel på en debatt den så langt ikke har valgt å reise. Det er snart på tide.


Publisert i Vårt Land 20.12.18

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere