Magne Kongshaug

35

Jødinnen Gisella Perl, abortlege i Auschwitz. Og presten Brand

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn».

Publisert: 2. des 2018

.

Dr. Gisella Perl (1907-1988) ble arrestert av Gestapo i mars 1944 sammen med foreldrene og mannen, og sendt til Auschwitz. Hun så dem aldri igjen. Hun ble  «ansatt» som lege av Mengele, med plikt til å angi gravide kvinner, som Mengele eksperimentere med. Han lovde dem bedre pleie i en annen leir; de skulle til og med få melk. Dermed begynte kvinnene og løpe til ham; hvoretter hver gang to lik ble kastet i krematoriet.

For å redde hundrevis av gravide kvinner, avbrøt i hemmelighet Gisella så mange svangerskap hun maktet, nesten uten hjelpemidler mens de utsultede kvinnene lå på gulvet.

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn». Gjelden skriver seg fra det hun så seg nødsaget til å gjøre i fangenskap. Hun hadde lovt  sin far alltid å forbli en trofast jøde; bønneboka hadde hun med seg både i Auschwitz og Bergen Belsen , dit hun ble sendt før frigjøringen.

Flere tiår etter fangenskapet, med tusenvis av vellykkete fødsler bak seg, ble hun gjenkjent av kvinner som falt på kne og kalte henne «Gissi doktor», navnet de husket fra konsentrasjonsleiren. Det hendte både andre steder og i Israel  der hun ble ansatt ved gynekologisk avdeling på Shaare Zedek, «sykehuset med hjerte» i Jerusalem.

Hun kalte seg en ambassadør  for de seks millionene og snakket stadig om fortiden både i private samtaler og foredrag hun holdt for å skaffe penger til sykehuset.

Dette store varme hjertet møtte den unge presten Band i Bergen Belsen, rett etter frigjøringen. De ble venner for livet, disse to, en jødinne, som hadde opplevde grusomheten i dødsleirene,  og en tysk prest. 

Gisella skrev:  I juni måned (1945) kom presten Brand til Berge Belsen: Hans ry spredte seg som en ildebrann  gjennom leiren. Det er en ung prest her - sa folk til hverandre, han røster de lidende, gir de sultne mat og holder de dødende i hånden med slik en varme og medfølelse at bare berøringen letter smerter og jager bort dødsfrykten. Han spør aldri etter religion og bryr seg ikke om hvilket språk de ber på»

Hun brukte flere sider i boka si «Abortlege i Auschwitz og fødselslege i Jerusalem» (Ansgar Forlag, 1988) til å berette om  Brands utrettelige innsats - med stor inderlig takknemlighet.  Han skaffet dem alt de trengte, til og med pyntesaker til kvinner. Hun stelte til et «kirkerom « for ham, han gjorde det mulig for henne å feire Jom Kippur.

Før hun skulle reise til Jerusalem forlot hun Bergen Belsen og vandret fra leier til leir for å lete etter sin mann og sønn, men fikk vite at mannen var slått i hjel kort før frigjøringen og sønnen brent. Da brast det for henne.

Tilbake i Bergen Belsen prøvde hun å ta sitt eget liv. Men Brand kom akkurat den dagen tilbake til leiren og fikk reddet henne-  og hjulpet henne videre mot sitt nye liv på alle tenkelig og nødvendige vis, betagende beskrevet i nevnte bok.

Til Perls og Brands minne

  

.

      

[MK1]

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere