Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

De som vokter hyrden

Går du i kirka for å høre nøyaktig det du trodde fra før? Eller har du tillit til at en prest kan vite noe du ikke har tenkt på?

Publisert: 5. des 2018 / 4209 visninger.

Nylig prekte en prest i Groruddalen over lignelsen om brudepikene, du vet, den om jentene som ikke hadde olje på lampa og som brudgommen derfor ikke ville vedkjenne seg. Predikanten, Vibeke Bergsjø Aas, ville ikke godta den vante fortolkninga som tilsier at Jesus er brudgommen og de uforstandige brudepikene er de vantro.Hun mente tvert imot at Jesus bruker en allerede kjent fortelling for å si noe om hva himmelriket ikke er – for Gud vil vedkjenne seg alle. Kanskje spesielt de uforstandige. Tolkningen var ny for meg, men i god harmoni med påfølgende passasjer i ­Matteus-evangeliet.

Helvetet. Bergsjø Aas tok altså til orde for det som i teologien kalles apokatastasis panton, alle tings gjenopprettelse. Hun stiller seg i rekken av historiens mange helvetesfornektere, fra Origenes til Jakob Jervell. Poenget er ikke at det ikke finnes en fortapelse å frelses fra, men at Jesu frelsesverk gjelder alle. En slik lære har et bredere bibelsk og teologisk grunnlag enn mange antar, selv om en forestilling om helvete unektelig er til stede Bibelen.

Men det skal ikke handle om helvete her. Det skal handle om den rette lære og dem som har påtatt seg å vokte den. For Bergsjø Aas’ preken gikk ikke stille ut av historien. Tvert imot ble det bråk, et bråk som om 50-tallets helvetesstrid aldri hadde skjedd.


Bråk. Bergsjø Aas la ut prekenen sin i en Facebook-gruppe for prester. Det ble diskusjon der, først og fremst fordi Bergsjø Aas i kommentarfeltet kalte lignelsen stygg.

Dernest laget avisa Dagen både oppslag og leder. Og de kommentarene som fulgte i forskjellige fora er ikke for pyser. For sjelden har jeg sett kristne i større harnisk. Teologistudenter, forkynnere og vanlige lekfolk nølte ikke med å sende Aas til det helvetet hun ikke tror på.

Under fullt navn kalte de henne en falsk slange-Satan, skrev at det er en vits at hun får lov å være prest, at hun utvanner Ordet og at hun er besatt av en falsk ånd, for å nevne noe. Og Den norske kirke fikk også sitt pass påskrevet: «Ve deg, ve deg for ditt svik, du som horer med avguder og spotter Herren din Gud dag og natt.»


Ulveflokk. De gode, kristne menn tråkket langt utenfor grensa for god oppførsel. Det er ille å heve seg over etikken, særlig når det er kristendommen man gjør seg til forsvarere av. Uenighet kan vi takle, også høy temperatur, men at denne saken slapp ut alle kjellerstuers frådende ulve-­kobbel, er dypt urovekkende.

Prester og teologer står hos ­deler av kristenheten lavt i kurs. Selv om mange prester historisk har forsterket fremmedheten til folket, er dagens mistillit underlig. Det er som om presten kan aksepteres så lenge hun gjentar konvensjonene. Men sier hun noe uventet, slipper fordømmelsens sju vintre løs.


Fra himmelen. Kirka har fått overlevert evangeliet og må til enhver tid i fellesskap finne ut hva det betyr. Innholdet i dogmer og bekjennelser er ikke tilfeldig, men like fullt er det mennesker som har formulert dem. Det gjelder også Bibelen.

Når prester forkynner er det på bakgrunn av kunnskap, om nettopp ting som dogmenes menneskelige karakter. At studier og kompetanse skulle true sannheten, er mer enn paradoksalt. Hva er det egentlig lære-røkterne frykter?


Fri Bibel. Da Luther tok et oppgjør med kirkas makt til å 
bestemme den rette tolkning, satte han samtidig Bibelen fri. Det ble opp til enhver lesekyndig å si seg opp en mening. Teologien ble demokratisert og enhver døpt sett som prest.

Dette er en styrke ved den lutherske kirke: Fordi det er 
Bibelen som har autoriteten, kan mange ulike fortolkninger oppstå og bli en del av den teologiske samtalen. Paradoksalt nok 
relativiseres dermed autoriteten fordi Bibelen beviselig produserer utrolig varierte lesninger.


Ta feil. Men er det ikke nettopp på dette grunnlaget at lekfolk kan ta sin prest i skole, at hun ikke står over andre kristne i sin lesning? Jo, slik er det. For prester kan ta feil. Men det kan også lekfolket. I den løpende samtalen teologien er, kan ingen gjøre sin lesning gjeldende som sannheten selv. Innsikten om den allmenne feilbarligheten er en grunnvoll.

Denne ydmykheten, synds-­bevisstheten, er ikke å spore hos dem som oppkaster seg til dommere ved tastaturet. Men det er på grunn av synden at vi legger våpnene fra oss i våpenhuset når vi snakker sammen i en kirke.


Publisert i Vårt Land 06.12.18

8 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Om å kjenne sannhet.

Publisert 13 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Dette er en styrke ved den lutherske kirke: Fordi det er 
Bibelen som har autoriteten, kan mange ulike fortolkninger oppstå og bli en del av den teologiske samtalen. Paradoksalt nok 
relativiseres dermed autoriteten fordi Bibelen beviselig produserer utrolig varierte lesninger.

Du sier at enhver døpt ble sett som prest.  Problemet er at dåpen ikke gir Ånden, den gis ved tro i hjertet og bekjennelse med munnen til dem som griper evangeliets kraft.  Derfor får vi «utrolig varierte lesninger».  De som har Skriftens forfatter, Den Hellige Ånd, leser rett.  

«Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.»
‭‭1 Korinter‬ ‭2:6-7, 14-16‬ ‭

Brudepikene er kanskje ikke hovedsaken i lignelsen.

Du nevner olje på lampen, - men det var heller ikke problemet!  De hadde ikke med seg kanner med olje.

De kloke var rede da brudgommen kom.  De våknet og gjorde i stand sine lamper!  Oljen i din kanne kan kun brukes i din lampe.  Kannen med olje er nøkkelen.

2 liker  
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Kirketukt heter dette i bibelsk kontekst

Publisert 13 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
De gode, kristne menn tråkket langt utenfor grensa for god oppførsel. Det er ille å heve seg over etikken, særlig når det er kristendommen man gjør seg til forsvarere av. Uenighet kan vi takle, også høy temperatur, men at denne saken slapp ut alle kjellerstuers frådende ulve-­kobbel, er dypt urovekkende.

Jeg syns at når en prest har fått betalt utdanning og er rikt lønnet av staten, så må hun tåle å bli irettesatt - om det så må skje i regi av gatens parlament.

Og som jeg pleier å si: Fortapelsen er ingenting å frykte - det er dommen som er fryktelig. Og dommen skal fullbyrdes over de ugudelige og de ugudelige prester og biskoper.

Dommen skal begynne i Guds hus, og så fullføres nedover i gradene og sjiktene. Gud begynner med de høye herrer. De som ville være store, selvkloke og importante. Disse får en hard og ubarmhjertig dom. De åndsfattige, funksjonhemmede og svake dømmes nådigst og mildest, helt til slutt. Sånn er Guds karakter og hjerte.

3 liker  
Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

176 innlegg  13478 kommentarer

En parallell historie på Lista

Publisert 13 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Helvetet. Bergsjø Aas tok altså til orde for det som i teologien kalles apokatastasis panton, alle tings gjenopprettelse. Hun stiller seg i rekken av historiens mange helvetesfornektere, fra Origenes til Jakob Jervell. Poenget er ikke at det ikke finnes en fortapelse å frelses fra, men at Jesu frelsesverk gjelder alle. En slik lære har et bredere bibelsk og teologisk grunnlag enn mange antar, selv om en forestilling om helvete unektelig er til stede Bibelen.

Men det skal ikke handle om helvete her. Det skal handle om den rette lære og dem som har påtatt seg å vokte den. For Bergsjø Aas’ preken gikk ikke stille ut av historien. Tvert imot ble det bråk, et bråk som om 50-tallets helvetesstrid aldri hadde skjedd.

Det pågår i disse tider en parallell historie på Lista.  Leserbrevspaltene i lokalavisen Lister har nærmest kokt over de siste ukene, etter at flere bedehus i sognet gikk sammen om et "læretukt-brev" rettet mot sogneprest Runar Foss Sjåstad, som angivelig ikke forkynner en "hel og full bibel".  Han har, i likhet med Bergsjø Aas, tatt til orde for apokatastasis panton.

Reaksjonene har vært svært polariserte.  På den ene siden ser det ut til at om en prest "avlyser" helvete, så er helvete løs.  På den andre side har Foss Sjåstad også fått mye støtte fra dem som opplever ham som en særdeles inkluderende og omsorgsfull prest.

8 liker  
Kommentar #4

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Helvete er et helvete

Publisert 13 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
 På den ene siden ser det ut til at om en prest "avlyser" helvete, så er helvete løs.

Jeg tenker sånn - hvis det ikke var en dom, ( jeg bruker ikke helvetet så ofte ,det er misvisende) å unngå og å unnfly, - ville det ikke da være litt urimelig av Faderen å sette igang hele det helvete Jesus måtte gjennomgå? Å slakte sin egen sønn på et kors da?

Om alle ble frelst - og ingen gikk fortapt , ville ikke dette golgata-prosjektet være litt i overkant overkill? Han kunne vel arrangert et mer moderat og humant frelsestilbud enn dette korset og de blodige naglene?

Kunne ikke Gud laget et frelsesopplegg som "passet for alle"?

4 liker  
Kommentar #5

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Det er uansett overkill

Publisert 13 dager siden

En allmektig gud fant ingen bedre løsning en å slakte sin egen sønn på korset !! Er han ikke allmektig , kunne han ikke bare fri oss alle fra synden. Kan han ikke bare la sitt rike komme , hva venter han på ? 

3 liker  
Kommentar #6

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Fortapelse.

Publisert 13 dager siden

og blandt dem som går fortapt,  16for disse en duft av død til død

Kommentar #7

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
En allmektig gud fant ingen bedre løsning en å slakte sin egen sønn på korset !! Er han ikke allmektig , kunne han ikke bare fri oss alle fra synden. Kan han ikke bare la sitt rike komme , hva venter han på ? 

Du sier : Kunne han ikke bare fri oss alle fra synden?

Jo, hvis han kunne. 

Men Gud er ikke allmektig, -det står ingen plasser i bibelen. Å få synden ut av et menneske er umulig for Gud. Ganske enkelt fordi menneskene elsker synden. Gud kan ikke "ta ut", noe vi elsker.

1 liker  
Kommentar #8

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Jesus var opptatt av fortapelse.

Publisert 13 dager siden

Men han visste kanskje ikke hva han snakket om.

4 liker  
Kommentar #9

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 13 dager siden

 Det er trist å se den harde, ukristelige  språkbruken Åste Dokka beretter om.

På den anne  side kan en bli oppfattet som hardhjertet, når en sier noen imot, selv om formaningene er godt ment (se min kommentar til Gjøsund nedefor). 

Jeg mener, Åse Dokka, at du bør ta deg i akt så du ikke relativiserer Skriften som (kun) menneskeverk. 

Kristne flest tror at Skriften er inspirert av Gud, og mange forstår at inspirasjonen er filtrert og gjengitt gjennom menneskers sinn. 

Bibelen gjengir dog alt det vi mennesker trenger å vite om Guds identitet og Guds vilje og Guds formål med skaperverket - og mye om menneskets vesen.

At det finnes mange tolkninger av Skriften betyr ikke at den er misvisende, men sier mye om oss mennesker og vår skrøpelighet. Også filosofiske verker tolkes ulikt. Hvor mange ulike tolkninger finnes av f. eks. Søren Kierkegaard?

Bibelen sier at Guds Hellige Ånd skal lede kristne til hele sannheten? Tror du på det, Åste Dokka?  Og er du klar over at du selv belærer andre om Bibelen?

Som også jeg gjør! Her er et eksempel som Vårt Land ikke hadde plass til

Tilbakemelding til Alf Gjøsund om Hiv

I kommentaren «Med hjertet mot Hiv» advarer Vårt Land på lederplass  mot å fordømme Hiv-smittede og aidssyke. Det er en berettiget advarsel. - Avslutningen på kommentaren er derimot noe tilslørende. Den lyder slik: «Da disiplene spurte hvorfor den blinde ved Siloa-dammen  var blind – hadde han selv eller foreldrene syndet? – avviste Jesus spørsmålet og helbredet heller mannen. Et eksempel til etterfølgelse».  – Tilslørende? Ja, for Jesus avfeide ikke spørsmålet. Han svarte: «verken han (den blind-fødte) eller foreldrene har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham».

Som lederen nevner: 36, 7 millioner mennesker lever med Hiv og nesten like mange har dødd av aids de siste 40 årene.  Det er menneskeskapte katastrofer, mens den blind-fødtes blindhet var av Gud. Ifølge evangeliet etter Johannes.

Hiv- smitte skyldes usunne, dels syndige handlinger. Jesus advarte både mot å fordømme og å synde. Og han kalte folk til omvendelse! (sml. Lukas 13 1-5).

 Hiv-epidemien er ikke til Guds ære. Men det er til Guds ære å hjelpe/lindre/helbrede. Trøstere, sykepleiere, leger uten grenser, er Guds tjenere på jorden: «Jeg var syk, og dere så til meg» (jfr. Matt25, 36).


  

  

 

 

Kommentar #10

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Konstruktiv kritikk.

Publisert 13 dager siden

Jeg tror det er kontraproduktivt å bruke ukvemsord når man skal kritisere dem med et annet syn på bibelen. Mottakeren kan få problemer med å ta til seg kritikken. Men Paulus advarer mot at man finner på egne ting og lager seg sitt eget evangelium. Det er han for å si det mildt, ganske kritisk til.

Kommentar #11

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Jo, dette visste han alt om...

Publisert 13 dager siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Jesus var opptatt av fortapelse. Publisert rundt 11 timer siden

Men han visste kanskje ikke hva han snakket om.

Det var på grunn av den at han skulle komme til verden om du leser 2.Tess.2.3-/+8 (La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. / Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet. )

Joh.17.12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.

Oppfyllelsen skjer i Åp.20.10

Kommentar #12

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

"alle tings gjenopprettelse"?

Publisert 12 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Bergsjø Aas tok altså til orde for det som i teologien kalles apokatastasis panton, alle tings gjenopprettelse.

Dette uttrykket finner jeg i Apg. 3, 21:

"ham (Kristus) som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av."

Er det dette som ligger til grunn for det som i teologien kalles apokatastasis panton?

Eller er det noe annet bibelord som ligger til grunn?

Noen som kan svare meg på det?


Ordet "GJENopprettelse" må jo bety at noe har vært opprettet før, men som nå er brutt, har tatt slutt eller er borte. Hva kan det i så fall være?

Sier teologien/dogmene noe om dette?





1 liker  
Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

(Kanskje utenfor tråden dette, men

Publisert 12 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Joh.17.12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.

Oppfyllelsen skjer i Åp.20.10

dette sa vel Jesus om sine apostler? Og kan "fortapelsens sønn" være Judas?)

Kommentar #14

Øyvind Døvik

1 innlegg  17 kommentarer

Ikke-bibelsk bibelsyn

Publisert 12 dager siden

Mye postmoderne tanker i dette innlegget.

Sannheten er at det finnes ikke tusenvis av måter å tolke en tekst på. Det finnes rette og gale måter å tolke en tekst på.

Vi må ikke glemme at Bibelen karakteriserer seg selv som Guds Ord. Og hvis vi ikke tror det Bibelen sier om seg selv, da kan man likesågodt gi opp troen med en gang.

Det blir mye rar teologi dersom man først og fremst ser på Bibelen som menneskeord.

På samme måte som med Jesu menneskelige og gudommelige natur, så kan vi heller ikke skille menneskeordet fra gudsordet i Skriften. Bibelen er fullt ut menneskelig og fullt ut innblåst av Gud på samme tid.

5 liker  
Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Om det (av) sporbare...

Publisert 12 dager siden

Ser at du kanskje har fulgt teksthenvisningene til Joh.17.12, så ja, det er et av navnene, ellers er bibelske navn annerledes å forstå, de er bare utfyllende for gjerningene som utføres. 

For eksempel viser Joh.17.12 til Joh.13.18...den som spiser mitt brød løfter hælen mot meg...

Dette går helt tilbake til 1.Mos.13.15... men det er enklere fremstillinger som er enklere og skjønne om man leser Heb.2.10-16... slår du deretter opp i Gal.3.15-16 ser du at det er sin egen ætt han tar seg av? (Matt.1.21 deres synder = foræderen/ riet)

Kommentar #16

Dan Lyngmyr

177 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

olkningen var ny for meg, men i god harmoni med påfølgende passasjer i ­Matteus-evangeliet.

Helvetet. Bergsjø Aas tok altså til orde for det som i teologien kalles apokatastasis panton, alle tings gjenopprettelse. Hun stiller seg i rekken av historiens mange helvetesfornektere, fra Origenes til Jakob Jervell. Poenget er ikke at det ikke finnes en fortapelse å frelses fra, men at Jesu frelsesverk gjelder alle. En slik lære har et bredere bibelsk og teologisk grunnlag enn mange antar, selv om en forestilling om helvete unektelig er til stede Bibelen.

For den tilgitte synder er posisjonen intet moralsk fortrinn - bare en overbevisning om at fortapelsens realitet er det motsatte av guds gode vilje, og at dette fortsatt må forkynnes klart og tydelig - slik det har vært gjort i snart 2000 år.

Men , friheten til å avvise dette er et privilegium som både Dokka og  Bergsjø Aas heldigvis har i et åpent og moderne demokrati som vårt.

Og , om deres tolkning er korrekt har ingen tapt - alle blir frelst til slutt.

Om deres tolkning derimot ikke medfører riktighet må anbefalingen, konklusjonene og tolkningen, betraktes som den ytterste uansvarlighet - selv om de begge, i likhet med andre gode mennesker har de beste motiver - nemlig alle menneskers frelse.

Men , når bibelen ikke på noen måte etterlater tvil om at det finnes en himmel og en fortapelse/helvete , så er det dessverre ikke lett å forstå deres konklusjoner. 

Og, i dette perspektivet er det også mulig å forstå at noen roper høyt , men dessverre ikke like skjønnsomt som man ideelt sett skulle ønske seg i debatten.

Personkarakteristikkene som Dokka refererer til er selvsagt respektløse ytringer som ikke tjener til noe utover å provosere.

Men ; om man er hellig overbevist om at livet har to utganger så er det ikke spesielt underlig at noen, med de beste motiver, er særdeles tydelige for advarselens skyld - uten å ha noe ønske om å dømme andre.


8 liker  
Kommentar #17

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Jeg skal ikke si så mye mer enn dette, jeg trodde vi kristne enes om å tro på en treenig Gud, ikke en firfoldighet med Bibelen som guddommeliggjort i tillegg.

5 liker  
Kommentar #18

Dan Lyngmyr

177 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Og, i dette perspektivet er det også mulig å forstå at noen roper høyt , men dessverre ikke like skjønnsomt som man ideelt sett skulle ønske seg i debatten.

Personkarakteristikkene som Dokka refererer til er selvsagt respektløse ytringer som ikke tjener til noe utover å provosere.

Men ; om man er hellig overbevist om at livet har to utganger så er det ikke spesielt underlig at noen, med de beste motiver, er særdeles tydelige for advarselens skyld - uten å ha noe ønske om å dømme andre.

Skulle også ha kommet med;

Samtidig er tydeligheten, i seg selv, ekstra krevende for alle i dette helt fundamentale spørsmålet.  

3 liker  
Kommentar #19

Øyvind Døvik

1 innlegg  17 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Hei Runar!

Det er vi selvfølgelig enige om:)

Og vi er kanskje også langt på vei enige i at Gud har valgt å åpenbare seg gjennom Bibelen.

Men problemet er, slik jeg ser det, at dersom vi ikke tolker Bibelen på dens egne premisser (som Guds ord), så stiller vi oss til dommer over Skriften og velger bort det som vi selv ikke liker.

Da er det fare for at vi lager oss en gud i vårt eget bilde. Et bilde som egentlig ikke stemmer overens med det skriftmaterialet av inspirert tekst som vi har å forholde oss til.

Alle tolker, men som sagt, det er ikke tusenvis av måter å tolke en og samme tekst på. Men det å skulle si at en annen persons tolkning er feil, er som kjent ikke helt etter den postmoderne boka.

Selv om vi skal ha stor takhøyde for uenighet, være respektfulle overfor hverandre, og anerkjenne hverandres rett til å være uenig, så betyr ikke det at alle har rett.

Det finnes feil måter å tolke en Bibeltekst på. Dersom vi tolker våre egne meninger inn i en tekst, i stedet for å ta teksten som den er, tolke den ut fra kontekst, sjanger og opprinnelige mening, så blir resultatet kun velment synsing slik jeg ser det. Da mister man samtidig Sannheten av syne.

Alt godt!

Mvh Øyvind

5 liker  
Kommentar #20

Pål Georg Nyhagen

181 innlegg  1811 kommentarer

"Hva er sannhet?" spurte Pilatus - i og for seg med god grunn

Publisert 12 dager siden

Flere i kirken enes vel  p.d.e.s noe på vei om hvem Kristus var og er? Selv om heller ikke ett svar her er en entydig fellesnevner like vel, viser det seg. Det er uansett sentralt i kristen tro hvem Jesus var... og viser seg å være; dvs hvem Han faktisk ER qua Guds Sønn per se? Eller er det ordet og den suverene hellige kvaliteten, det ærefryktige «er» som er problemet og utfordringen her? Å bygge en troverdig og etterrettelig språklig bro fra dette Guddommelige  ER til den enkelte viser seg å være en oppgave over ævne. «Jeg ER den jeg er»… Kristus ER sannheten, veien og livet. «Er..» Det som grunnleggende finnes. I seg selv - uavhengig av alt annet. Eksemplene fra bibelen er langt flere. Ergo handler det om noe som vanskelig kan holdes i rammer og kontrolleres. Den levende og dynamiske Hellige Ånd blåser hvor den vil... Dog er Gud hevet over både dynamis og det statiske; det var dette med språket igjen. Det apofatiske ved tilnærmingen sitter med som nissen på lasset her. I hvert fall slik jeg ser det.

Men Gud finnes jo? Guds absolutte påstand og entydige melding til sin skapning er at Han har gitt oss muligheter til å møte Ham. Det finnes sågar flere grensesnitt mellom oss i skaperverket og Ham som er både her og samtidig over det skapte, ikke minst via kirkens sakramenter, men også i det stille rom for den enkelte. Men igjen er vi overlatt til språket om og når vi vil videreformidle. Hva er så Guds vilje og stemme her, og hva er våre projeksjoner og ikke alltid bevisstgjorte intensjonelle tenkning qua deltagende i de høyst personlige hendelsene?

På den annen side, så er for flere tydelig nok verken evangelienes- eller brevenes tekster, bekjennelsen eller tradisjonen tilstrekkelige kilder for hvilke svar en anser som sanne og evige her. Heller ikke kirkens ledende organers versjoner av dette. Luthers "allmenne prestedømme" og "sola scriptura" kan i visse tilfeller se ut til å ha blitt hendige kiler inn i den kristne troen. Men nå var vel heller aldri den enerådende subjektivismen vi mer enn aner i dag  Luthers intensjoner. Han la dog sterk vekt på bekjennelsen og kirkens ledelse. 

Er disse tidligere nevnte hellige tekster og referanser her genuin representasjon som må møtes med varsomhet, tålmodighet og ånds- og sjelekamper…  eller langt på vei og hovedsakelig bare konstruksjon og uttrykk for betingede flertallsbeslutninger? Tja… Når man bemøter dette ut fra vår samfunnsmessige kontekst og det ikke alltid livsnære teologiske akademia så ser man at postmodernismen også for lengst har inntatt de teologiske fakulteter og tankeverksteder. Dette slik at begrepene «Guds Ord», bekjennelse og «sannhet»for lengst av flere har blitt sett på som suspekte maktbegreper. Påstander og kontekstuelle data for den saks skyld er jo alltid språklig formidlet, og de er slik alltid preget av teoretiske og erfaringsmessige forutsetninger som ikke uten videre lar seg teste, generalisere eller overføre. 

I vår individualistiske vestlige kultur, så blir alt annet enn den enkeltes suverene definisjonsrett og selvstendighet sett på som arkaisk, avleggs og «middelaldersk». Og nettopp fordi disse tankegangene er viktige ledd i den forekommende rådende kultur man orienterer seg i, så er det få som spør etter om det gode og sannheten i det som foregår: Det som dominerer blir tatt for gitt. Og hvem spør vel etter kursen når man har slik en medvind? Man glemmer her lett å spørre etter hva dagens holdninger og svar egentlig er de hittil skissemessige svar PÅ. Man glemmer også det vi for lengst har lært av historien: Gårsdagens sannheter er dagens usannheter. Og dermed: Dagens sannheter blir morgendagens usannheter. Den som gifter seg med tidsånden blir m.a.o. snart enkemann. 

Der man selv suverent kan avgjøre hva som skal få passere som sant generelt og i kirken spesielt, der slipper man samtidig «den klamme moraliserende hånden» fra autoriteter og andre som begrunner sine påstander i noe en ikke lenger trenger å bry seg det minste med. Så gjenstår man som kristen og teolog med det enkelte lesende og tolkende mennesket alle vegne. Nettopp den som leser - uansett forutsetninger - har like så suveren tolkningsrett som suveren autoritet for hva som skal få passere som sant og riktig; hvilket er en heller skjør kilde for hva som skal få passere som sant: Der alle har "sin" sannhet, der har sannheten samtidig blitt oppløst som verdibegrep. At flere enes om en gitt tids- og kontekstavhengige tolkninger er i seg selv langt fra adekvate begrunnelser for verken å hevde noe som genuint sant... eller endog avvise det. Det situasjons-, kontekst- og konjunkturbestemte, teologisk sett, er dog noe annet enn sannheten, nettopp sett fra den postmoderne vinkling. Den teologiske postmodernisten møter altså seg selv her i døren: Det som ytres av den enkelte betyr derfor lite og ingen ting. Nakenheten skjuler som kjent det masken avslører, men her er maskeraden fullkommen.

Spørsmål:

Hva er da den kristne kirke sitt teologiske og læremessige nav, den nødvendige basis og udiskutable overhvelving? Og hvorfor akkurat dette, i tilfelle? Og hvordan skal det man vektlegger så forstås? Er det ufravikelige kirkelige dogmer, eller kun å forstå som betingede skisser? Hvem avgjør her, og hvorfor nettopp dem? Er bibelen og kirkens bekjennelse egentlig eller langt på vei å anse som mytologisk litteratur? Og er flertallet i dens øverste ledelse egentlig bare å anse som rådgivende organer og kirkelig stas-garnityr til offentlige sammenhenger og salonger i beste fall? Hva skal man i tilfelle så med dem? 

Og hva gjelder kirkens basis og nav: Her holder det ikke å vise til «kjærligheten», det er vel få begrep som til de grader er så maltraktert, misbrukt og utslitt som dette, Nettopp fordi det faktisk er viktig, for øvrig. Alle vet hva kjærlighet er, få definerer og begrunner det. Og gis det begrunnelser, så enes man heller ikke her. Det blir lett et uttrykk som bærer og nærer stemninger. Kristendommen har for øvrig overhodet ikke noe monopol på kjærligheten. Så hva er så det genuint og suverent kristne i DnK? 

Igjen: Hva kan man fjerne eller overse i NTs tekster, bekjennelsen og tradisjonen og samtidig mene seg å være trygt og legitimt forankret i denne Kristi Kirkes nav? Og hvordan begrunnes det adekvat? Her viser det seg så at en rekke prester og teologer representerer ganske så forskjelllge posisjoner. 

Noen prester velger å unngå visse temaer for slik å unngå teologiske konfrontasjoner neller å støte noen. Det finnes nemlig noen svært så hete poteter i kirkens skap som mange ikke vil ta i og hente frem til allmen servering: Eks: Antall prester i DnK som i dag trekker inn dom og helvete i sin forkynnelse kan vel snart telles på bare et par hender? Det er jo forståelig, sett ut fra den kultur som rår. Men er det greit og legitimt å unngå dette i Kristi Kirke? Andre melder rett frem at de tar avstand fra flere elementer i NT og bekjennelsen, samtidig som de forbeholder seg all rett til å være både kristne og prester i DnK. Er dette gereit? Eller bør det settes rammer og stilles krav?

Så da gjenstår et vesentlig spørsmål flere vil ha svar på: HVA er da DnK sitt faktiske trosgrunnlag som absolutt og ubetinget (!) må anses som helt nødvendige dogmer som en genuin kristen kirke ubetinget må fronte for fremdeles å kunne kalle seg kristen, og slik være tro mot Kristus og «Kristi Kirke» per se?  

Men her åpner man vel for bare mer polsk riksdag i DnK: Jeg er stygt redd for at de uenigheter og posisjoner som jeg viser til ovenfor også vil gjøre seg gjeldende her, slik at man ikke kan få noen gode svar alle, eller langt de fleste, prester må og kan enes om. Hva som anses som "sann forkynnelse", relevante og gode svar enes man altså ikke om. Ergo får enhver trekke like vel sine konklusjoner. Tilbake til start. Det er lettere å argumentere for hva man VIL at kirken skal være,...Enn hva den faktisk ER. Og svarene på det siste her er vel like mange som det finnes besvarere av spørsmålet.

3 liker  
Kommentar #21

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Da Luther tok et oppgjør med kirkas makt til å 
bestemme den rette tolkning, satte han samtidig Bibelen fri. Det ble opp til enhver lesekyndig å si seg opp en mening. Teologien ble demokratisert og enhver døpt sett som prest.

Dette er en styrke ved den lutherske kirke: Fordi det er 
Bibelen som har autoriteten, kan mange ulike fortolkninger oppstå og bli en del av den teologiske samtalen. Paradoksalt nok 
relativiseres dermed autoriteten fordi Bibelen beviselig produserer utrolig varierte lesninger.

Dette er, som andre har påpekt, en fullkomment postmoderne lesning av Luther. Det er i alle fall ikke representativt for Luthers lesning av Skriften. Det virker som om det i Den norske kirke er blitt populært å plukke noen utvalgte konsepter fra den lutherske arven etter forgodtbefinnende. For eksempel tror man ikke lenger på arvesyndens realitet, men kjøper en moderne liberal antropologi. Da blir arvesynden i stedet et uttrykk for feilbarlighet, enkelt omformet til legitim meningspluralisme – som Dokka nevner i dette innlegget. Det er i påfallende grad i harmoni med pluralismen som eksisterer i vårt eget samfunn. Men det er ikke i harmoni med den brede kristne filosofiske og teologiske tradisjons vektleggingen av objektiv sannhet, og menneskets søken etter den. Å derfor fremheve relativiseringen av Skriftens autoritet (gjennom demokratiseringen av tolkning) som noe positivt, blir helt inkompatibelt med denne tradisjonen, og ikke minst med Luthers hensikt. Her driver man bare med projisering av egne forutsetninger. Men så løper Dokka også i et paradoks: Hun fremhever relativiseringen som positiv, men oppkaster seg til dommer over dem som "vokter hyrden," det vil si: legfolk som nettopp kritiserer enkelte presters og teologers feiltolkning av det bibelske budskapet. De kan ta feil, slår Dokka fast, og sikter formentlig til konservative (tradisjonstro!) medlemmer av Den norske kirke. (Hun tilføyer at man må legge fra seg våpnene i våpenhuset – som om liberale kirkefolk har vært kjent for sin pusekattaktige tilnærming til kirkepolitikk i DNK de siste tiårene. "Bjelken i ditt eget øye, ..." osv. ) Det kan hun ha rett i. Men anklagen kan dermed også gjelde henne. Gitt at de forutsetningene hun opererer med, finnes hverken i hennes kirkesamfunns egne bekjennelsesskrifter eller i den brede kristne tradisjon for øvrig, er det faktisk mer sannsynlig.

5 liker  
Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

"beviselig"

Publisert 12 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Bibelen beviselig produserer utrolig varierte lesninger.

Personlig holder jeg meg til at Bibelens ord er "innblåst" av Gud til de som skrev den. De skrev så å si med påholden penn av Gud, slik jeg ser det.

 Å påstå at "Bibelen BEVISELIG (min utheving) produserer utrolig varierte lesninger" blir etter mitt syn helt feil. 

Men at vi mennesker produserer utrolig varierte lesninger, det er i alle fall beviselig.  

2 liker  
Kommentar #23

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Ikke til behag.

Publisert 12 dager siden

Det er ikke alt som står i Bibelen som behager kjøttet. Men man kan ikke bare fjerne det av den grunn.

4 liker  
Kommentar #24

Anders Ekström

49 innlegg  315 kommentarer

Fundamentalismen har vilselett Guds folk!

Publisert 11 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
For den tilgitte synder er posisjonen intet moralsk fortrinn - bare en overbevisning om at fortapelsens realitet er det motsatte av guds gode vilje, og at dette fortsatt må forkynnes klart og tydelig - slik det har vært gjort i snart 2000 år.

Med all respekt för att din intention är god, nämligen att Guds Ord skall förkunnas; ”…slik det har vært gjort i snart 2000 år.”

Men, ….. ännu 2000 år efter Jesu och apostlarnas undervisning, så har vi inte lärt oss att skilja mellan Bibelns bokstav och Guds Ord. När du hänvisar till att denna lära har förkunnats i 2000 år, då hänvisar du till de läror som grundar sej på en bokstavlig tolkning av Bibelns ord. Men Bibelns ”bokstav” gör inte Ordet levande, Jesus lärde oss, Joh.6:63, att det är Anden som gör levande, och Paulus lärde oss detsamma, att det är Anden som lär oss, 1Kor.2:13.

Att en lära har förkunnats i 2000 år, det är ingen som helst garanti för att den är Sanningens ord.

Resultatet av bokstavlig Bibeltolkning blir, som i detta fallet, att vi motsäger och förnekar Guds Ord, som talar om alltings gjenoprettelse. Med en sådan förkunnelse har vi inte lärt oss det som aposteln talar om i Hebr.5:14, att skilja mellan gott och ont. Vi har, mao., inte genom Anden lärt oss innebörden av Guds straffdomar, utan den bokstavliga förkunnelsen/läran slår Bibelns bokstav i huvudet på de ofrälsta och dömer dem till evig förtappelse. Vad har vi då gjort med Guds Ord som förkunnar alltings gjenoprettelse? Apg.3:21, Rom.11:36, Ef.1:10, m.fl.

Livets två utgångar och förtappelsens problem är inte hos Gud eller i Guds Ord, förtappelsens problem är hos den kristna fundamentalismen som förstår/läser Bibeln obibliskt, mao., förstår/läser Bibeln på ett bokstavligt sätt och inte på att andligt sätt, 1Kor.2:14. Fundamentalismen har därmed givit oss en grotesk vrångbild av Guds kärlek till syndare, uppenbarad genom Jesu Kristi försoningsverk på korset. 

MVH, Anders

1 liker  
Kommentar #25

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Vi liker ikke det vi leser.

Publisert 11 dager siden

Men jeg har aldri opplevd at Den Hellige Ånd har kritisert Bibelen.

3 liker  
Kommentar #26

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Kunnskap gir prestene et fortrinn.

Publisert 11 dager siden

Jeg har ingen teologisk utdannelse. Derfor har jeg ikke nok kompetanse til å gå i rette med Gud.

2 liker  
Kommentar #27

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Posting av preika

Publisert 11 dager siden

Eg tykkjer dette er ein interessant tråd. Men...er det mogleg at preika kan bli posta her? Litt usikker på god skikk og bruk etc., men preika vart jo halde offentleg, og vart posta på facebook også. Er den posta nokon stad elles på nettet? Eg er berre nysgjerrig på å lese den. 

Kommentar #28

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

En annen grunnvoll

Publisert 11 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
For prester kan ta feil. Men det kan også lekfolket. I den løpende samtalen teologien er, kan ingen gjøre sin lesning gjeldende som sannheten selv. Innsikten om den allmenne feilbarligheten er en grunnvoll.

På slutten av den store trengselstiden skal Israel bli frelst, ikke før:

"Forherdelse er for en del kommet over Israel, INNTIL hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal HELE ISRAEL bli frelst, som det står skrevet:

Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. 

Og dette skal være MIN PAKT med dem, NÅR JEG TAR BORT DERES SYNDER". Rom. 11, 25-27.

"befrieren skal komme"...han er altså ikke kommet. Alt dette skal skje ved Jesu gjenkomst. Hele Israel er altså ikke frelst, men DA vil HELE Israel bli frelst. 


I den messianske jødedommen tok ikke hele Israel imot Kristus, bare "en rest" gjorde det. Deres løfter om å bli "et kongerike av prester for meg og et hellig folk" i "riket for Israel" hvor Kristus er konge på jorden (Sak. 14, 9) ble derfor utsatt for HELE Israel ikke lot seg omvende, bare en rest. 

Etter det ble de troende jøder og troende hedninger kalt "menigheten", eller "Guds husfolk". Om denne menigheten står det:

"For I HAM (Kristus) har han (Gud) utvalgt oss FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT..…I kjærlighet har han FORUT bestemt oss til å få barnekår hos seg..." Ef. 1, 4-5. 

I kap. 3 samme brev omtaler Paulus dette som en "hemmelighet" som han hadde fått åpenbart (v 3), og "den (hemmeligheten) var i tidligere tidsaldre ikke gjort kjent blant menneskene..." (v 5), igjen videre:

"Slik ("ved å opplyse om dette") skulle Guds MANGFOLDIGE VISDOM gjennom MENIGHETEN bli kunngjort for maktene og myndighetene I HIMMLEN. DETTE var hans forsett FRA EVIGE TIDER AV, som han fullførte i Jesus Kristus, vår Herre." (v 10-11).


Vi er altså utvalgt FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT (kap. 1, 4). Det står også at " Han oppvakte oss med ham og satte oss i himmelen. i Kristus Jesus." Kap. 2, 6. 

Det skulle da kanskje være all grunn til å tro at vi da også er satt i himmelen FØR verdens grunnvoll ble lagt, siden han da også utvalgte oss. Det er også kanskje derfor Paulus sier i Kol. 3, 3  sier at "deres liv ER SKJULT med Kristus, i Gud." og i vers 2 derfor om at vårt sinn må være vendt mot det som er "DER OPPE, og IKKE mot det som er på JORDEN."

Kanskje det også er derfor Paulus begynner Efeserbrevet (v. 3) å si at vi har "all vår åndelige velsignelse I HIMMELEN I KRISTUS."


Vi er frelst før verdens grunnvoll ble lagt..."etter sin (Guds) fries viljes råd....TIL PRIS FOR HANS NÅDES HERLIGHET, som han gav oss I Den Elskede." (v 6).


Hele Israel er ennå ikke frelst, det skal skje "når befrieren kommer fra Sion. Han som skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette er min pakt med DEM". Dette har ikke skjedd FØR verdens grunnvoll ble lagt, med oss (menigheten) HAR det skjedd:

"I ham HAR (det er ordnet FORUT) vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom." Ef. 1, 7, og "dere er (FORUT) opphøyet og satt (FORUT) i himmelen med ham, i Kristus", Ef. 2, 6...."det er IKKE AV DERE SELV, det er en Guds GAVE. DET ER IKKE AV GJERNINGER; SÅ IKKE NOEN SKAL ROSE SEG"AV DERES EGNE GJERNINGER.

FOR VI ER HANS VERK (før denne verdens grunnvoll ble lagt), Ef. 2-8-10.


"Oljetreet" er Israel, "de ville greinene" som skulle podes inn i det, er de hedninger som gikk over til den messianske jødedom, disse kalle proselytter. Disse skulle podes inn i det ekte oljetreet (Israel) og få del i de samme løfter som dem, "gjenopprettelsen av riket for Israel" (Apg. 1, 6) = "alle tings gjenopprettelse"?:

"Fatt da et annet sinn (dere "israelittiske/jødiske menn", kap. 2) og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalenes tider kan komme fra Herrens åsyn OG han kan sende den Messias (befrieren fra Sion) som er FORUT UTKÅRET (jamfør løftene til Abraham i Gal. 3, 16-17 om "din ætt. Det er Kristus"!) FOR DERE (Israel), Jesus, ham som himmelen skal huse (nå) INNTIL de tider DA ALT ("riket for Israel"?) blir GJENopprettet som Gud har talt om ved sine profeters munn fra eldgamle tider av." Apg. 3, 19-21.

"Oljetreet" er Israel, kanskje oljen i oljelampene har noe med DET å gjøre? Noen hevder oljen er DHÅ, det tror ikke jeg...jeg tror de jomfruer som ikke hadde olje på sine lamper, er de "avhogde greinene" på oljetreet som skal podens inn igjen! "Har har da Kristus forkastet sitt folk? Langt derifra!" (Rom. 11,1).

Det vi leser om i Apostelgjerningenes første del, om den første messianske menighet, var begynnelsen og bare "en rest". Hele Israel tok ikke imot Jesus, derfor ble de løftene deres utsatt, men en gang skal HELE bli frelst og løftene innfridd  når "befrieren fra Sion kommer", da skal "Israels barn bli et KONGErike av prester for meg og et hellig folk" (2. Mos. 19, 6) og "Da skal Herren bli konge på jorden" (Sak. 14, 9) over ALLE folkeslag.  Israels frelse og oppgaver tildelt fra Herren gjenstår. 



Vi er satt I HIMMELEN før verdens grunnvoll ble lagt, himmelen trenger ikke bli gjenopprette. Og den som er satt der, blir ALDRI kastet ut av himmelen, for vi er HANS VERK, og Gud kaster ikke ut sitt eget verk.

Å blande jødedom og messiansk jødedom er lett gjort for oss alle, dessverre, men det fører som regel ikke bare godt med seg, da kan dessverre noen bli ulver og noen får. Vi er ingen av delene, vi er HANS VERK før verdens grunnvoll ble lagt, han passet da ikke på oss som får...det måtte han gjøre for noen andre: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de falne FÅR av Israels hus."

Amen.
(automatisk innmeldt medlem i DnK ved dåpen).

Kommentar #29

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Min kommentar 28 kan selvsagt misforståes og sees på som tull, men...

Publisert 11 dager siden

Man kan jo undre seg på om det har rablet for meg hvis man leser kommentar 21, det har jeg forståelse for...spesielt at vi skal være frelst og satt i himmelen FØR verdens grunnvoll ble lagt...det høres jo nesten sprøtt ut!

Men da Gud kledde Adam og Eva i skinn, står det ikke noe om at han slaktet et dyr først, det står: "Og Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem."

Noen mener at dette er det første bilde på Kristus som Guds stedfortredende offer for synden. Det var ikke klær de trengte, men å få "dekket over" sin synd i skinnet, i Kristi stedfortredende offer. Dette var redningen og det eneste håp de kunne få av Gud når han skulle utvise dem fra Edens hage til denne verden. 

Av Abels offer, sønn til Adam, ser vi at dette offer tok han ut av det førstefødte lam i flokken. Dette er bilde på Kristus, førstegrøden. "Og Herren såg til Abel og hans offer."

Mange mener at dette offeret, "det førstefødte lammet" og "skinnet" er et bilde på det som skulle komme en gang. Det er for så vidt rett. Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøds( som menneske) lignelse..." (Rom. 8,3) og ble "Guds lam" som bar verdens synd...."i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld...".

Men når Ef. 1, 4 sier vi er utvalgt i ham FØR verdens grunnvoll ble lagt....så er det jo all grunn til å kunne tro at "skinnet" og "offerlammet" og "førstegrøden" også var ordnet FØR verdens grunnvoll ble lagt, eller sagt slik: Golgataverket og frelsen var ordnet FØR verdens grunnvoll var lagt: "Og Gud gjorde klær av skinn til Adam og....", lammet var allerede slaktet FØR synden kom inn i denne verden?

Derfor tror jeg at "skinnet" og "offerlammet" ikke bare er bilde på den Kristus som skulle være det stedfortredende offer for synden, men også et bilde på det lammet BLE slaktet FØR verdens grunnvoll ble lagt. 

Jeg tror ikke at hver enkelt av oss ble utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt, men at Golgataverket og frelsen ble lagt ferdig da, men at dette ble åpenbart for menneskene ved at Gud sendte sin egen Sønn i "syndig kjøds lignelse" til jorden. Gud er ikke menneske, han er kraft og Ånd, derfor tror jeg ikke Kristus var i "syndig kjøds lignelse" før verdens grunnvoll ble lagt. 

Jeg tror at hver den som kommer til troen på Kristus og hans verk på korset, blir del i den utvelgelsen som ble gjort før verdens grunnvoll ble lagt, og SLIK "har han UTVALGT oss FØR verdens grunnvoll er lagt." For Gud er alt mulig.

Dette er mine tanker...og selvsagt bare tanker... som ligger til grunn for kommentar 28. Men jeg er bare lekmann, og ikke prest...og slik ser jeg på det. Prester/teologer må gjerne komme med innspill.

 

Kommentar #30

Vidar Gander Skrindo

4 innlegg  36 kommentarer

Den første filosofi

Publisert 10 dager siden

Går du i kirka for å høre nøyaktig det du trodde fra før? Eller har du tillit til at en prest kan vite noe du ikke har tenkt på?

Ja, jeg har tillitt til at prester vet at de tror. Religion kalles den første filosofi. Det handler mere om de store spørsmål. - de spørsmål vi ikke kan besvare. Vi er ikke allvitende og vil aldri bli det. Derfor har vi store, vanskelige og ubesvarlige spørsmål, - og vi behøver tro for å finne sjelefred.

Følgelig skal man som en riktig troende anerkjenne utforskning utenfor de etiske grenseland, samt å kunne innrømme de ganger troen viste seg å være for upresis.

Igjennom troens årtusener, synes noe religiøs trosretninger å stagnere i overtro – som om man har glemt at hverken Gud eller Jesus har skrevet et eneste ord i Bibelen.

1 liker  

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 166 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 175 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 289 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 339 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 136 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43574 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34900 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27893 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 136 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
1 dag siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
1 dag siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
1 dag siden / 194 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 196 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 422 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 166 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 175 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 289 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 339 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 136 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere