Kåre Fuglseth

3

Dei nye læreplanane i KRLE-faget

Dei nye læreplanane i KRLE-faget og dei andre kultur- og danningsfaga i skulen skal fremje fagleg konsentrasjon og djuplæring, men står fram som relativt overflatiske og difor rimeleg lett å kritisere. Logikken eller prinsippa bak læreplanarbeidet er konsistent nok. Problemet med prinsippa er heller at dei sannsynlegvis ikkje vil fungere i praksis.

Publisert: 5. des 2018 / 66 visninger.

Fleire kommentatorar og fagfolk skriv om utkastet til dei nye læreplanane i grunnskulen og den vidaregåande skulen, slik som Arne Borge i Vårt Land 29. november eller Bernt Hagtvet i Dag og Tid 30. november. Kritikken mot planane for KRLE-faget og andre kultur- og danningsfag er at dei reduserer innhaldet kraftig i høve til det vi er vande med i slike planar. Heilt klårt viktige emne er ikkje nemnde. Poenget med reforma er jo nettopp å redusere stoffmengda i skulen. 

Vi som arbeider med KRLE-faget, er glade for at faget i det heile overlevde utvalsprosessen, for det er lett å tenkje seg at dette faget kan gå inn i samfunnsfag. 

Det er fullt ut mogleg å redusere stoffmengda ved å fjerne nokre kompetansemål slik vi har dei i dag. Men det som no skjer, er ei større omlegging. Ein av arkitektane bak læreplanreforma, Sten Ludvigsen, forklarer prinsippa bak reforma i eit intervju i Morgenbladet. 30. november. Forklaringa er logisk nok, og utan denne logikken, blir òg mykje av kritikken feilslått. Problemet for kulturfaga er korleis vi får kulturhistorie frå 2500 år inn i ein liten læreplan? I utgreiingane som låg til grunn for planarbeidet (NOU 2014:7 og 2015:8), og som presenterer grunnlaget og prinsippa, kan vi skimte ein klassisk danningspedagogisk tankegang for å løyse dette problemet. Denne tankegangen var mykje framme i Tyskland på 1960-talet der ein òg arbeidde med å redusere stoffmengda i skulen og med kriterium for utvalet. Dei gjorde grep vi kjenner att i det norske ordskiftet i dag: Defineringa av kjerneelement, utpeiking av nøkkelproblem og ønsket om ein sjølvstendig og relativ fri lærar. 

Eit viktig poeng i danningspedagogisk teori frå t.d. Wolfgang Klafki, ein tysk pedagog som ofte vert sitert i slike ordskifte om læreplanar, er samanhengen mellom formelle og materielle lærings- og danningsteoriar. Det går ikkje an å lære reint formelt, dvs. å lære å lære, utan ein lærer seg noko. Vi kan ikkje reflektere utan at nokoblir reflektert osb. vi finn aldri form utan stoff. Det er såleis alltid eit materielt eller substansielt fundament over undervisning og læring. Når kjerneelement vert definerte, når ein skal prøve med eitt eller to ord å samanfatte kva kunnskapen er, er det altfor lett å ty til reint formelle karakteristikkar, som «innsikt, forståing, utforsking» som kjerneelement og kompetansemål. Slike formuleringar finn vi òg i forslaget til KRLE-planane som no ligg føre. 

Men i klasserommet er slike formuleringar til lita hjelp, noko vi kan sjå både som ein fordel og som ei ulempe. Fordelen er at det gjev stort rom for den sjølvstendige og fagsikre læraren, medan ulempa er at det gjev lite hjelp til dei som er usikre. Det er ein god tanke at den sjølvstendige læraren kan tilpassa både innhald og form til dei elevane ein faktisk møter. 

Spørsmålet er om alle lærarane i KRLE-faget er i stand til det. Utdanningsnivået i grunnskulen er lågt og mange underviser i faget utan noko utdanning, slik det gjerne er i «småfaga» i grunnskulen der ein lærarstudent no berre skal ha utdanning i tre (5-10) eller fire (1-7) skulefag. Å ha god oversikt over kunnskapskjelder til faget og til ulike religiøse rørsler og livssynstankar er ei mykje større oppgåve i dag enn tidlegare. Ikkje berre finst det så utruleg mange fleire retningar og løysingar enn før på grunn av sekulariseringa og pluraliseringa som følgde med denne, men vi har òg ein enorm tilgang til informasjon om alt. Dette gjer at det er vanskeleg nok for teologar og andre religionsforskarar å følgje med på utviklinga. Kva som er djuplæring vil vere ulikt frå fag til fag. Kor mange religionar må du t.d. kjenne til for å «forstå religion»? 

Alternativet i KRLE-faget som i dei andre kulturfaga vil vere at vi overlét utvalet av stoff til lærebøker og forlaga, til nettstader og dominerande fagtradisjonar og personar. Det kan òg fort bli store variasjonar og ein mindre sams nasjonal kunnskapsplattform. Vi gjer det lettare for alle å gje meir hjelp i den nasjonale planen, og planen må tydeleg frå fram samanhengen mellom den overordna delen og kompetansemåla. Dette kan ein gjere utan å skade den danningspedagogiske grunntanken i reforma.

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 177 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43574 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34900 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27894 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
2 dager siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
2 dager siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
2 dager siden / 195 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 197 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 422 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 177 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere