Caroline Serck-Hanssen

2

Gryende helgenkult

Både fra russisk og finsk hold har det i lengre tid blitt tatt til orde for å helgenforklare staretsen. I forrige uke ble han kanonisert.

Publisert: 10. des 2018

Listen over nordiske helgener er ikke lang. Med kun et par unntak tilhører alle tiden før reformasjonen. Men den 29. november ble to finske borgere som begge døde på 1900-tallet kanonisert – i Istanbul.

Konstantinopel-patriarkatet godkjente denne dagen en søknad fra Finlands ortodokse kirke om å føye til to navn i helgenkalenderen. Fra nå av er munke­presten Johannes av Valamo (1873–1958) og skolelæreren Johannes av Ilomantsi (1884–1918) som ble drept i den finske borgerkrigen, offisielt regnet som ortodokse helgener.

Forstander i Petsamo. 

Særlig interessant sett fra et norsk ståsted er Johannes av Valamo. I perioden 1921–1931 var han nemlig igumen (forstander) for Petsamoklosteret, som den gang lå i finsk territorium, kun et par mil fra grensen mot Norge. Sannsynligvis besøkte han Sør-­Varanger flere ganger, ettersom han blant annet var sjelesørger for den russiske flyktningfamilien Kåsereff som hadde slått seg ned i Grense Jakobselv.

Johannes het opprinnelig Ivan Aleksejev og var av bondeslekt fra Tver-distriktet i Russland. 16 år gammel dro han til det store Valamoklosteret i Ladogasjøen for å gå i lære hos munkene. Etter flere lengre avbrudd, blant annet militærtjeneste, avla han klosterløftene i 1910 og fikk navnet Iakinf. Endelig kunne han vie seg fullt og helt til det kontemplative livet i de fredfylte skitaene, små klosterfilialer som lå avsondret fra hovedkomplekset.

Brå karrierevending. 

Overgangen til Petsamoklosteret ved Ishavskysten ble stor i mer enn én forstand. Lekbroren Iakinf måtte i rask rekkefølge ordineres til diakon og prest for å kunne tiltre som igumen. Han var selv overrasket over valget, ettersom han verken utmerket seg gjennom spesielle administrative egenskaper eller utpregete intellektuelle evner. Til gjengjeld hadde han ry på seg for å være en oppriktig, ydmyk munk med en særskilt åndelig autoritet.

Den nye forstanderen kom til å støte på store utfordringer i det røffe miljøet i Petsamo. Den milde fader Iakinf søkte trøst i flasken. Etter gjentatte søknader fikk han i 1931 endelig flytte tilbake til sitt elskede Valamo. Her overvant han sin rusavhengighet og ble utpekt til klosterets skrifte­far. Han kom med tiden til å bli oppfattet som en ekte starets, en sjelesørger og åndelig veileder av samme type som munken Zosima­ i Dostojevskijs kjente roman Brødrene Karamazov.

Evakuert.

Som følge av vinterkrigen måtte munkene i 1940 flykte fra Ladogasjøen. Valamo-øyene ble innlemmet i Sovjet­unionen. Brorskapet slo seg ned på landsbygda i det østre Finland. Iakinf endte sine dager i Nye Valamo kloster i 1958 som skema-igumen Johannes. Innen den ortodokse klostertradisjonen utgjør det store skema det øverste trinnet på den asketiske «karrierestigen».

Fader Johannes hadde med ­tiden fått en stor tilhengerskare langt utover munkenes rekker og var en flittig brevskriver. Den kjente finsk-svenske forfatteren Tito Colliander og hans familie var blant staretsens nære venner. Både gjennom sin korrespondanse og i personlige møter­ øste han av sin livsvisdom og ­åndelige erfaring.

Det var en varm og kjærlighetsfull utgave av ortodoksien som ble formidlet: Fader Johannes ga trøst og oppmuntring, samtidig som han advarte mot hovmod, hat og fordømmelse. 300 av brevene som han sendte til sin gode venn og nære fortrolige Jelena Akseljevna Armfelt ble donert til Valamoklosteret etter hennes død. Senere er både mange av brevene og munkens biografi blitt publisert på flere språk, inkludert svensk.

Både fra russisk og finsk hold har det i lengre tid blitt tatt til orde for å helgenforklare staretsen. Finlands ortodokse kirke nedsatte en arbeidsgruppe for å forberede søknaden til patriarkatet i Konstantinopel.

Samtidig har man i flere år kunnet fornemme en gryende helgenkult i Nye Valamo: Graven til skemamunk Johannes er markert med et ruvende steinkors som ble bekostet av en nyrik russer. Det skiller seg markant ut fra de øvrige munkenes nøkterne trekors. De troende bringer stadig nye lys og blomster til graven.

Dette fenomenet illustrerer hvordan venerasjonen av helgener som regel begynner nedenfra, på lokalplanet, og først senere blir stadfestet gjennom en kanonisering på bispemøtenivå.

Viktig symbolhandling. 

Årsaken til at vedtaket om kanonisering ble truffet i Tyrkia, bunner i den ortodokse kirkens maktstruktur. Finlands autonome (selvstyrte) ortodokse kirke er underordnet patriarken av Konstantinopel, som har siste ord i visse saker. Så snart den seremonielle helgenkåringen har funnet sted hjemme i Finland, vil man kunne minnes Johannes av Valamo og Johannes av Ilomantsi kirkens liturgiske bønner, avbilde dem på ikoner og vie kirkebygg i deres navn.

Takket være synodens vedtak har den unge finske ortodokse kirkens fått sine første egne helgener. Det er en viktig symbolsk hendelse for landets andre nasjonalkirke, som bare har hatt autonom status siden 1923, og kun teller litt over 60.000 sjeler.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
6 dager siden / 4917 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
17 dager siden / 4740 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 2538 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
22 dager siden / 2301 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
20 dager siden / 1783 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1734 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1504 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1344 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
11 dager siden / 1291 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
7 dager siden / 1141 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere