Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Uenighetens grense

Der det er kristne, vil det også være uenighet. Like fullt er det neppe mulig for et kirkesamfunn å ha uenighet om alle spørsmål. Iblant tenker jeg at Den norske kirke står sammen om feil temaer.

Publisert: 19. des 2018 / 1200 visninger.

Den norske kirke synes å tale med én stemme når temaet er klima. Både i 2013 og i 2017 var kirken offisielt en del av Klimavalgalliansen som kom med anbefalinger til velgere som ville gjøre et «klimavalg». Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet kom dårligst ut fordi disse ikke vil «føre en politikk med mål om å bremse norsk oljeutvinning».

Med andre ord nøyer ikke kirken seg med å påpeke ansvaret vårt for skaperverket. Nei, den tar både eksplisitt stilling til Parisavtalen og til norske partiers programpunkter for klimapolitikk. Det paradoksale er kirken er langt mindre enig med seg selv i viktige teologiske temaer.

LES OGSÅ: – Kirken har et enormt klimaansvar

Stygg lignelse. 

I slutten av november brukte presten Vibeke Bergsjø Aas Jesu lignelse om brudepikene til å fastslå at Gud vil frelse alle mennesker på den siste dag. I en kommentar på Facebook kalte presten lignelsen for stygg.

Jeg kan forstå ubehaget i møte med ­Bibelens mange tekster om fortapelse. Temaet krever varsomhet – og mange nyanser. Samtidig er det ingen tvil om hva som er luthersk lære. Den augsburske bekjennelse (CA), som Den norske kirke har som grunnlag, sier om Jesu gjenkomst: «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende».

Det sier seg selv at påstanden om at alle vil bli frelst ikke bare er en kreativ fortolkning av CA, men en avvisning av denne.

Den rette tolkning. 

Likevel valgte kommentator Åste Dokka i Vårt Land å forsvare presten i sin kommentar 6. desember. Prestens bibeltolkning «var ny for meg, men i god harmoni med påfølgende passasjer i Matteus-evangeliet», skrev Dokka.

Jeg har de siste dagene nøye lest alt som står i Matteusevangeliet etter lignelsen og aner likevel ikke hvilke tekster Dokka sikter til. Det virker også usannsynlig at Jesu budskap er at alle blir frelst når fem brudepiker i lignelsen får beskjeden «Jeg kjenner dere ikke!». Dessuten slutter lignelsen slik: «Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen».

I Dokkas forsvar for presten møter vi positive ord om teologisk uenighet. Hun henviser til Luther som «tok et oppgjør med kirkas makt til å bestemme den rette tolkning» av Bibelen. Det betyr at Bibelen er satt i frihet, skriver Dokka, siden enhver lesekyndig kan «si seg opp en mening» om teologiske spørsmål. Konklusjonen blir:

«Dette er en styrke ved den lutherske kirke: Fordi det er Bibelen som har autoriteten, kan mange ulike fortolkninger oppstå (…) Paradoksalt nok relativiseres dermed autoriteten fordi Bibelen beviselig produserer utrolig varierte lesninger».

LES OGSÅ: De som vokter hyrden

Teologisk pluralisme. 

Selv tenker jeg helt ulikt Åste Dokka om teologisk pluralisme. Mens hun er positiv til ulike ­bibeltolkninger, mener jeg at protestantisk kristendom står overfor en rammende innvending: Hvordan kan kristne bygge sin tro på Bibelen hvis vi forstår den helt ulikt?

Ja, problemet stikker egentlig enda ­dypere. For mange i Den norske kirke er skeptiske til at Bibelen skal avgjøre vår teologi siden den har mye problematisk innhold.

Jeg tviler på at Dokka mener at uenigheten kan være total i Den norske kirke. Samtidig virker det ikke som om prester verken skal forpliktes på Bibelen eller på bekjennelsen. Så hvor går grensen for teologisk uenighet?

Bibelens klarhet. 

Luther mente at teologisk kaos kunne unngås fordi Bibelen er klar. Dette avviser imidlertid Dokka. Isteden tenker hun omtrent som katolske teologer på Luthers tid. Disse hevdet at Bibelen kunne fortolkes på ulike måter og at kirken derfor måtte avgjøre riktig tolkning.

Nå avviser jeg ikke at bibeltolkning iblant er vanskelig. Samtidig tror jeg mye løses hvis vi ser på Bibelen som en enhet der tekstene må tolkes i lys av hverandre. De lutherske bekjennelsesskriftene må slik sett forstås som en oppsummering av hva Bibelen tydelig sier. Ideen var at de dermed fastslo uenighetens grense i en luthersk kirke.

I dag ser det derimot ut til at bekjennelsesskriftene har lavere status i Den norske kirke enn Parisavtalen. Det er forunderlig.

LES OGSÅ: Historie som berører

16 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 48 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 47 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 20 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 403 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 365 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 825 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 773 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82143 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35537 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28865 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22494 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21983 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 47 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 20 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 365 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3037 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 362 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 48 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 47 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 20 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 403 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 365 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 825 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 773 visninger
Les flere