Verdidebatt

Voksen og ledig

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Med en så spennende CV er det klart at du får deg en ny jobb!»
 Det var ikke få ganger jeg fikk denne velmente oppmuntringen, blant annet fra saksbehandlere i NAV, etter at jeg ble ufrivillig arbeidsledig i en alder av 59 år. Da hadde jeg vært i jobb sammenhengende siden jeg var 18. Men om cv-en var aldri så spennende og jobbjakten aldri så intens – som regel ble man ikke engang invitert til et intervju. Man fikk i stedet bekreftet utsagnet om at det arbeidslivet vil ha er 30-åringer med 20 års erfaring.

Vårt Land skriver 10. desember om at 13 tidligere stortingsrepresentanter fremdeles er på etterlønn, ett år etter at de gikk ut av nasjonalforsamlingen ved valget i 2017. Etter å ha sjekket på Stortinget.no ser jeg at seks av de 13 er over 60 år gamle; tre av dem mellom 58 og 49 år. Det er deres frustrasjon jeg tror jeg kan identifisere meg med. Jeg vil anta samtlige av dem har søkt et antall stillinger, men de er altså i en alder da arbeidslivet rett og slett ikke er interessert i dem, uansett hva Nav, NHO og andre miljøer måtte hevde.

Ved en anledning opplevde jeg at det sto mellom meg og en cirka 30 år yngre person når en ansettelse skulle foretas. Den unge fikk selvsagt jobben. Året etter ble den lyst ut igjen. Den unge hadde valgt å gå videre. Den eldre – i dette tilfellet meg – ville mest sannsynlig ha blitt i stilling i årene fram til eventuell pensjon. Jeg tror mange arbeidsgivere opplever det samme, uten at det virker som om det får dem til å vurdere situasjonen med alder og erfaring opp mot ungdom og ambisjoner. Det kan ikke være tvil om at den eldre vil representere en langt mer stabil arbeidskraft enn den unge.

Nå er ikke tidligere stortingsrepresentanter blant dem som trenger å ha den største næringssorgen om vedkommende går ledig en stund. Etterlønnsordningen er svært lukrativ, sammenliknet med et liv på dagpenger, med innlevering av meldekort og innkalling til obligatoriske, ikke alltid spesielt relevante «kurs».
 Mitt anliggende er derfor ikke de 13, men holdningene blant arbeidsgiverne og misforholdet mellom festtalene om at man trenger erfaring og kompetanse på den ene siden, og de beske realitetene på den andre. De holdningene bør man gjøre noe mer med enn bare å snakke halvhjertet om dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt