Tone Wilhelmsen Trøen

Stortingspresident (H)
6

Politikkens dansegulv

Den politiske debatten er ikke alltid som en fyrig og eksplosiv tango. Ganske ofte er dialogen ­politikere imellom mer som en smektende, myk engelsk vals.

Publisert: 4. des 2018.

Journalist Lars Gilberg har en interessant kommentar i Vårt Land 28. november. Tolker jeg ham riktig, savner han politikere som i større grad anerkjenner hverandres standpunkter. For å bruke Gilbergs egne ord: «Jeg er enig i mye av det du sier, men jeg lander likevel på en litt annen konklusjon.»

Unyansert kritikk. 

Gilberg ser ut til å mene at norske politikere konsekvent tolker hverandre i verste mening og at vi anklager hverandre. Jeg ­mener Gilberg er unyansert når han karakteriserer ­debattklimaet i norsk ­politikk som både skytter­gravskriger og kjæreste­­-
krangler. Jeg kjenner mange politikere som ­anerkjenner og ­respekterer hverandre i et ordskifte. ­Senest i onsdagens spørre­time på ­Stortinget hørte jeg ­Espen Barth Eide (Ap) si til statsråd Ola ­Elvestuen (V): «Jeg konstaterer med glede at ­statsråden og jeg deler ­forståelsen av hva som må til». Det handlet om ­klimapolitikk.

Gilberg har likevel gode ­poeng som det er lurt å tenke over, og særlig hvis vi også ser utenfor ­debatter der politikere deltar. Mulighetene for å ytre seg har blitt uendelig mye større, men vi vet også at de opplevde ­farene ved å gjøre det også har blitt ­flere. Vi vet at mange unge, særlig ­jenter, er blitt mer redde for å stikke seg frem. Redde for å si meningen sin, fordi de ­sosiale konsekvensene i form av utestengning, hets og person­angrep kan bli store og være nåde­løse. De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter. Hver ­femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier, viser Medie­undersøkelsen som ble presentert tidligere i år. Slik skal vi ikke ha det. De unge stemmene må ikke stilne.

Demokratisk menings­brytning. 

En av de rettighetene som har stått sterkest i folks bevissthet, og vært blant de viktigste ­siden den ble garantert i Grunn­loven allerede i 1814, er ytrings­friheten. Den skaper det nødvendige ­rommet for demokratisk­ ­­­meningsbrytning, og den er en frihet som alltid må vernes hvis demokratiet skal bestå. Men ytringsfriheten kan bare ­blomstre og skape rom hvis den virker i en god ytringskultur. Det gjelder over alt der debatter foregår – i politiske fora, i det frivillige organisasjonslivet, i offentligheten og mellom mennesker i hverdagen. Ikke minst må det gjelde på arenaer der barn og unge ferdes. Der de skal bryne seg på hverandre, forme sitt syn på verden og seg selv og finne sin stemme og posisjon. Barn og unge må se og erfare at det er trygt å si sin mening. Her har også norske politikere et ansvar for å være best mulige forbilder.

Gilberg har mange gode argumenter i sin kommentar. Samtidig er Gilberg journalist og en del av det pressekorpset vi ­politikere ofte kontakter for å presentere temaer og saker vi gjerne ­ønsker belyst. I en mediehverdag hvor det ser ut til at klikk og likes også styrer mye av de prioriteringene mediehusene foretar, er det ikke alltid like lett å komme på med saker der politikere fra ulike ­politiske ståsted sammen løfter opp ­samfunnsutfordringer til diskusjon. Det er betydelig ­enklere «å selge inn» en sak til en journalist der konfliktlinjene er klare og meningsavstanden stor.

Hver eneste dag. 

Det er ­heller ikke mange avissaker som forteller om alt det ­produktive og viktige samarbeidet og ­dialogen som foregår helt på tvers av ­politiske skillelinjer i Stor­tinget, hver eneste dag. Det er derfor ­fristende for meg å si at der ­Gilberg savner noen ord,­ ­savner jeg noen flere ­journalister som formidler til sine lesere at den politiske debatten ikke alltid er som en fyrig og eksplosiv tango. Ganske ofte er dialogen ­politikere imellom mer som en smektende, myk engelsk vals.

Det er en viktig del av vårt folke­valgte styresett og vår ­tradisjon at vi også finner sammen om viktige saker for landets fremtid. Det styrker ­demokratiet vårt og det er forhåpentlig også noe av grunnen til at Norge er blant toppnasjonene når det gjelder tillit mellom innbyggerne og innbyggernes tillit til nasjonalforsamlingen. Derfor er også dialog politikkens ­dansegulv

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øystein Blymke

13 innlegg  19 kommentarer

Dialog på dansegulvet

Publisert 2 måneder siden

Stortingspresidenten kjenner "mange politikere som ­anerkjenner og ­respekterer hverandre i et ordskifte". Det er godt og betryggende å få bekreftet. Kan hende likevel at noen politikere fristes til å tråkke ut på dansegulvet, uten sans for de myke, smektende rytmer. For eksempel de som tillegger den andre motiv den andre benekter å ha, eller som vrir den andres premiss til det ugjenkjennelige, for så å debatterer videre, ut fra sine egne premiss.. Slik debatt-atferd er vel ikke helt ukjent? Spørsmålet er om den gjør debatten friskere og mer frimodig - eller om den blir mer forvirrende, og kanskje mer respektløs enn det velgerne setter pris på?    

Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

32 innlegg  582 kommentarer

Dette tror jeg ikke noe på

Publisert 2 måneder siden
Tone Wilhelmsen Trøen. Gå til den siterte teksten.
Det styrker ­demokratiet vårt og det er forhåpentlig også noe av grunnen til at Norge er blant toppnasjonene når det gjelder tillit mellom innbyggerne og innbyggernes tillit til nasjonalforsamlingen. Derfor er også dialog politikkens ­dansegulv

Vel, i verdensmålestokk så har vel folket i Norge større tillit til politikere enn de fleste andre land-

Men da må en huske at de fleste land i verden er gjennomsyret av korrupsjon og maktmisbruk.(Verden er ikke Guds beste barn)

Jeg tror det norske folket har svært liten tillit til politikere. Jeg kommenterer i flere av de største avisene daglig. Jeg er snart 60 år, og jeg vet hva som rører seg i det norske folk. Jeg har erfart mye, opplevd mye, og truffet og treffer mange folk. Tilliten er på lavmål-

Hvem bryr seg, når politikere bruker 100 møter på å komme frem til 83 kroner i økt barnetrygd i måneden? - 83 kr. samme beløp som prisen på et wienerbrød og kopp kaffe på en billig kafe?

Hvem bryr seg om Barth Eide og Elvestuen har blitt "enige om en detalj" i et eller annet miljøprogram? Samme dag som seriøse forskere mener at det er endringer i solen og solstormer som er skyld i klimakrisen? 

Oj,jeg  kunne ramset opp 100 saker hvor politikere skryter av bagateller, som Eidsvollmennene i 1814 ville ristet på hodet av.

2 liker  
Kommentar #3

Lars Gilberg

217 innlegg  116 kommentarer

Takk

Publisert 2 måneder siden

...for responsen på kommentaren min, Tone Wilhelmsen Trøen. Du viser at du har forstått kjernen i det jeg etterlyser. Og jeg skjønner det savnet du selv setter ord på.

For ordens skyld, her er den kommentaren jeg skrev – som fikk Stortingspresidenten til å reagere:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11748700-ordene-jeg-savner

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere