Det handler om folkemord

Misjonæren John Allen­ Chau ble drept da han trengte seg på folket på Andamanene-øyene. De er et folk som har valgt å leve uten kontakt med den moderne verden. Agnes­ Lid fra Wycliffe (23.11), Vårt Land-kommenator Håvard Nyhus (3.12) og Andreas Nordli fra Ungdom i Oppdrag (4.12) er kritiske til Chaus oppførsel. Men jeg mener­ ingen av dem har beskrevet alvoret­ i dette.

Helse og død. 

Et folk som har levd isolert i årtier eller århundrer har ikke immunitet mot de sykdommer som florerer i den moderne verden. De som kontakter dem vil skape epidemier som typisk utrydder 20–50 prosent av en stamme. Det handler om folkemord – av og til utført av mennesker med idealistiske motiver som misjonærer.

Jeg har erfaring fra dette via Regnskogfondets arbeid i Amazonas. Der regner vi med at det lever omlag hundre grupper av isolerte stammer. Peruanske og brasilianske myndigheter prøvde­ lenge å kontakte disse stam-
mene. Men katastrofale resultater har ført til at de har sluttet med det, og de har i stedet fredet store områder hvor disse stammene lever. På et av områdene i Peru som er større enn Danmark, har Regnskogfondet tatt på seg oppgaven å stoppe inntrengere. Dette gjør vi sammen med nabostammene. Prinsippet er enkelt: Ikke treng deg på stammer som klart sier fra – ved angrep eller flukt – at de ikke ønsker kontakt. Det er noe annet om de selv tar kontakt.

En grusom historie. 

Da europeerne erobret Amerika, fikk vi et av verdenshistoriens største folkemord. I Mellom-Amerika gikk befolkningen ned fra 18 millioner til 2 millioner. I store områder av Inkariket overlevde bare 2 prosent de første tiårene. Det var ikke drap og krig som var hovedårsaken, men kopper, meslinger og annen smitte som europeerne brakte med seg.

Denne historien fortsetter inn i jungelen Amazonas helt inn i vår tid. Hundrevis av urfolksgrupper har bukket under etter kontakt med europeere. Hoveddrivkraften bak europeernes invasjon av jungelen er jakt på rikdommer som tømmer og olje. Misjonsorganisasjoner som Wyclif og New Tribes Mission har gjennom historien valgt å samarbeide med oljeselskaper i forsøk på å «pasi-
fisere» det de opplevde som fiendtlig­e urfolk.

I 1450 forordnet paven en «Doktrine for oppdagelse». Den bestemte at der kristne oppdaget nytt land kunne de invadere og ta det fra de innfødte. Denne doktrinen praktiseres fortsatt når den moderne verden invaderer områder hvor urfolk har levd i århundrer. I 2011 vedtok Kirkenes Verdensråd en erklæring der de sa at denne doktrinen er vranglære. I en samtale i Vårt Land 19.9.2014 mellom generalsekretær Olav Fykse Tveit og indianerleder Davi Yanomami, sa Fykse Tveit: «Retorikken om å nå de unådde folkeslag kan bli – og har blitt – en måte å øve vold mot andre mennesker på.»

Halvparten ødelagt. 

Det handler om urfolks rett til sitt land og sitt livsgrunnlag. Side­n Den andre verdenskrig har halvparten av regnskogene blitt ødelagt. Regnskogen inneholder over 50 prosent av dyre- og plante-
arter på landjorda. Det er den moderne verdens grådige jakt på olje, tømmer og fôr til sine kuer og oppdrettslaks som driver ødeleggelsene. Kong Harald besøkte Davi Yanomami i hans landsby nord i Amazonas i 2013. Da han dro sa han: «Jeg skal dra tilbake til den såkalte sivilisasjonen. Men jeg vet ikke om jeg drar fra den eller til den. Det er disse indianerne som tar vare på naturen.» Der vi moderne har kontroll over regnskogen i Brasil ødelegges den 10–15 ganger så raskt som der indianerne har fått tilbake sin kontroll.

Økonomisk vinning er en sterk drivkraft, men av og til kan idealisme være vel så farlig. John Allen Chau mente at «det evige liv til denne stammen står på spill, og jeg kan ikke vente med å se dem lovsynge Gud for hans trone i himmelen på deres eget språk». Hvordan vet han at dette avhenger av ham? Har han en spesialavtale med Vår Herre? Jeg foretrekker Søren Kierkegaard som sier at overfor Gud har vi alltid urett.

Overbevisningen om at man kan dele menneskers skjebne i himmel eller helvete, har gjennom historien ført til arrogant grusomhet. En fortelling fra europeernes­ første tid i Amerika lyder slik: De hadde tatt til fange en indianerhøvding. Han ble dømt som opprører og skulle­ brennes. Men før han skulle­ brennes fikk han sjansen til å omvende seg til kristendommen. «Vil du i helvete eller himmelen etter døden?», ­spurte presten. «Hvor havner dere?» spurte indianerhøvdingen­ tilbake. «Himmelen», svarte presten. «Da velger jeg helvete», 
sa indianerhøvdingen.