Menneskers rettigheter

«Det er gjerne politiske og religiøse ledere som mest iherdig forsvarer undertrykkelse og overgrep. De beskytter sin makt og sine interesser. Dersom vi godtar at menneskerettighetene ikke gjelder likt i alle kulturer, risikerer vi å styrke urettferdige og undertrykkende maktforhold», skriver menneskerettighetsrådgiver Birgitte Moe Olsen i Stefanusalliansen.

Stefanusalliansen er en av mange organisasjoner som arbeider for å forsvare menneske­rettighetene. I møte med religiøs undertrykkelse, kan de vise til at statene er forpliktet på paragraf 8 i FNs menneskerettighetserklæring. Det gir kampen for religionsfrihet mye større slagkraft.

Vi har nettopp markert at det er 70 år siden FN vedtok denne erklæringen. Historikere sier at det skjedde i et gunstig øyeblikk i historien. Nazistenes ufattelige overgrep mot mennesker hadde skapt en forståelse av at vi måtte stå sammen om det enkelte menneskes verdi, og den kalde krigen hadde ennå ikke splittet verden.

I dag hevdes det at menneskerettighetene feilaktig framstilles som universelle, fordi de ikke støttes av alle, og fordi de har en vestlig opprinnelse. Og det er riktig at menneske­rettighetene slik de er formulert er et produkt av vestlig kulturutvikling, der kristendommen er en vesentlig impuls.

Men menneskerettighetene uttrykker det ønsket om frihet og verdighet som mennesker i alle kulturer kjemper for. De er et umistelig redskap til forsvar mot undertrykkelse av alle slag. Det er derfor vi kan si at de er universelle: Alle mennesker kan påberope seg menneskerettighetene når de trenger dem.

Noen mener det legges for stor vekt på enkelt­mennesket. Det blir for individualistisk, og man overser verdien av fellesskapet, sies det. Dette hensynet er imidlertid ivaretatt med de tilleggene som senere er kommet om sosiale rettigheter og om miljø. I lørdagens Vårt Land gikk filosof Odin Lysåker inn for at miljøet må få en prioritet i menneskerettighetene.

Selvsagt er ikke menneskerettighetene noe verd om vi ødelegger livsgrunnlaget for menneskeheten. Likevel må det enkelte menneskes grunnleggende verdi i kraft av å være menneske stå som menneske­rettighetenes grunnstein.