Rolf Reikvam

15

Forslag til kirkeordning

Overgang fra sentralstyrt statskirke til sjølstendig folkekirke krever omfattende endringer­.

Publisert: 7. des 2018

Forslaget fra Kirkerådet om Kirkeordning er en videre-
føring av tidligere statskirkeordning. Endringen består stort sett i at myndighet og beslutninger sentralt er flyttet fra departement/regjering til Kirkemøtet. Sjøl om dette skal være en midlertidig ordning, er faren at det låser­ fast etablerte strukturer ved overgangen fra statskirke til en sjølstendig folkekirke. Dette er en kirkeordning som har sine røtter i enevoldstiden der kongen var kirkens ubestridte leder.

Overgang fra sentralstyrt statskirke til sjølstendig folkekirke er en omfattende frigjøringsprosess som krever nytenkning og omfattende endringer.

Det er flere grunner til at kirken må nyorientere seg. Medlemstallet går ned. I dag er om lag 70 prosent av befolkningen medlemmer. Andelen fødte som døpes og meldes inn i kirken utgjør omlag 53 prosent.

Bevilgningene reduseres. 

Så lenge­ kirken er finansiert av stat/kom-
mune, må en være forberedt på at færre­ medlemmer vil bety at bevilgningene reduseres. Organisasjonen må tilpasses denne utviklingen. En kan blant annet ikke operere med flere parallelle strukturer.

Kirken lever sitt liv lokalt der folk bor og deltar i ulike aktiviteter. Den lokale kirke må styrkes økonomisk og organisatorisk. En vesentlig større del av kirkens samlede økonomiske ressurser må disponere lokalt. En kirke som skal være demokratisk, må sikre at beslutningene legges til organer nærmest der kirken lever og møter medlemmene.

Allerede i dag får kirken 2/3 av sine inntekter fra lokale politiske organer og lokale gaver og donasjoner. Nærmere 4 milliarder kommer over kommunale budsjetter. Cirka 2 milliarder bevilges over statsbudsjettet. En kan da ikke holde liv i en struktur som om det er sentrale politiske myndigheter som er største økonomiske bidragsyter.

Den nye virkeligheten. 

Det må få konsekvenser for framtidig organisering at andelen av befolkningen som er medlemmer går ned, færre døpes og blir medlemmer. Kirken kan ikke holde­ liv i en struktur som har sine røtter i et samfunn der Kirken hadde en politisk rolle, og fungerte som statens forlengede arm. Den nye strukturen må ta inn over seg – og tilpasse seg, en situasjon med færre økonomiske ressurser. Samtidig skal kirken fortsatt være landsdekkende og tjene medlemmene i alle deler av landet. En kan ikke kvitte seg med medlemmer fordi de er for kostnadskrevende. Da er det egen organisering som må endres og tilpasses den nye virkeligheten.

Den nye kirkeordningen må ha en arbeidsgiverlinje. Fellesrådene skal ansette i alle stillinger i sokna som inngår i fellesrådet.

Bispedømmerådet legges ned som eget demokratisk valgt organ. Oppgavene flyttes til Fellesrådene. Med en arbeidsgiverlinje trenger en ikke Bispedømmerådene som arbeids-
giverorgan som alternativ til den lokale­ kirken.

Ordning med direkte valg til Kirkemøtet opprettholdes.

Biskopens rolle rendyrkes til veiledning og tilsyn. Biskopen skal være kirkens teologiske ressursperson regionalt/sentralt og være kirkens teologiske ansikt i offentligheten.

Flere av oppgavene som er forslått lagt til Kirkerådet må legges til menighetsråd/fellesråd. Et grunnleggende prinsipp må være at kirken lokalt ikke unødvendig skal kontrolleres og styres av sentrale kirkemyndigheter.

Lokale kirkeledere. 

Eksempelvis er det en anakronisme at sentrale kirkemyndigheter skal gi regler om kirkebygg og antall sitteplasser. Det ble en ulykke på slutten av 1800-tallet da et stort antall viktige kulturminner ble revet for å bygge nytt for å tilfredsstille regler gitt av staten. En må dessuten ha liten tillit til lokale kirkeledere når en i kirkeordningen definerer hvor mange sitteplasser en kirke skal ha. Å definere størrelse og antall sitteplasser klarer nok de best som skal finansiere og bruke kirken

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Politisk?

Publisert 5 måneder siden

Men skal kirken bli *mindre* politisk av det? Eller skal det være lokaldemokrati med (parti-)lister og valgkamper? Valgkamper der det (eneste?) målet blir å kapre flest mulig stemmer. En "aktuell og relevant kirke", om enn på lokalplanet?

1 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Får da Kristus satt dere fri.

Publisert 5 måneder siden
Rolf Reikvam. Gå til den siterte teksten.
En kirke som skal være demokratisk, må sikre at beslutningene legges til organer nærmest der kirken lever og møter medlemmene.

Jesus har ikke en demokratisk kirke.  Hans legeme på jord tar heller ikke imot statsstøtte.

Så lenge kirken ikke lever ut NT’s modell og organisme, vil ingen endringer føre til liv i Kristus for dem som bekjenner tro på Jesus.


2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere