Parodiske adventsvers

Om de var ute etter å parodiere seg selv, kunne nettsiden Rasjonalitet – «dedikert til å promotere humanisme, skeptisisme og ateisme» – knapt lykkes bedre. Hver søndag frem mot jul har de varslet en serie «alternative adventsvers» som tonefølge til «en rasjonell førjulstid til alle våre tilhengere». Første søndag i advent ble markert med en ny utgave av Tenn lys! – ikke for «himmelkongen som gjeterflokken så», men for «progress» og «empirisk evidens».

LES OGSÅ: Hverdagsheltenes adventskalender

Debatten om advents- og julesanger er ikke ny. Det skapte for eksempel stor oppstandelse da det kom en «avkristnet» utgave av Deilig er jorden i 2012. Helligbrøde, innvendte flere. - Det var meningen, kvitterte Humanist forlag, som sto for utgivelsen.

Denne reforhandlingen av kristne riter og salmer kan det sies mye om. Det viktigste er selvsagt at den er helt legitim. For heller ikke de kristne tradisjonene oppsto i et vakuum. De er knadd og eltet frem i vekselvirkning med omgivelsene. På kunstens alter er vi alle plyndrere. Det gjør vi alle klokt i å erkjenne.

Ikke desto mindre feiler de nye og «alternative» adventsversene på rent kunstneriske premisser. Å skape noe eget av gamle tradisjoner krever en hånd som evner å fornye og bevare på samme tid. Veien mellom et ærbødig nikk og vandalisering kan være kort. Som i den verdslige utgaven av Deilig er jorden slår 2018-utgaven av Tenn lys! over i det parodiske ved at den ikke greier å erstatte håpefulle og religiøst ladede ord med stort annet enn vitenskapsteori og snikskryt.

LES OGSÅ: Her er alle ateistvitsene

Under hele omskrivingen av Tenn lys! ligger en umiskjennelig eim av selvgodhet – en ikke særlig diskré egenmelding om å tilhøre de «rasjonelle», «nysgjerrige» og «åpne».

Slik snur sangen en god leveregel på hodet. Dyder er ikke til for å bæres på jakkeslaget. Dyder er til for å veilede og prege oss. Litt som Betlehemsstjernen.