Tom Holta Heide

3

Kontrastenes jul i Frankrike

Nøyaktig på samme tid som opprørere herjet i Paris, kom det helt motsatte signaler fra den andre siden av Middelhavet.

Publisert: 17. des 2018  /  76 visninger.

Under en sober seremoni i Oran i Algerie, «saligkåret» Pave Frans’ representant 19 katolske ordensmedlemmer, alle ofre for borgerkrigen mellom voldelige islamistiske grupperinger og regjeringsstyrkene i årene 1994-96. De som er mest kjent, i tillegg til biskopen av Oran, er de syv munkene i cistercienserklostret i Tibhirine i Atlasfjellene.

Kjærlighet og fred. 

Hva som nøyaktig skjedde med munkene, er fortsatt uklart - den algeriske hæren har kanskje hatt en finger med i spillet. På seremonien i Oran, som mange på forhånd hadde ansett som en total umulighet, deltok både kristne og muslimer, og hovedmoskeens imam understreket hvor viktig det var at de katolske martyrenes budskap om kjærlighet og fred blir videreført. En nonne påpekte også at det ikke var nok å fokusere på disse 19, men at hele 200.000 mennesker ble drept i det «svarte tiåret». Orans budskap om forsoning, gjensidig forståelse og dialog ble lite omtalt i fransk presse – alt dreide seg, naturlig nok, om det gule opprøret.

Fredstonene fra Oran druknet ikke bare i gulvestopprøret– en drøy uke etter saligkåringen skjøt en mann på 29 år løs på tilfeldige personer mens han gikk oppover gata på julemarkedet i Strasbourg – drepte 3 og skadet 13, alle «vantro» etter det mannen selv skal ha sagt, for å hevne de drepte «brødrene» i Syria. Mannen, som hadde et omfattende kriminelt rulleblad, var født i Frankrike av marokkanske foreldre, og oppvokst i Strasbourg – en region som ligger på toppen av statistikken når det gjelder rekruttering til hellig krig. Hans konversjon til religiøst motivert vold skal ha skjedd i fengslet, for to år siden.

Et pasjonsdrama. 

Diskusjonen omkring islamistisk begrunnet terror sporer lett av. Uansett er listen lang for Frankrikes vedkommende: Toulouse 2012 (Merah), Paris januar og november 2015, Nice juli 2016, Tarbes 2018 (med en offiser som ofret livet med kristen begrunnelse). Vi står overfor en vanskelig definerbar og variabel miks av voldelig salafisme, sosial misere og eksklusjon, kriminalitet og psykiatri. Det lyder kanskje som en provokasjon i manges ører, men den belgiske katolske teologien Gabriel Ringlet sier det slik: I den lidelsen Islam gjennomgår, er det trekk av Jesu lidelse – et pasjonsdrama der en hel religion korsfestes av nihilister, ondskap og vold. Munkene i Tihbirine, fremfor alt prioren, var grundige Islam-kjennere og ville neppe kjent seg igjen i mye av det som nå tenkes og skrives om Islam.

I motsetning til hva man kan lese i norsk presse, har innvandring og Islam ikke vært noe tema i gulvestbevegelsen. Den franske krisen er sosial, politisk og regional – det dreier seg om kjøpekraft, manglende tillit til demokratiet og statens institusjoner («bort med Macron»), og sinne mot det man anser som urbane, privilegerte eliter. Middelklassens klassekamp: Ifølge undersøkelser ligger gulvestenes gjennomsnittlige inntektsnivå cirka 40 prosent over minstelønn.

Til det absurde. 

I skrivende stund og med alle forbehold for eventuell ny vold i storbyene er kanskje gulvestopprøret i ferd med å ebbe ut, i hvert fall i bredden: man teller nå 6.000 deltakere på rundkjøringene. Men den harde kjernen radikaliseres til det absurde: Mange gulvester anser Strasbourg-attentatet som et komplott fra Macrons side for å få oppmerksomheten bort fra deres krav! Antisemittisme er også fremme. Frankrikes 35.000 ordførere får nå i oppdrag å møte folk, lytte og notere kravene – kanskje det likevel er mulig å snakke sammen.

Men gatevold og sperringer som politisk kampmiddel og myndighetenes frykt for anarki har gitt resultater: 10-14 milliarder er hostet opp for å finansiere de sosiale tiltakene, noe som fører statsbudsjettet opp i et underskudd på 3,8 prosent, langt over eurosonens 3-prosent-grense. Få sosiale konflikter har gitt så store resultater på så kort tid. Indirekte får de mest ekstreme elementene faktisk rett når de anbefaler fortsatt mobilisering. Julebudskapet om fred på jorden og i folkets hjerter er fortsatt langt borte. Skal vi utsette det til påske?

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere