Marit Halvorsen Hougsnæs

6

Kulturens usynliggjorte kraftkilder

En tydelig forankring i menneskerettighetene av statens kulturpolitikk, er positivt. Men hvorfor er tro, religion og kirke usynlige i den nye kulturmeldingens omtale av kulturlivets fundamenter og arenaer?

Publisert: 11. des 2018

En kulturmelding er alltid en begivenhet. Kultur handler om det som definerer samfunnet, om kildene samfunnet henter sin energi fra. Den vil alltid være i endring og dialog med sin egen tradisjon og fortid, og med andre kulturer og impulser i samtiden. Norge trenger mer kreativitet og nye ideer. Slikt utforskes og dyrkes ikke minst i frodige kulturmiljø.

Mer penger loves det imidlertid ikke til kulturfeltet. Kapittelet om økonomi innledes nøkternt: «Offentlege finansar vil i tida framover vera under press på grunn av høge offentlege utgifter kombinert med reduserte inntekter. Dette vil kunne få følgjer også for overføringane til kultursektoren og kan tvinge fram krevjande økonomiske prioriteringar i åra som kjem». Kulturpolitikk handler nå en gang mye om prioritering og fordeling av nettopp penger.

Med dette som tolkningsnøkkel, er stortingsmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» mer enn noe annet å forstå som et overordnet forsvarsskrift for fortsatt offentlig pengebruk til kulturformål. Statsråd Trine Skei Grandes begrunnelse for dette er en kulturforståelse som definerer kulturens samfunnsbærende karakter: Institusjonene på kulturfeltet er en del av den bærende infrastrukturen i samfunnet vårt. Dette fordi kulturvirksomhet utgjør viktige elementer i grunnlaget både for demokratiutvikling, dannelsen av sosiale fellesskap og den økonomiske verdiskaping.

Tro som usynliggjort dimensjon

Meldingen favner vidt. Visjonær er den også. Det er nesten så det stiger skaperkraft ut av teksten. Det er derfor overraskende at meldingen er så skarpt avgrensende på enkelte områder som er helt fundamentale for kulturen, som for eksempel religion. Religionen er på mange måter et av fundamentene for all kultur, fordi den representerer mye av det idémessige grunnlaget for samfunnet vårt.

I en europeisk og norsk kontekst betyr religion historisk først og fremst den kristne kirke, i sine ulike sjatteringer. Kulturmeldingen viser seg imidlertid å være renset både for begreper og resonnementer som synliggjør denne dimensjonen ved kulturen. Viktige kulturarenaer som eksempelvis kirkebygg og kirkerom fremstår som glemte eller usynliggjorte kulturelle ressurser i et samfunnsperspektiv. 

En av vår tids viktigste filosofer, Jürgen Habermas, snakker om at vi lever i en postsekulær tid der de religiøse og multikulturelle aspekter blir stadig viktigere. Det multikulturelle betyr møter mellom folk med ulik bakgrunn, livsanskuelse, holdninger og tenkesett. Det er i møtet mellom ulike tradisjoner, erfaringer og kunnskap at friksjonen oppstår, friksjonen som skaper kreativ nytenkning innen alle kunstarter, som igjen leder til ny kunnskap, holdninger og produktive ideer.

Religion og livsanskuelse er viktigere i norsk kultur enn på svært lenge. Dette er det som gir identitet og samhold til nye innbyggere og innvandrergrupper og til mange fødte nordmenn. Når over 90 prosent av borgerne i dette landet regner seg å tilhøre slike grupper, er det et klart tegn på at dette har kulturell betydning. Mangfold kan være krevende, men det er først og fremst berikende. Eksistensiell undring har alltid vært en del av kunstens vesen og drivkraft.

Kirken er en vesentlig bidragsyter

Det er en kjensgjerning at også det kirkelige kulturliv ikke bare inngår i, men er en av energikildene til norsk kulturliv som bidrar aktivt til å realisere allmenne kulturpolitiske mål.

Innen sang- og musikkfeltet er det påfallende mange utøvere som er med eller har bakgrunn i nettopp kirkelige miljøer.

Mange av de klassiske og nyskrevne musikalske verkene er også en del av det kirkelige kunstmiljøet. Arkitektkonkurranser for nye kirkebygg inspirerer til rekordhøy deltagelse. Flere av de nye kirkene får priser og internasjonal oppmerksomhet. Bildekunstnere og forfattere henter inspirasjon fra kristendommens grunnfortellinger og bruker kirken som arena for sine verk. Kirkens egen bruk av kunstneriske uttrykk som dans og drama er også med å bryte barrierer og skape kreative rom.

Det kirkelige kulturliv bidrar til å frembringe kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Det fremmer dannelse og kritisk refleksjon. Det tar vare på og formidler kulturarv. Det tilbyr også møteplasser og bygger brede og inkluderende folkelige fellesskap der det interkulturelle er kjernen.

Fra middelalderen av har kirken vært en vesentlig kanal for kulturveksling mellom Norge, Europa og verden. Historisk har den lutherske reformasjon gitt viktige bidrag for å styrke det norske språk, skolevesen, billedkunst og musikkliv. I dag pågår det videre nye former for samarbeid mellom kirkeeiere og norsk reiseliv om nye kulturopplevelser fordi kirkebyggene er en så viktig del av den norske kulturarven.

En kulturpolitikk som synliggjør

Et samfunn organiseres i sektorer for å få oversikt og for å kunne prioritere og styre. Men sektorene må ikke bli til tette siloer. Kultur handler om mennesker: ideer, følelser, brytninger, provokasjoner, kreativitet og deltagelse. Vi henter ideer og inspirasjon overalt. Skal kulturfeltet fungere optimalt, må sektorene eller siloene være langt mer porøse enn den tenkningen som ser ut til å ligge til grunn for denne meldingen.

Deler av «religionsfeltet» må naturligvis reguleres i en tros- og livssynssamfunnslov, men siden tro og livssyn danner vår livsanskuelse, holdninger, etikk og moral, vil dette også være en del av den kapitalen vi bringer inn i kulturen og kreativiteten.  

Norsk kulturpolitikk har derfor alt å tjene på en langt sterkere synliggjøring av religion og livssyn som dynamiske kraftkilder i samtidskulturen. Kirkelige og andre livssynsbaserte kulturarenaer og kulturaktører er vesentlige bidragsytere i og til norsk kulturliv som bør tydelig anerkjennes og ikke usynliggjøres når framtidas kulturpolitikk skal utformes.

Marit Halvorsen Hougsnæs
Administrerende direktør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Oddbjørn Sørmoen
Fagdirektør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter


(På trykk i Vårt Land 12. desember 2018)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere