Inge Takle Mæstad

Bystyrerepresentant Stavanger KrF
8

"Arbeidslinja" versus "Familielinja"

Det fødes for få barn i Norge! Jobben for oss politikere er å legge forholdene til rette slik at flere ønsker å få barn. Og få flere barn. Så må det være opp til den enkelte å gjøre resten...

Publisert: 7. des 2018

Noen generasjoner tilbake var det å få mange barn sikkerhetsnettet for foreldrenes alderdom. I dag stiller veldferdssamfunnet opp for oss når behovene melder seg. Men den tenkningen som tidligere var viktig for den enkelte familie er fremdeles gyldig: Flere barn er helt nødvendig for at vi som samfunn skal klare å løse de oppgavene som ligger fremfor oss.

Ubalanse i velferdssamfunnet

«Forholdet mellom antallet som forsørger og antallet som forsørges er avgjørende for bærekraften i fellesfinansierte velferdstjenester» skriver regjeringen presist i Perspektivmeldingen.

Problemet alle politikere bør være opptatt av er at denne balansen holder på å bli erstattet av en kraftig slagside: Vi lever lenger, og antallet som skal forsørges vil øke i årene fremover. Samtidig fødes det færre barn, og antallet som forsørger vil synke. I dag er det drøyt fire personer i aldersgruppen 20–66 år for hver person i aldersgruppen over 66 år. I løpet av de neste femti årene vil forholdstallet være om lag 2,5 – nesten en halvering.

I 2017 ble det født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang (SSB). Fruktbarheten har gått ned hvert år siden 2009. Reproduksjonsnivået er for lavt til å klare balansen mellom de «som forsørger» og de «som forsørges»!

Arbeidslinja

Den siste uken har det i flere medier vært oppslag og kommentarer om nivået på overføringer til barnefamilier. Arbeiderpartiet er bekymret for «arbeidslinja» og målet om at flest mulig står lengst mulig i arbeid. «Det er avgjørende for finansieringen av velferdsstaten at folk jobber», sier Ap-lederen i Aftenposten

Regjeringen sine svar i Perspektivmeldingen går langs de samme linjene; Få flere ut i arbeid, jobb lenger, bruke mindre på trygd. Og smør det hele med et skatte- og utdanningssystem som stimulerer til dette.

Ingenting av dette er feil. Men det mangler helt en forståelse og grunnleggende grep for å gjøre noe med de lave fødselstallene.

Familielinja

Utfordringen trenger flere svar enn «arbeidslinja». Vi må begynne å snakke om «familielinja»! Komme bort fra at ytelser til familier har minustegn foran seg i regnskapene.

Hvorfor er det slik at å bruke store summer på familier er en «utgift», mens det å bruke mange penger på veier eller tunneler er en «investering»? Dersom vi ønsker at det skal fødes flere barn i Norge, så må vi gjennom politikken til å legge til rette for det. Økonomisk trygghet er en del av dette bildet!

Å investere i familiene og barna er det beste vi som samfunn kan gjøre! Selvsagt for å sikre en god oppvekst. Men også som et virkemiddel for å sikre balanse mellom de «som forsørger» og de «som forsørges». KrF vil fortsatt sørge for at vi som politikere gjør vår del av jobben. Så blir det opp til den enkelte å gjøre resten.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torry Unsgaard

5 innlegg  496 kommentarer

Ja til "familielinja"!

Publisert 6 måneder siden
Inge Takle Mæstad. Gå til den siterte teksten.
«Det er avgjørende for finansieringen av velferdsstaten at folk jobber», sier Ap-lederen i Aftenposten

Takk til Inge Takle Mæstad for en god artikkel.

Å føde og oppdra barn er et viktig arbeid, også samfunnsøkonomisk. Jeg viser her til Mæstads artikkel.

 Å passe en ettåring f. eks. er en viktig og krevende jobb. Foreldre som gjør dette selv, får 7500 kr i kontantstøtte i måneden i opptil 11 måneder, til sammen 82500 kr i året. Dersom en kommunal barnehage skal gjøre jobben, koster det 237 510 kr/år (Telemarksforskning 2014), hvorav over 80% dekkes over offentlige budsjetter. Når en familie ved selv å passe sine ettåringer, slik sparer samfunnet for store beløp, er årsaken oftest at dette er best for barnet. Her har foreldrene støtte i forskningen. Jeg viser til stressmålinger av ettåringer i barnehage.

Når Jonas Gahr Støre i det oppgitte innlegget i Aftenposten angriper forslagene om økt barnetrygd, økt engangsstøtte ved fødsel og kontantstøtte så er dette tvilsom argumentasjon, også samfunnsøkonomisk. I hvert fall hvis en ser det i et langsiktig perspektiv.

"Arbeidslinjen" har konkurrert ut "familielinjen" i de senere år. Dette har gitt en del fordeler, om en ser kortsiktig og økonomisk på det. Hva resultatet blir samlet sett i et lengre perspektiv er mer usikkert.

4 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Harmoniske mennesker.

Publisert 6 måneder siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
 Å passe en ettåring f. eks. er en viktig og krevende jobb. Foreldre som gjør dette selv, får 7500 kr i kontantstøtte i måneden i opptil 11 måneder, til sammen 82500 kr i året. Dersom en kommunal barnehage skal gjøre jobben, koster det 237 510 kr/år (Telemarksforskning 2014), hvorav over 80% dekkes over offentlige budsjetter

Enig, flest mulig i arbeid er en dårlig forvaltning av våre liv og våre samfunn.

Personlig tror jeg hjemmeværende mødre har det bedre enn yrkeskvinner.  De gjør et nyttigere arbeid med sine barn, hjem og nabolag og de sparer samfunnets utgifter på barnepsykiatri og ungdoms-kriminalitet etc.  

Hva oppløste hjem gir av tragedier i dag kan ikke måles i penger.



Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere