Forestill deg hvor kontroversielt det hadde vært dersom et regjeringsparti i Norge hadde såpass nære bånd til en hatblogg, som oppfordret til å ta bilder av tilfeldige norske jøder og argumenterte for å forby jødedommen i Norge, at partiet med nebb og klør kjempet for å tildele denne hatbloggen noen millioner kroner årlig.
Relativt stilltiende
Forestill deg også at dette partiets to koalisjonspartnere, det ene et anstendig og statsbærende høyreparti og det andre sosialliberalt og sentrumsorientert, aksepterte dette relativt stilltiende. Som kjent finner dette sted i Norge i dag, bare vi i tankeeksperimentet bytter ut «jøder» og «jødedommen» med «muslimer» og «islam».
Hatbloggen – for stort mer enn blogging driver ikke statsstøttede Human Rights Service (HRS) med – til Hege Storhaug og Rita Karlsen har i flere år vært en premissleverandør for Frps antimuslimske fløy. Denne fløyens fanebærere er trioen bestående av de forhenværende justisministrene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen, i tillegg til «Disneyland»-kronikøren Christian Tybring-Gjedde, som kanskje også blir oppgradert til statsråd ved neste korsvei ettersom radikale og høyrepopulistiske meninger ikke ser ut til å være et hinder for å bli statsråd i nåværende regjering.
I tykt og tynt
At Frp og Hege Storhaug klekker ut antimuslimske og høyreradikale ideer i lag, mens Storhaugs hatblogg bereder grunnen for Frps ytterfløy, gjør det ikke merkverdig at Frp støtter HRS i tykt og tynt. Det vil si med skattebetalernes penger, noe Frp har besørget i mer enn et tiår. Det overraskende er at Høyre, som skal representere det anstendige, konservative og dannede i offentligheten nesten ikke engang protesterer mot at en fremmedfiendtlig hatblogg som bryter med demokratiske, norske verdier, får slik støtte.
Da HRS oppfordret lesere til å sende inn tilfeldige bilder av muslimer, forsvarte statsminister Erna Solberg statsstøtten til HRS med at «det er demokratiets pris». Man skulle nesten tro at statsministeren med et slikt svar forsøkte å si HRS ikke kan forbys på grunn av ytringsfrihet, men hun forsvarte faktisk at HRS skulle få millioner i statsstøtte i demokratiets navn. Som om det er en demokratisk plikt for Staten å støtte organisasjoner som trakasserer minoriteter, ønsker å redigere religiøse bøker og stenge gudshus. Attpåtil har Hege Storhaug ment at Erna Solberg begikk «kultursvik overfor nasjonen» etter et moskebesøk.
Nesten bisart
Enda mer overraskende enn Høyres panegyrikk overfor Frp i spørsmålet om statsstøtte til HRS, er Venstre-leder Trine Skei Grandes sololøp i Frps ærend. Grande gikk altså på akkord med sin egen stortingsgruppe med Abid Raja i spissen, og gikk med på å reversere det lille, symbolske kuttet på en halv million kroner i støtte til HRS i neste års budsjett.
Venstre, som skulle fungere som korreks og gjøre regjeringen lyseblå, har med andre ord en leder som gikk med på å berolige Frps ytterfløy på bekostning av ikke bare trakasserte minoriteter i Norge, men også Venstres egne politikere som stolt offentliggjorde det opprinnelige kuttet i HRS-støtten. At Trine Skei Grande velger å baksnakke sin profilerte finanspolitiker Abid Raja og ignorere sin samlede stortingsgruppe for å redde stumpene til en hatblogg, er nesten bisart.
Som en inkubator
Det må ikke glemmes at kontroversene rundt HRS langt ifra er av nyere dato. Allerede i 2004 uttrykte de profilerte jentene Kadra, Saynab og Nadia, som kjempet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, at Hege Storhaug misbrukte deres kamp og historier. Amal Aden fulgte noen år etter opp med lignende kritikk av HRS. Dessuten fungerer hatbloggen til HRS som en inkubator for høyreradikale konspirasjonsteorier om Eurabia.
Demokratiets pris bør nettopp være at mennesker og organisasjoner som truer demokratiske, norske verdier finansierer seg selv.