Øyvind Håbrekke

44

Når staten misbruker makt

Arbeiderpartiet har i sitt program tatt et nytt skritt hva gjelder å regulere indre forhold i trossamfunn. Vårt Lands refleksjoner imponerer ikke.

Publisert: 15. des 2018

Arbeiderpartiet har i sitt program tatt et nytt skritt hva gjelder å regulere indre forhold i trossamfunn. AP ønsker et krav om minst 40 prosent kvinner i styringsorganer som forvalter statlig støtte. Det er dette Vårt Land i sin lederartikkel 12.12 mener vil være «et godt sted å starte diskusjonen.»

Stole på staten. 

Det kan stilles mange spørsmål til et slikt forslag. Hva ­leder dette til av nye krav fra myndighetenes side? Kan vi stole på staten?

Ser vi religionspolitikken i lys av historien er spørsmålet: Har staten noen gang tidligere vist at den evner å ­respektere menneskers rett til å praktisere sin tro?

Konventikkeplakaten, jødeparagrafen, dissenterlovgivningen og tidligere tiders tvangsbaserte statskirkepraksis forteller oss at staten ikke i noen epoke av historien har klart å motstå fristelsen til å styre menneskers trosliv.

Staten er ikke en garantist for klokskap og rettferdighet. Staten kan ta feil. Ikke bare kan den ta feil. Historien ­viser at den gjør det, hele tiden. Det er nettopp denne erfaringen som er grunnen til at liberale demokratier bygger på at makt skal begrenses og fordeles. Det er det som skiller demokratiske og totalitære regimer.

Historisk unnlatt. 

På samme måte som staten har tatt feil hva gjelder å respektere menneskers frihet til å tro, har den også historisk unnlatt å sikre­ kvinners rettigheter og muligheter. Spørsmålet er da om det finnes grenser for i hvilke rom staten kan ta på seg oppgaven å sikre kvinner og menn samme tilgang til makt.

I et demokratisk og fritt samfunn er svaret ja, og trossamfunnene er en del av disse private rommene.

APs forslag innebærer ikke å pålegge kjønnsfordeling i styrer, men det er en forutsetning for å motta statsstøtte. AP legger også til grunn at trossamfunn skal kunne skille forvaltning av statlige midler fra teologiske spørsmål. Bør ikke dette da følges opp av et kontrollregime som kan gå inn i styringsorganenes arbeid? Forslaget innebærer å endre premissene for hva statsstøtte til trossamfunn er. Det viser behovet for å diskutere statsstøttens grunnlag når ny lov nå kommer til behandling. Jeg håper Vårt Land da går inn i dette­ med enda tyngre refleksjoner om trosfriheten enn hva denne lederartikkelen viser.

Legitime rom. 

Vi bør alle arbeide for integrering, likestilling og for kvinners rettigheter. Spørsmålet er når flertallet skal bruke staten og lovens makt overfor minoritetene, og hva er legitime rom for statens makt.

En av fordelene ved å leve i et ­demokrati er at det frie sivile samfunnet åpner mange rom for fellesskap, dialog og diskusjon. Et kjennetegn ved det liberale demokratiet er uenigheten og mangfoldet av politiske og teologiske oppfatninger. Med de grunnleggende rettigheter vi alle er sikret i lovverket, ligger den viktigste arenaen for det videre arbeidet for likestilling og integrering i trossamfunn nettopp i disse rommene i sivilsamfunnet

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
25 dager siden / 2652 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
13 dager siden / 2507 visninger
Den uønskede debatten
av
Berit Hustad Nilsen
30 dager siden / 2467 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 2282 visninger
Monica Mæland, sover du?
av
Linn Slette
29 dager siden / 1902 visninger
Tåkefyrster i skoddeheimen
av
Jarle Mong
rundt 1 måned siden / 1587 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
28 dager siden / 1435 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere