Verdidebatt

Å sjå fortida med to augo

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Ed Brown og Johannes Morken, Stefanusalliansen.

Takk til Arild Vøllestad («Et sprang i tiden», 10.12.) for nyttig kommentar til kronikken vår («Tung arv av maktmisbruk», 5.12.).

Vi tok ikkje mål av oss til ei djup drøfting av ­arven etter Konstantin og forholdet mellom ­kyrkje, makt og samfunn. Men vi la vekt på ikkje å vurdera historia berre med eitt auga. Det er, som vi skreiv, viktig at Konstantin førte trusfridom inn i Romarriket. Det er viktig at forfølginga av kristne tok slutt, som Vøllestad framhevar Og vi henta fram alle dei viktige impulsane som kristen­dommen gjennom hundreåra har gjeve samfunnet. Vøllestad utfyller dette. Men er viktige salmar avhengige av makt for å bli til?

Vi skreiv ikkje at «katakombekristendommen» var einaste vegen, det har vi ikkje teke stilling til. Vårt poeng er at vi må sjå vår eiga historie med to augo:

Vi må sjå framstega vi har fått i ytringsfridom og trusfridom. Vi framheva også skilnaden ­mellom forteljingane i Det nye testamentet og Koranen og islams utfordringar. Og samstundes må vi sjå baksida av ei kyrkje i maktposisjon saman med staten.

Vi kunne skrive om Luther som pressa fram ytringsfridom i kyrkja. Men verken Luther eller Eidsvollsmennene sikra jødane. Kristne frikyrkjer blei det først rom for her i landet for drygt 150 år sidan. Og vi må heilt opp til i dag til vi får ein solid gjennomgang av overgrepa mot samar og kvenar.

Når vi legg press på regime som på til dømes nasjonalreligiøst eller anna autoritært grunnlag undertrykkjer trusfridom og minoritetar, skal vi ta med den gode arven i vår kulturkrins. Samstundes må vi vera opne og ærlege om dei vonde sidene ved vår eigen arv med ei kyrkje i makt­posisjon. Den lærdomen kan gjera oss audmjuke og samstundes gje oss skjerpa blikk for forholdet mellom religion, makt og minoritet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt