Verdidebatt

Vil Den norske kirke ekskludere medlemmer?

Ny kirkeordning for Den norske kirke er ute på høring. Paragrafen om hvem som kan være medlem stiller flere krav enn dåp for medlemskap og er også svært nasjonalistisk. Dette vil ekskludere noen fra medlemskap. Kan Den norske kirke leve med dette?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ny kirkeordning § 11

Første avsnitt i § 11 i forslag til ny kirkeordning Den norske kirke (Dnk) lyder slik:

«Bare person som er døpt ved kristen dåp og som er bosatt i riket, har lovlig opphold eller er norsk statsborger bosatt i utlandet, kan være medlem av Den norske kirke. Ingen kan bli medlem av Den norske kirke så lenge vedkommende er medlem at et annet trossamfunn i Norge.»

Eksempler 

Med slike nasjonalistiske krav for medlemskap vil det fort oppstå problemer. Jeg vil her nevne noen eksempler:

«Lovlig opphold i riket» - alle asylsøkere som har sine søknader til behandling hos myndighetene, har lovlig opphold i riket mens søknaden blir behandlet. Først når et eventuelt endelig avslag foreligger og man fortsatt blir værende i Norge, har man ikke lenger lovlig opphold. Med forslaget som foreligger, betyr det at en asylsøker som blir døpt mens søknaden er til behandling, blir medlem av Dnk, men vil miste sitt medlemskap hvis vedkommende får avslag på opphold.

Lokalt har jeg som prest ved flere anledninger døpt utenlandske statsborgere, både voksne og barn, som ikke er bosatt i Norge, men som av en eller annen grunn likevel ønsker å bli døpt her i landet. Det kan for eksempel være fordi de har familie her, eller fordi den ene forelderen til et utenlandsk barn er norsk. Barnet har da ikke nødvendigvis norsk personnummer. Hvis vi ikke kan melde disse inn i Dnk, vil de være uten kirkemedlemskap noe sted, inntil de eventuelt melder seg inn i et kirkesamfunn i bostedslandet.

Lokalt er vi flere prester med utenlandsk bakgrunn, som er meldt inn i Dnk ved flytting til Norge. Om vi skulle velge å flytte ut av Norge, vil det – i hvert fall for meg – være naturlig å fortsette medlemskapet i Dnk. Og jeg lurer på om Dnk da automatisk vil stryke meg som medlem ved en utflytting? Det vil også bety at skulle jeg flytte ut av Norge for å jobbe for Dnk i utlandet (i Sjømannskirken f eks), vil jeg komme i den bisarre situasjonen at jeg jobber for Dnk, samtidig som jeg blir ekskludert som medlem.

Dette var noen eksempler, det finnes mange flere.

Teologisk uholdbart

Teologisk er det etter min mening fullstendig uholdbart at Den norske kirke vil si nei til medlemskap for døpte eller ekskludere døpte medlemmer, slik § 11, 1. avsnitt, legger opp til. Det er også i strid med Dnk's målsetting om å være en misjonerende kirke. For hvordan kan man forsvare å misjonere overfor ikke-døpte og samtidig ikke ville ha dem som medlemmer?

To slags medlemskap

Jeg velger å tro at Dnk ikke ønsker å være en nasjonalistisk folkekirke, slik § 11 gir inntrykk av. Jeg tror derfor at problemet er at to ting er blandet sammen i denne paragrafen, nemlig medlemskap knyttet til dåp eller aktiv innmelding etter dåp i et annet kirkesamfunn, og medlemskap som staten gir støtte til og som gir stemmerett ved kirkevalg etc. Derfor må det prinsipielt avklares om det skal være to nivåer av medlemskap i Dnk, ett hvor man er medlem i kraft av dåp eller aktiv innmelding, og ett hvor Dnk kan få tildelt støtte for medlemskapet og hvor man har stemmerett ved kirkelige valg etc. Jeg mener at det skal være to slike nivåer og vil derfor foreslå følgende nye formulering til § 11, 1. avsnitt:

§ 11 Tilhørighet og medlemskap

Alle som er døpt i Den norske kirke eller døpt i et annet kristent trossamfunn og aktivt har meldt seg inn Den norske kirke, er medlemmer. Bare medlemmer som er registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge, teller som støtteberettigede medlemmer og har stemmerett ved kirkelige valg etc. Ingen kan samtidig være medlem av Dnk og et annet trossamfunn i Norge.

Registrering i kirkeboksystemet

En slik måte å skille og registrere medlemmer på, bør også kobles sammen med et kirkeboksystem hvor de som er registrert som medlemmer i Dnk, men ikke er registrert i Folkeregisteret (utenlandske statsborgere bosatt i utlandet, asylsøkere med eller uten lovlig opphold etc,), vil bli oppgradert til støtteberettigede medlemmer i det øyeblikket de blir registrert i Folkeregisteret med norsk personnummer eller D-nummer (for asylsøkere skjer det når de får opphold, for andre utenlandske statsborgere ved flytting til Norge). Og motsatt – i det øyeblikket et medlem blir registrert som flyttet ut av Norge i Folkeregisteret, blir medlemskapet gjort om til ikke-støtteberettiget. Det forutsettes da at medlemmer av Dnk som er norske statsborgere og bosatt i utlandet, ikke er støtteberettiget eller har stemmerett.

Veivalg

Dnk står nå overfor et veivalg som et selvstendig kirkesamfunn. Skal den være en nasjonalistisk folkekirke eller åpen og misjonerende? Skal den  gi medlemskap til alle sine døpte og de døpte som aktivt melder seg inn eller skal det også være andre krav? Uansett hvilke krav man stiller for medlemskap i tillegg til dåp, også om de kravene som er foreslått i § 11, blir gjort om, slik noen høringssvar foreslår, vil slike krav alltid ekskludere noen. Alltid! Ønsker Dnk dette?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt