Diskriminering var fjernt før jeg skjønte at jeg har opplevd det selv

Unge funksjonshemmede publiserte en rapport om dobbeltminoriteter i arbeidslivet i dag på FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Minoritet som begrep brukes ofte om folkegrupper i mindretall i en befolkning, som i tillegg skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen. En dobbeltminoritet er noen som tilhører flere minoritetsgrupper samtidig. Det er anslått å være mellom 135 000 og 225 000 dobbeltminoriter med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

Min identitet er sammensatt av flere identiteter og i diktet mitt "Arbeidslivet", som er en del av rapporten, beskriver jeg noen av de ulike minoritetene jeg identifiserer meg med "Jeg er britisk norsk/ 21-åring/ Skeiv/ Kronisk syk/ Engasjert/ Og det kan være/ Helt fantastisk/ Helt jævlig/ Helt ok/ Velg selv". Jeg er dobbeltminoritet og har den ganske synlige hudsykdommen psoriasis. Det vil alltid være en del av meg, selv om jeg kanskje ikke alltid har så mye synlig utslett som i dag.

I et par år nå har jeg vært veldig heldig og fått sommerjobb jeg trives utrolig godt med, hos Blindeforbundet som sommerleirleder. Jeg var ikke like glad i den forrige deltidsjobben min. Der opplevde jeg mye som jeg så på som en lei og slitsom del av jobben jeg måtte tåle. Særlig opprørt ble jeg over måten kunder og andre kunne behandle meg. De kommenterte på ting jeg ikke kunne gjøre noe med og som var en del av identitetene mine og min person. Jeg fikk mye kommentarer på hvordan huden og utslettet mitt så ut, hårfarge og at siden jeg har blått hår så var jeg sikkert en som stemmer blått eller var en "lesbe".

Jeg forklarte kanskje til vedkommende at jeg er skeiv, bare ikke lesbisk, og at det ikke egentlig er noe galt med å være noen av delene. Jeg opplevde svaret noen kom med som utrivelig og slitsomt. "Første gangen jeg følte meg/ Diskriminert / På Jobb/ Gikk det ikke opp for meg/ At det ikke var jeg/ Som skulle/ beklage/ Unnskylde/ Forklare". Etter å ha lest rapporten fikk jeg nye begreper og forståelse for hva diskriminering i arbeidslivet er og hvordan det kan utarte seg som.

For disse opplevelsene jeg hadde før ser jeg nå på som diskriminering, trakassering og forstår nå at det ikke var min feil at de skjedde. Ung og ny i jobben så var jeg usikker på hvordan jeg skulle takle slibrige kommentarer og andre upassende henvendelser på. Jeg hadde ikke fått tilrettelegging og god nok innføring i kundebehandling til å takle vanskelige og uønskede hendelser på en tilfredsstillende god måte.

På min sommerjobb hos Blindeforbundet har jeg hatt en helt annen opplevelse. Jeg har ikke opplevd noe negativ forskjellsbehandling, men fordi jeg har en sykdom selv syntes noen leirdeltakere kanskje at det er lettere å snakke med meg om å være syk eller å ha en funksjonsnedsettelse selv. Slik fikk jeg en fordel av å være litt annerledes og min erfaring var verdsatt.

Det er kanskje ikke så mange åpne og synlige dobbeltminoriteter i arbeidslivet eller i organisasjonslivet. Jeg klarer allikevel å finne andre som jeg kanskje deler noe av identiteten min med, eller til og med andre dobbeltminoriteter. Da kan man kanskje se at man opplever noe av de samme utfordringene, si ifra og forsøke å bedre forholdene.

Hele 3 av 4 som var med i spørreundersøkelsen i rapporten forteller at de har opplevd diskriminering i arbeidslivet. Jeg hadde håpet at jeg var alene om å oppleve alle disse ulike formene for diskriminering, men så viste det seg at noe av det jeg har mest til felles med mange andre dobbeltminoriteter er opplevelsene med diskriminering vi har hatt. Det er oppsiktsvekkende at diskriminering er så utbredt blant unge dobbeltminoriteter i arbeidslivet og det kan virke som at kunnskapsmangelen er stor.

Rapporten viser samtidig at god inkludering er mulig. Ikke alle dobbeltminoriteter opplever diskriminering. I rapporten kommer det også frem hva arbeidsgiverne som får det til gjør. De satser på god tilrettelegging og tillit, de verdsetter ulike typer kompetanse og de tar kritikk på alvor.

Interseksjonalitet / for et rart ord å smake på/ Jeg lurte først hva det var/ Før jeg skjønte / Det var meg det var

Vi har alle et ansvaret for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet. Jeg vil påstå at vi alle også har et særlig ansvar for dobbeltminoritetene. Vi må huske på dobbelminoritetene når vi lager strategier og tiltak for å inkludere – vi må huske at en person kan tilhøre mange ulike minoriteter samtidig, og at dette kan gjøre dem mer utsatt for diskriminering.

Skrevet av

Aurora Kobernus

ved Psoriasis- og eksemforbundet Ung

og Unge funksjonshemmede