Johannes Morken

Redaktør
423

Tung arv av maktmisbruk

Autoritære herskarar brukar ekstremisme som grunn til å ramma vanleg religiøst liv. Det har skjedd i Noreg også. Hans Nielsen Hauge blei sperra inne etter å ha blitt samanlikna med den ideologiske­ grunn-leggjaren av IS.

Publisert: 5. des 2018 / 390 visninger.

Skrevet av Ed Brown, generalsekretær 
i Stefanusalliansen og Johannes Morken, redaktør 
i Stefanusalliansen.

For vel 200 år sidan utfordra den vandrande predikanten Hans Nielsen Hauge statsreligionen. Han nekta å bøya seg for at all forkynning skulle godkjennast av presten.

Så kom det vanheilage tospannet – presten med lensmannen på slep – til samlingane til Hauge. Han hamna nokre veker i arresten – ti gonger på sju år før 1804. Folket skulle tru slik stats- og kyrkjemakta ville at dei skulle tru.

Ekstremist-trussel. 

I 1804 hadde biskop Peder Hansen i Kristiansand fått nok. I eit harmdirrande brev til Det Danske Kanselli åtvara han mot Hauges «fanatiske lære». Biskopen refsa «svermeren» og emissærane hans. Dei skapte «mistillit mot Statens øverste autoriteter og særlig lærerstanden» – det var prestane biskopen var uroleg for. Faren var uhyrleg, for det ser «ut som Hauge har valgt å ligne muhammedaneren Abdul Vechab».

Abdul Vechab heitte eigentleg Muhammad ibn Abd al-Wahhab. Han grunnla wahabismen, den strenge og «reinsa» forma for islam som vart og er statsreligionen i Saudi Arabia. Frode Ulv-
und har i Historisk Tidsskrift vist at dei skremsla som sultanen i Istanbul stod bak mot wahabismen, stod i avisene på tida Hauge verka.

Biskopen brukte altså det farlegaste dømet på religiøs fanatisme han visste om for med hjelp av makt å verna religionsmonopolet. Tek vi biskopens samanlikning inn i vår tid, likna altså Hauge på mannen som vart ideologisk grunnleggjar av terrorrørsla IS.

Tvang til dåp og nattverd. 

Oskar­ Skarsaune, professor i kyrkjehistorie, har i boka Etterlyst: Bergprekenens Jesus henta fram att samanlikninga. I boka set Skarsaune fingeren på dei ømmaste punkta i vestleg og norsk kyrkjearv – bygging av kyrkjer med makt og tvang. Boka fortener meir debatt enn ho så langt har utløyst, både om kva ei sann kyrkje er og om vilkåra for trusfridom.

Kristendommen har gjennom historia gitt mange gode impulsar til samfunnet – i undervisning, vitskap og helsestell. Men døma på maktbruk, tvang og undertrykking er diverre mange. Det skulle vore annleis.

Forteljingane i Det nye testamentet handlar om ein kristen minoritet som kjempar for fridom til å praktisera trua si. Styre-
smaktene skulle, les vi i Rom 13, handheva lov og orden, ikkje ei bestemt tru.

Muslimske stemmer. 

Det er annleis i Koranen som er skriven med det som premiss at islam beherskar samfunnet og sharia er lova alle skal følgja. Det er på eitt vis som i Israel i Det gamle testamentet. Der var Israels folkefellesskap og trusfellesskap samanfallande, og dei juridiske ordningane gjaldt heile folket. Men medan judaismens lov gjeld jødane, er islams politiske ambisjon universell. I muslimske land er minoritetar andre eller tredjerangs borgarar. Gledeleg nok har vi mange og tydelege muslimske stemmer i Noreg som står opp for trusfridom, ytringsfridom og demokrati.

IS har med sitt blodige valdsregime faktisk tvinga lærde på bana for å tolka viktige vers i Koranen motsett av IS. Vi ventar nervøst på om dette og diskusjonen om borgarrettar faktisk vil endra islam og lovverket i muslimsk­e land.

Jødisk-kristen arv. 

I Det nye testamentet er adressaten for det første bodet det enkelte mennesket, ikkje folket. Trusfridommen og ytringsfridommen er i vår kultur grunnlagt i gudstrua og den plassen som den jødisk-kristne arven gjev mennesket som skapt i Guds bilete og som forvaltar over Guds skaparverk.

Denne krafta har diverre slite tungt i møte med maktstruktur-
ane. Vi må likevel ikkje mista viktige nyansar av syne. I Romar-
riket, der kristendommen oppstod, måtte undersåttane ofra til keisaren. Den første trusfridommen kom med Konstantin i 312, den første kristne keisaren. Dette er også ein del av arven.

Men så gjekk det gale igjen nokre­ tiår etter Konstantin. Kyrkja klarte ikkje å motstå freist-
inga som ligg makt og undertrykking. Det skulle vara lenge. Den dansk-norske kongen og prestestyret hans – som bygde kyrkje med makt – øydela helsa til Hans Nielsen Hauge i ei fengselscelle mellom 1804 og 1811 og med to års slaveri frå 1813.

Iransk prestestyre. 

Det er ikkje heilt det same dei held på med i dagens Iran. Men noko liknar. Sentrale leiarar for raskt veksande huskyrkjer er nyleg dømde til ti og 15 år i fengsel. Den mest kjende skal også sona to års indre eksil. Regimet fryktar huskyrkjerørsla som ikkje bøyer seg for den sjiaislamske stats-
religionen.

Det iranske prestestyret er sjølvsagt hardare enn den dansknorske kongemakta var. Iran trugar potensielt kvar einaste omvende muslim og leiarane deira med arrestasjon, avhøyr, fengsling og psykologisk mishandling. Overvakinga er langt meir omfattande og avansert. Men Kongens embetsmenn måtte senda rapportar om Hans Nielsen Hauge­ som «spinner sitt nett over Norges rike», ifølgje biskopen. Det dansk-norske preste-
styret gjorde det dei kunne.

Riv ned krossar. 

Kina brukar i dag frykt for ekstremismen som orsaking for å ta statleg kontroll over all religionsutøving. Krossteikn blir rivne ned av godkjende kyrkjebygg. Regimet både stengjer og sprengjer kyrkjer som ikkje vil vera statskontrollerte. Mange er arresterte.

Den russiske kriminaliseringa av misjon i 2016 kom i ei pakke med lover som skulle verna landet mot terrorisme. I prinsippet kan alle religiøse ytringar som ikkje er godkjende, straffast.

Putins lovverk rammar minoritetar som den statslojale ortodokse kyrkja ser på «som ugras», for å låna orda til Trond Bakkevig. I Noreg gjekk det 41 år frå biskop Peder Hansens varsku mot «svermeren» Hans Hauge, til det norske «ugraset» endeleg fekk starta frikyrkjer. Dissenterlova av 1845 sikra det første rommet for kristne utanfor statskyrkja. Andre minoritetar måtte venta. Kva Noreg gjorde med jødane er eit stort tema – først i 1851 blei den skammelege jødeparagrafen i Grunnlova oppheva.

Overgrep. 

Fornorskingspolitikken mot samar og kvenar viste til fulle korleis makta vart brukt for å tvinga minoritetar til å gje opp tru, språk og kultur. Først nyleg har Stortinget oppnemnt ein sannings- og forsoningskommisjon for å ta tak i desse overgrepa.

Vi har all grunn til å kjempa for trusfridom og rettane til minoritetar i Kina, Russland, Iran, Myan-
mar, Pakistan og andre land. Å feia skikkeleg for eiga dør kan gje oss skjerpa blikk og større truverde.

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Så, hvor går grensen for religionsfrihet? Må det være en grense?

1 liker  
Kommentar #2

Johannes Morken

423 innlegg  937 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Hei

Det er eit større tema. Det finst ei rad døme på at representantar for ein majoritetsreligion meiner at deira tru krev at alle som trur på noko anna, må undertrykkjast. Ei viktig grense for trusfridom er at den gjeld alle. Den vernar menneske, ikkje ein guddom.

2 liker  
Kommentar #3

Johannes Morken

423 innlegg  937 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Du skal uansett ikkje bruka makt eller press eller noko anna som undergrev fridommen til den du møter. Du skal ikkje «kjøpa» ei konvertering, til dømes.

3 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Du skal uansett ikkje bruka makt eller press eller noko anna som undergrev fridommen til den du møter. Du skal ikkje «kjøpa» ei konvertering, til dømes.

Enig! Jeg mener det må gå en grense, og den grensen går ved skadeverk og/eller tvang.

2 liker  
Kommentar #5

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Tankevekkende bra innlegg av Brown og Morken! 

Trosfrihet og ytringsfrihet må gjelde for alle.  Men ideelt bør ytringene være forenlig med nestekjælighetsbudet. - Og dermed formaner jeg meg selv!  

Kommentar #6

Johannes Morken

423 innlegg  937 kommentarer

Takk for formaning

Publisert 11 dager siden

Viktig presisering, Magne Kongshaug. I eit anna forum vart eg kritisert for støtte til rohingyaer i Myanmar. Eg fekk spørsmål om det ikkje er legitimt for buddhister i Myanmar å ønskja muslimar ut av landet. Eg svarte mellom anna med å spørja om det er legitimt for buddhister i Myanmar å pressa kristne minoritetar som chin til å konvertera - slik det beviselig er mange grove døme på. Same med Pakistan der ikkje-muslimske barn vert pressa til konvertering, og blir haldne unna og diskriminerte om dei ikkje gjer det.


1 liker  
Kommentar #7

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 10 dager siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Fornorskingspolitikken mot samar og kvenar viste til fulle korleis makta vart brukt for å tvinga minoritetar til å gje opp tru, språk og kultur. Først nyleg har Stortinget oppnemnt ein sannings- og forsoningskommisjon for å ta tak i desse overgrepa.

Ja, det var virkelig overgrep å ta fra dem/oss kultur og språk. Å bli fortalt at ens eget språk er mindreverdig og å bli tvunget til å motta all lærdom på et annet mer "høyverdig" språk, fikk ... og får fremdeles ...  makabre konsekvenser. Selv har jeg fortsatt et slags savn over å ha mistet to av mine forfedres språk.

1 liker  

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 16 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 16 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 16 timer siden / 178 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 16 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 16 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43574 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34900 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27894 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
2 dager siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
2 dager siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
2 dager siden / 195 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 197 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 422 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 16 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 16 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 16 timer siden / 178 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 16 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 16 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere