Verdidebatt

Et barn er dødt i Betlehem

Det er advent. Vi er opptatt med handling, åpning av pakkekalender, julebord og baking av sju slag. Grunnen til at vi faktisk feirer jul har en tendens til å drukne litt i kjøpefesten her hjemme. Og hvordan det står til i landet der det hele startet, det hører vi lite om.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne sommeren dro en delegasjon fra Norges kristelige studentforbund på studietur til Palestina, hvor vi ble kjent med kristne palestinske ungdommer. Flere av de vi møtte er reelt bekymret for at Midtøsten tømmes for kristne som følge av situasjonen. Historiene de forteller om diskrimineringen de opplever, alle hindringer i hverdagen for et normalt liv, og frykten for eget eller venner og slektningers liv som de konstant lever med er hjerteskjærende. Det som imidlertid er mest oppsiktsvekkende er hvordan disse livsvilkårene har blitt helt normale for dem. Først når de ser hvordan vi reagerer på det vi ser, hører og opplever, brister det for dem – da minnes de om at måten palestinere behandles på faktisk ikke er akseptabel.

The holy land ain't so holy. Dette er et av mange dype budskap som står skrevet på separasjonsmuren mellom Israel og de palestinske områdene, utenfor Betlehem. Muren ble erklært ulovlig av FNs internasjonale domstol i 2004, men byggingen av har bare fortsatt. Den isolerer nesten ti prosent av Vestbredden. Den er bare et av mange elementer som gjør palestineres dagligliv vanskelig.

Når palestinere skal bevege seg inn i israelsk-kontrollerte områder må de ha spesielle tillatelser. Og selv om de har tillatelser må de passere utallige checkpoints hvor papirene deres undersøkes nøye. Man kan aldri vite hvor lang tid det tar på passere en checkpoint. Det kan ta et kvarter og det kan ta tre timer. Noen ganger kommer man ikke igjennom i det hele tatt. Det er også ofte en voldsom trengsel i checkpointene. Av og til blir de så overfylte at folk tråkkes i hjel.

Palestinere blir systematisk fratatt land og boliger. De er fratatt tilgang til vannkildene på Vestbredden, og må kjøpe «sitt eget» vann. Andre israelske varer selges til spottpris i palestinske områder for å ta knekken på den palestinske økonomien. Palestinske borgere har ikke grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Israel er det eneste demokratiet som systematisk tillater fengsling av barn. Siden år 2000 har minst 8000 palestinske barn mellom 12 og 17 år blitt arrestert og fengslet av staten Israel. Palestinske barn risikerer ikke bare fengsling, årlig blir mange barn skutt. Bare i 2018 har 54 palestinske barn blitt skutt og drept av israelske soldater på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.

De senere årene har man i flere norske menigheter og organisasjoner markert Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Denne årlige markeringen finner sted etter initiativ fra Kirkenes Verdensråd. I Kirkeuka for fred inviteres man til å bønn, opplysning og til å være pådrivere for rettferdig fred. Det er veldig positivt at stadig flere er med å markere Kirkeuka, men våre palestinske søsken trenger oss hver dag, hele året.

Det palestinske Kairos-dokumentet ble offentliggjort i Betlehem 11. desember 2009. Dokumentet, som på norsk har navnet Sannhetens øyeblikk, er et rop til verdenssamfunnet fra kirkeledere i Palestina, om hvordan menneskene der opplever livet under israelsk okkupasjon. Det er også et vitnesbyrd om deres tro, håp og vilje til å skape rettferdighet og fredelig sameksistens med alle mennesker som bor i Det hellige land. Dokumentet er tydelig i sin kritikk av hvordan det internasjonale samfunn stilltiende har sett på at staten Israel har fastholdt og forsterket sin undertrykkelse av det palestinske folk. De utfordrer spesielt verdens kirker til å vise i ord og handling at de står mot urettferdighet og at de vil arbeide for rettferdig fred i Palestina og Israel. Vi i Norges kristelige studentforbunds Utvalg for Palestina vil oppfordre norske menigheter til å være tydeligere og stå opp i større grad mot den urett som daglig begås mot barn og voksne i Jesu fødeland.

I møte med all verdens elendighet er det lett å føle på maktesløshet, eller å distansere seg fra det som skjer fordi det føles så langt unna. Men vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Vi må våge å bruke stemmen, og ta til motmæle mot urett. For den som tier samtykker. Og vi kan være bevisste forbrukere, og avstå fra å kjøpe varer og tjenester fra selskap som direkte eller indirekte er med å støtte okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen. Forbrukermakt virker.

Advent er en tid for håp. La oss bruke noe av energien vi legger ned i julestria heller til å stå opp mot urett og jobbe for en fredelig jul, både i hjemmet og i Betlehem. Så lenge det er håp, skal vi fortsette å kjempe. Så lenge noen kjemper, er det fortsatt håp.

Denne teksten er skrevet på vegne av Norges kristelige studentforbunds Utvalg for Palestina.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt