Torbjørn Greipsland

98

Bastante påstander om beinbit fra Maria Magdalena

I boken «Maria Magdalena. Disippelen Jesus elsket» Aschehoug forlag, skriver forfatteren Kristin Brandtsegg Johansen følgende side 244: ”14. februar 2009 ble et uknuselig glasskrin med en beinbit av Maria Magdalena fraktet til USA og sendt rundt i flere katolske menigheter.”

Publisert: 5. des 2018 / 278 visninger.


Etter at jeg la ut saken nedenfor på verdebatt.no 23.3.2018, kontaktet jeg både katolsk informasjonstjeneste i Oslo og Den katolske kirkes informasjonstjeneste i USA, samt tre kjente og velorienterte katolikker her i landet. Fra den katolske kirkes informasjonstjeneste i USA har jeg ikke fått svar. Ingen av de andre jeg kontaktet, har kunnet oppgi en beviselig for ikke å si vitenskapelig kilde som belegg for denne bastante påstanden. Heller ikke Kristin Brandtsegg Johansen, som jeg har kontaktet. Hun viser til linker der ord som «legende» og «said to be» er brukt. I boken skriver hun kategorisk at Maria Magdalenas beinrester oppbevares i grotten Sainte Baume i Frankrike: «På høyre side av alteret, i en nisje bak et gitter, ligger noen av relikviene etter henne. En beinbit – en tibia – ligger i en glass-sylinder, rammet inn av gullengler og sølvkjeruber.» Videre skriver Brandtsegg Johansen side 214 at greve Karl II - med flere prins- og kongetitler - fikk pave Bonifacius VIII til å godkjenne og erklære knoklene som ekte.

 Men det holder ikke for bastante påstander i en faglitterær bok? Jeg synes det er grunn til å spørre.

 I boken står også at hundrevis av troende katolikker samlet seg i kirken i St. Catherine av Siena i Rialto, California, for å få et glimt av den cirka 14 cm lange beinbiten, og at de sa det ga en helt spesiell følelse å være i nærheten av en relikvie fra en som var til stede sammen med Jesus. En talsmann uttalte at slike relikvier fra helgener forbinder himmelen med jorden. Pastoren i menigheten forteller at det første han gjorde var å knele foran den, i bønn.  

Jeg spør igjen: Holder dette for de bastante påstandene i boken?

Torbjørn Greipsland

Veldig in i populismens tid å påstå seksuelt forhold Maria Magdalena og Jesus (verdidebatt 23.3.2018)

Kildekamp om Maria Magdalena. Populærkulturen omfavner alternative evangelier for å fortelle om Maria Magdalena, heter det i tittel og i ingress på en større artikkel i VL 22.3.2018.

Hollywood-produksjonen Maria Magdalena har gjort artikkelen aktuell. Det samme har Da Vinci-koden. Om Dan Browns Da Vinci-koden kunne mye ha vært sagt. VL nevner at den grunnleggende sett er en populærroman, «full av fakta og fiksjon». Fiksjon ja, men problemet er at slett ikke alt som boken sier skal være fakta, er fakta. Professor Oskar Skarsaune som har skrevet boken «Den ukjente Jesus», sier ingen sentrale påstander blir stående som sanne, heller ikke den om at keiser Konstantin brente evangelieskrifter som så på Jesus som bare menneske.

Hvem som VL velger ut som intervjuobjekter, er naturlig nok viktig for artikkelens innhold og konklusjon.

Om hvorfor Maria Magdalena er aktuell, svarer professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Einar Thomassen, følgende:

" Fordi hun gir kvinnen et ansikt i disippelskaren. Men også fordi vi synes det er spennende, dette med at hun skal ha hatt et forhold til Jesus."

Skjønner godt det er spennende for både menn og kvinner. Og hans uttalelse er ganske kategorisk – at hun skal ha hatt et forhold til Jesus.

Og med forhold menes ganske klart noe annet enn et vanlig vennskap i disippelflokken, nemlig et seksuelt forhold slik det lenger nede i artikkelen nevnes i forbindelse med filmen Da Vinci-koden. Sterk påstand fra en professor uten at faktagrunnlag antydes.

Idehistoriker og forlagsredaktør Kristin Brandtsegg Johansen har Vårt Land valgt ut som ett av intervjuobjektene. Hun har skrevet bok med en megetsigende tittel som lyser mot oss, «Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket», utgitt på Aschehoug.

Tittelen idehistoriker er sikkert riktig. Og en historiker kan skrive faghistorie så vel som fiksjon. For det er det siste jeg synes boken hennes er mer enn en faktabok selv om den er katalogisert som faglitteratur av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening.

Tittelen sier klart noe i tråd med det professor Thomassen nevner – Maria Magdalena, disippelen Jesus elsket. Og når det står disippelen i entall, Jesus hadde som kjent flere, så innebærer forholdet noe mer enn et vennskap.

Men for dem som så boken og den fristende tittelen og kjøpte den fordi de tolket dette som at nå vil Brandtsegg Johansen la oss få lese om et seksuelt forhold mellom Maria og Jesus, blir skuffet. Hun har ingen fakta – ingen - som støtter opp om tittelen.

Får vi andre fakta i boken hennes? At Maria Magdalena får oppmerksomhet, er meget bra. Hun fortjener det.

Men da er det viktig at vi får et mest mulig sannferdig bilde av henne.

Boken til Kristin Brandtsegg Johansen ble anmeldt i Prosa nr. 6-2014 av daværende redaksjonssekretær i samme tidsskrift, Kristin Gjerpe.

Gjerpe siterer fra boken der det står dette om Maria Magdalena og Jesus: ”Hun er den første som forstod at han var oppstått, den første som fikk møte ham, og den første som fikk i oppdrag å formulere kristendommens største begivenhet.”

De to siste påstandene er riktige, men neppe den første, selv om også Gjerpe gjentar den, «Hun er det første vitne til gravens tomhet ...”

Det er ikke helt enkelt å få tak i alt som skjedde denne dagen. Aller vanskeligst er tidsrekkefølgen i det som skjedde både med Maria Magdalena og disiplene.

Men det bør helt klart nevnes i en fagbok at det svært sannsynlig var vaktmannskapet ved graven som først fikk oppleve at graven var tom (Matt 28,11-15).

Maria Magdalena løp ifølge Johannes 20,1-2 av sted fra graven og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: ”De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” Da tror Maria Magdalena fortsatt at Jesus er DØD. Deretter springer Peter og den andre disippelen, som uten tvil var Johannes, til graven. De så likklærne ligge der, og svetteduken som hadde vært på hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen, Johannes, inn. Han ”så og trodde”.

Hvorfor trodde han? Svært sannsynlig fordi han skjønte Jesus hadde "gått" rett gjennom likklærne uten at de ble tatt av han (Jfr. Boken ”Torino-kledet – der tro og vitenskap møtes” av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik). Fordi Johannes trodde på grunnlag av det han så i graven, uten å møte Jesus, er det viktig at det kommer fram. Og da var han nok den første i disippelflokken som trodde på Jesu oppstandelse.

Når det gjelder det bibelske uttrykket ”den disippel som Jesus elsket”, brukt om disippelen Johannes, har vi ofte sett at flere tar det som uttrykk for et intimt forhold mellom Jesus og Johannes. Men det er verd å notere seg det som Jan Rantrud ved Norsk Lærerakademi, sa i et intervju med Kristelig Pressekontor: ”Det er et uttrykk vi vil misforstå hvis vi bare leser sentimentalitet og følelser inn i det. På Jesu og apostlenes eget språk betyr det akkurat det samme som et annet uttrykk som er brukt om Johannes: Han som lente seg opp mot Jesu bryst. Det betyr han som hadde sin plass ved Jesu høyre side ved bordet. Den som hadde denne plassen hos en mester, ble kalt HaJEDID, som kan oversettes med Den elskede. En jødisk rabbi valgte ut den som var flinkest til å gjengi mesterens ord feilfritt til denne plassen. Blant Jesu disipler var dette Johannes. Han var nærmest Jesu munn ved alle måltider, og hørte bedre enn noen annen hva som ble sagt.”

At Maria Magdalena var den første som fikk MØTE Jesus etter oppstandelsen, forteller Bibelen klart, Mark 16,9. Det var et møte som forandret ikke bare den dagen, men hennes liv. Og det skal vi med glede minnes henne for, også oppdraget Jesus ga henne..

Gjerpe nevner i anmeldelsen at hun under lesningen kunne ha ønsket seg en mer forskningsbasert og nøktern fremstilling. Jeg er enig i det slik allerede nevnt. Man kan gjerne spørre: Er dette en skjønnlitterær historisk roman, eller forskningsbasert faglitteratur?

I boken leser vi: ”14. februar 2009 ble et uknuselig glasskrin med en beinbit av Maria Magdalena fraktet til USA og sendt rundt i flere katolske menigheter.” Mener Kristin Brandtsegg Johansen dette er faktum, at en beinbit av Maria Magdalena lå inni? Hvis hun mener det hun skriver, ja, da stusser jeg på at Vårt Land velger henne som kommentator om Maria Magdalena.

Å bli kjent med Maria Magdalena er absolutt å anbefale. Inntil videre vil jeg anbefale Bibelens beretning.

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Uholdbar praksis

Publisert 12 dager siden

Ovenstående innlegg ble lagt ut på vanlig måte på verdidebatt.no i går i 10-11-tiden. Da det ikke ble synlig på verdidebatt utover dagen, kontaktet jeg to ganger på e-post debattredaktør og spurte om det ikke var godkjent, innleggene skal jo nå godkjennnes. Fikk ikke noe svar.

Så i morges at det er lagt ut. Med 5-6 andre innlegg som tydeligvis også har ligget og ventet, over mitt innlegg. Det betyr det blir snart borte fra den synlige oversikten med siste innlegg. Nå er det helt borte. Dumt for meg, dumt for de andre som er i lignende situasjon.

Jeg har forståelse for om avisen har kapasitetsproblemer på verdidedebatt, men da bør man bli orientert om at det kan gå flere timer eller nesten ett døgn før innlegget blir synlig.  Jeg har tidligere opplevd noe lignende på fredager (helg), men ikke på virkedager. Skal man risikere dette fremover, tolker jeg det som en kraftig nedprioritering av debatten. Ja, enda verre, det hindrer jo folk i å lese innlegget. Og det var vel ikke meningen?

4 liker  
Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Tro i sin tid og sted...

Publisert 12 dager siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
fikk pave Bonifacius VIII til å godkjenne

Våre Ortodokse og katolske hedrer våre forgjengere i troen gjennom å ta vare på tidskapsler fra svunnen tid. Om det er noe rundt legeme , ting de har brukt eller man minner dem dem et kunstverk i klassisk forstand eller i ikon design.  Alt dette er symboler for hvor mye man ønsker å hedre den enkelte.   Hvor vitenskapelig tro skal være i denne sammenhengen er for mange lite relevant.  Selve sannhetens evangelium som mange hevder er en hellig bok - innholder så mange kjente feil , sitater og kopierte historier med ukjente forfattere at den neppe kan brukes som en akademisk kilde for historiske hendelser.  

Men påpyntede versjoner av Jesu liv og de første tider finnes utenfor NT også. Disse historiene tilhørte de kristne som var villige til å dø for sin tro.  Vi sitter igjen med et NT som er samlet av en Mithraist for å tilfredsstille sin Kristne mor og gjeninnføre statsreligion i det romerske rike.   Til Jul pleier jeg å ta frem en norske kopi av Koranen og lese juleevangeliet der.  Så gamle historier fra den tiden er skrevet ned i mange varianter helt frem til dagens "Da Vinci kode" og tilsvarende. 

Jeg har vært rundt i en del gamle kirkebygg som idag brukes av "Protestantene" der ser vi tilsvarende at de gamle helgenbildene /  Ikoner er byttet ut med mer moderne bilder av kirkens sogneprester gjennom siste 200 år.  Utenfor kirken ser vi forsatt gravene som har vært urørt i flere hundre år blir stelt av menigheten.  Så fedredyrkingen av fortidens velgjørere lever i Norge den dag i dag.  Det er intet nytt under solen - henger opp bilder av lokale helter i et vigslet rom - ved siden av Kristus på korset.  Så helt borte er ikke denne gamle helgendyrkelse - men vi har ikke noen formell prosess få helligkåre de som er på våre bilder i de hellige rom. 

Du nevner at Maria M. var den første om så Jesus - og referer til Markus 16,9.  Det verset og resten av det kapittelet er usikker om hører hjemme i NT. I  det fleste nyere biblene er disse versene avmerket som at man er"usikre" om de skal være med.  Deriblant er jo  misjonsbefalingen...som i sin tur er grunnlaget for forkjellig variasjoner at teologi - men fra en akademisk kritisk synsvinkel brude de ikke ha vært med.

1 liker  
Kommentar #3

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
Ja, enda verre, det hindrer jo folk i å lese innlegget. Og det var vel ikke meningen?

Muligens er det meningen ...?

Kommentar #4

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Takk for kommentarer. Jeg klarer ikke å se at Kjell Haugens innlegg har relevans for denne saken. Beklager. Men kanskje andre klarer det.

Når det gjelder bibelsyn, er et innlegg jeg har skrevet om det, lagt ut på bibel.no og også her på verdidebatt.no.

Angående bibelmanuskriptene vil jeg sterkt anbefale Hans Johan Sagrustens bok Det store puslespillet.

Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Unntak fra det vanlige

Publisert 11 dager siden

Til Marianne Sollis kommentar. Jeg tror nok ikke meningen var at mitt og andres innlegg ikke skulle bli lest, selv om jeg hadde en mild kritikk av Vårt Land i det. Men i praksis ble det jo slik.  Jeg regner med det er ett av noen få unntak fra god praksis. 

Et annet problem hvis det går mange timer, er at man da kanskje ikke er ledig til å svare på motinnlegg. Når jeg opp gjennom årene har lagt ut innlegg og de da ble synlige umiddelbart uten noen kontroll, hadde jeg normalt tid til å svare på motinnlegg nokså umiddelbart. Det mener jeg er viktig for at skal debattforumet fungere.

Kommentar #6

Marianne Solli

16 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Nei, egentlig tror heller ikke jeg at det er slik, men jeg tenkte at mitt lille "bidrag" kanskje kunne få ditt innlegg litt frem igjen. :-)

Kommentar #7

Torbjørn Greipsland

98 innlegg  177 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Marianne Solli.  Det var pent tenkt, takk skal du ha. Jeg har nevnt for debattredaksjonen at blir denne praksisen vanlig, må de informere om det.

2 liker  

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 107 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 89 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 61 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77453 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43485 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34857 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22450 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 89 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 388 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 202 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 107 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 89 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 101 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 155 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 61 visninger
Les flere