Tom Holta Heide

3

Den gule flod

De gule vestene – legitim sosial folkebevegelse eller trussel mot demokratiet?­

Publisert: 11. des 2018

Teppet gikk nettopp ned for akt IV i den franske protestbevegelsen mot avgifter og skatter, kalt «gule vester» etter refleksvestene de har på. Republikken overlevde, og Paris så verre ut etter akt III for en uke siden.

Prisen var 1.400 arrestasjoner over hele landet (i Paris ble nesten 1 av 10 demonstranter arrestert på et tidlig tidspunkt fordi de bar våpen), stridsvogner i boulevardene og et nasjonalt politioppbud på nær 100.000 mannskaper. Det vil si nesten én politifunksjonær per demonstrant.

Spontane allmannamøter. 

Men hva skjer neste lørdag (akt V)? Dersom noen av bevegelsens fremste eksponenter blir hørt, skal aksjonene fortsette inntil Presidenten går av. Staten og de styr-
ende «elitene» skal destabiliseres, og demokratiet skal utøves i form av spontane allmannamøter – en lovlig valgt Nasjonalforsamling er uten interesse siden den ikke lytter til «folket». Det hele i ly av en sosial kamp for bedre levekår.

Etter tre uker med sperring av den mest strategiske rundkjøringen utenfor den bretonske småbyen Quimperlé (12.000 innbyggere), måtte våre lokale gulvester, den første uken cirka 1.000 personer mellom 90 og 9 (på skift), pakke sammen, etter påtrykk fra forretningene i nærheten. På landsbasis anslås det at handelsnæringen hittil har tapt 1 milliard euro, i tillegg kommer regningen for hærverk og ødeleggelser i storbyene (hundrevis av millioner euro).

Men gulvestene i Bretagne er lite opptatt av det som skjer i Paris­: «Folk her klarer ikke lenger å leve av det lille de har», forklarer Marie, den 65-årige damen som ser ut til å trenge tannbehandling. «Vi lar oss ikke avspise med småtterier», sier pizzaselgeren, uvanlig sint.

Opprør mot globalisering. 

Dette er den hvite, lavere middelklassens opprør mot globalisering og (frykt for) fattigdom. En solidarisk fest, med kaffe, bål og samhold i rundkjøringer over hele landet. Menneskelig samvær og varme, langt fra volden i storbyene. Men spør du dem hvorfor de er der, svarer de med klassekampens kraftige, til dels brutale språk.

Nedgangen i materiell levestandard er ikke så enorm som man kunne tro. Gulvestenes bile­r, som jo er sakens kjerne, er overraskende dyre. Frankrike praktiserer allerede en sterk utjevningspolitikk: Halvparten av befolkningen er fritatt for inntektsskatt. Problemet er derimot at kjøpekraften ikke øker, slik den gjorde for noen tiår siden. Og de 10 prosent rikeste får det stadig bedre. Forskjellene blir større for hvert år, særlig etter krisen i 2008. Mange har det naturligvis vanskelig: «Det eneste vi får høre fra regjeringen, er at vi skal skifte ut vinduer og kjøpe el-bil – men jeg har ikke et rødt øre på kontoen», sier én gulvest. Hun er alenemor, som så mange andre i bevegelsen.

Antidemokratiske trekk. 

Mange sammenligner med mai '68. Lederen for datidens studentopprør, Daniel Cohn-Bendit, advarer imidlertid mot det han kaller gulvestbevegelsens antidemokratiske trekk. På en rekke steder i landet må man skrive under på et opprop som forlanger Macrons avgang, tute med hornet eller iføre seg gul vest for å slippe gjennom sperringen.

Et urovekkende antall gulvester har bakgrunn i fascistlignende­ grupperinger. Inntil nå har svært få av dem våget å møte regjeringen – de ble rett og slett truet på livet, særlig via Facebook, som er blitt den skrivende underklassens alfa og omega (mange gulvester bruker i tillegg krypterte meldingstjenester, som terroristene­).

I utlandet tiljubles ­gulvestene av Trump, Putin, Erdogan og Salvini. Ikke akkurat verdens fremste miljøforkjempere/demokrater­. Trump har gjenkjent den franske versjonen av sin egen velgermasse. Og det franske engasjementet for menneskerettigheter blir latterliggjort over hele verden.

Den katolske kirkens ledelse anbefaler dialog. Den støtter kravet om større sosial rettferdighet, formulert for eksempel av Monseigneur Aubry på La Réunion, den franske øya i det indiske hav der 40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen – der var det lammende opptøyer i nesten én uke.

Ruller videre. 

Det tragiske er at folkets raseri ble rettet mot en avgift som skulle redusere de livsfarlige dieselpartiklene, men nå er trukket tilbake. Bevegelsen ruller videre likevel – skredet er i gang og lar seg vanskelig stanse. Er grunnen at vi må skape sosial rettferdighet før vi redder klimaet?­ Men kan klimaet vente? Parallelt med helgens gulvestaksjon tok også miljøbevegelsen (17.000 aktivister) til gat-
ene­ – noen steder hånd i hånd med gulvestene. Med «kapitalen» og macronsk nyliberalisme som felles fiende.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere