Spaltist Joel Halldorf

Å drømme større

Forbrukerkulturen får oss til å drømme «drittdrømmer».

Publisert: 6. des 2018

Julerushet er i gang. Og til tross for klimatrussel og simple life-trender, regner handelsstandens forståsegpåere med rekordsalg i år igjen. Sinte debattartikler, facebook-kampanjer – ingenting hjelper. Ingen kan stå imot forbrukerkulturen.

Eller?

Immaterielle verdier. 

Vi forbinder kapitalisme med materialisme ettersom det handler om ting som kjøpes og selges. Men kast bare et raskt blikk på reklamen, så innser du snart at det som selges ikke er ting. I stedet forbinder bedrifter sine produkter med immaterielle verdier: skjønnhet, ungdommelighet, frihet, kjærlighet og status.

Markedsførerne har forstått det opplysningsfilosofene sjelden fattet: Mennesket er ikke et rasjonelt dyr, men derimot et lengtende vesen. Derfor taler de til vår lengsel og tilbyr sine produkter som svar på denne. Et vakkert hjem som svar på en lengsel etter harmoni, en dating-app for den som søker kjærligheten og en bil for den som drømmer om styrke.

LES OGSÅ: Kari Slaatsveen bruker advent til å roe andres frynsete nerver

Forføreriske evner.

Forbrukerkulturen får oss til å drømme «drittdrømmer», som forfatteren Nina Björk formulerte det i frustrasjon over dens forføreriske evner. Björk gjennomskuer spillet og skriver klarsynt om det. Hun er en av vår tids mest hyllede intellektuelle – men det har ikke påvirket verken interiørtrender eller andre forbruksvaner. Å gjennomskue er én ting, å tilby et alternativ er noe annet.

«Det finnes ingen radikale ideer», skriver teologen Patrik Hagman i sin nye bok Om troen, og fortsetter: «Det radikale oppstår først når et fellesskap begynner å strebe etter å leve annerledes.» Drømmer er ikke personlige, men sosiale: Vi drømmer sammen. Og om vi vil drømme annerledes, må vi gjøre det sammen med andre.

Vår enkle toroms.

På terskelen til voksenlivet hadde jeg og min kone to ganske forskjellige omgangskretser. I den ene hadde de fleste kjøpt hus, og samtalen handlet om renovering og parkettgulv. Når vi brøt opp etter en kveld i deres selskap, følte vi oss temmelig misfornøyde med vår enkle toroms; var det ikke på tide å begynne å se etter hus likevel?

I den andre omgangskretsen var samtalen annerledes. Her snakket vi om hvordan vi skulle leve for at det virkelig viktige – kirke, kreativitet, vennskap – ikke skulle fortrenges av karriere og forbruk. De kveldene dro vi hjemover oppbygget, inspirert til å leve et liv der det meningsfulle sto i sentrum.

LES OGSÅ: Hverdagsheltens adventskalender

Stadig nye rekorder. 

Ingen kan svømme alene mot tidsånden. Annerledes kan man bare være sammen med andre. Forstår vi dette, faller mye på plass. Hvor mye kritikk av forbrukerkultur, trange kjønnsroller og karrierestress kan vi ikke lese om på avisenes kultursider! Likevel går utviklingen i stikk motsatt retning: Handelen slår stadig nye rekorder, rammene for gutter og jenter er trangere i dag enn for tretti år siden, og vi arbeider hardere enn noensinne.

Hvorfor? Fordi det ikke er tilstrekkelig å gjennomskue drittdrømmene. Vi må tilhøre fellesskap som streber etter andre mål.

Vi trenger stabile fellesskap med vaner og ritualer hvor vi kan øve oss i å etterleve våre idealer. Fellesskap som ikke bare oppstår tilfeldig, men som finnes overalt: Miljøer som vi kan søke til hvis vi vil drømme andre drømmer.

Hver uke øver oss. 

Vi trenger med andre ord menigheter. Gudstjenesten er et sted der vi hver uke øver oss på å ta imot livet som en gave, ikke noe vi grabber til oss i salgskurven. Og forhåpentligvis er kirken en sammenheng der samtalen kretser rundt det virkelig viktige, i stedet for å bidra til kjøpepress og statusstress.

Kirkens oppgave er å rette menneskets lengsel mot Gud. Gudstjenesten både møter og vekker vår lengsel etter Gud, slik at vi drømmer om større ting enn pakkene under juletreet.

LES OGSÅ: Tid for takknemlighet

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
16 dager siden / 5173 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
14 dager siden / 3711 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
15 dager siden / 1261 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1125 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
10 dager siden / 951 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
3 dager siden / 901 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
20 dager siden / 895 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere