Bernt Torvild Oftestad

92

Michelet misforstår

Okkupasjonen innbyr til moraliserende historieskrivning. Men Marte Michelet kan ikke overse den tidsgitte kontekst.

Publisert: 3. des 2018 / 389 visninger.

I en rekke bidrag i dagspressen blir Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? (2018) kraftig kritisert for uvederheftig historieskrivning om motstandskampen under okkupasjonen. Michelet ønsker også å ramme kirkens kamp og kristendommens betydning.

Torleiv Austad bekrefter hennes kritikk i Vårt Land 27. november: Kirken tok ikke varslene om aksjonen mot jødene alvorlig. Man gjorde for lite og handlet for sent.

Konstant innvending. 

En moralsk anklage om at man kunne ha gjort mer, vil kunne reises i en enhver situasjon og i enhver sak. Den vil aldri kunne vurderes, eventuelt nøytraliseres eller avvises, om man ikke overveier kontekst og vilkår for den man anklager. Michelet gjør ikke det. Det mangler også i stor grad hos Austad.

Okkupasjonen innbyr til moraliserende historieskrivning. Men historikeren kan ikke overse den tidsgitte kontekst. Det betyr at vi ikke uten videre kan bruke de individuelle menneskerettigheter (fra 1948) som moralsk målestokk for vurdering av handlemåten til datidens personer og miljøer. Menneskerettighetene sto ikke høyt i kurs i en tid med alminnelig tvangssterilisering og utbredt rasisme også i demokratiene. Vi oppgir likevel ikke den moralske vurdering. Men her forutsettes det at man ser på antisemittisme og jødehat som en ubetinget ond realitet. Bare slik kan det moralske perspektivet forsvares mot å bli relativisert.

Det gamle kirkelige jødehatet var religiøst, ja, teologisk begrunnet. På den bakgrunn blir Hebreerbrevet fra 1942 epokegjørende med sitt oppgjør nettopp med kristelig motivert jødehat. Det holdes frem at Jesus Guds Sønn ble født av en jødisk kvinne og vokste opp som jøde i et jødisk hjem. Dette var et kristent ja til jødefolket. Det gav som politisk-etiske konsekvens at jøders menneskerett og menneskeverd var gitt. Jødehatet og antisemittismen var ond i seg selv fordi den krenker Gud og fornekter kristen lære om frelsen. Hvilket prinsipielt etiske syn leder Michelet moraliserende historieskrivning?

Oppsiktsvekkende. 

Michelets moralske agenda kommer frem når hun tar for seg kristendommens betydning i motstandskampen. Det er oppsiktsvekkende at hun ser den kristne motivering for motstanden som den avgjørende årsak til at så vel kirke som også hjemmefront sviktet jødene. «Kirken var ikke alene om å gjøre kristendommen til en del av selve grunnlaget for motstandskampen,» skriver Michelet (112).

Hun finner det samme anliggende på «ledende motstandshold» og viser til advokat Trygve Wyllers i den illegale avisen Norsk Front (april 1941) og til høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderups opprop mot opplæring av barn og ungdom i nazistisk ideologi. Begge personer var sentrale skikkelser i motstandskampen. De holdt frem at det norske samfunn bygde på «Eidsvoll-grunnloven», at vårt kulturgrunnlag er formet av kristendommen, demokrati og humanisme. Vi er et kristent land. Og kampen om oppdragelsen av barn og unge er en kamp mot nazismens «hedenske» syn (113).

Passet ikke inn. 

Nazismen er «hedensk», slo Wyller og Schjelderup fast. Og Michelet legger til at også for kirken og de kristne var jødedommen «hedensk». Det gir premisser for den konklusjonen hun ønsker: Når man bekjempet det nazistiske hedenskapet, hvorfor skulle man da redde det jødiske? Her «passet ikke et forsvar for jødene inn. Snarere tvert imot», skriver Michelet (114).

Michelets resonnement kan lett plukkes fra hverandre. Den kristne motivering for motstanden var forankret folkeretten. Ved å bryte norsk statsrett/Grunnlov, altså Grunnlovens paragraf 2 om statens offentlige religion, gikk okkupanten ut over grensene for styret av Norge som folkeretten hadde satt. Å ville opplære ungdommen/folket i nazistisk ideologi, innføre et totalitært voldsstyre, krenke samvittigheter og forfølge jøder, var i strid med statens grunnlovfestede religion.

Troløse. 

Michelet ser ikke at ut fra Hebreerbrevet kunne kirken umulig se på jødedom som hedenskap. Heller ikke kirkens antijødiske tradisjon så på jødene som hedninger. Jødenes «svik» hadde tvert imot den forutsetning at de ikke var hedninger, men derimot jøder som var «troløse».

Det er vanskelig å se hvilket etisk paradigme Michelet legger til grunn for sin moralistiske historieskrivning. Men det er åpenbart et mål å ramme de som ut fra kristen tro bekjempet nazismen. Dermed diskrediteres fortidens norske konfesjonsstat og dens nasjonale folkekirke. Emansipasjonen fra den kristne religionen og sekulariseringen får på det vis en politisk-moralsk bekreftelse ut fra historien. En bekreftelse må uansett hvile på en vederheftig oppfatning av fortiden. Men det mangler hos Michelet. På det avgjørende punkt målbærer hun påstander som ikke er i samsvar med virkeligheten.


4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 175 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77593 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43574 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34900 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27894 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20080 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
1 dag siden / 196 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
1 dag siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
1 dag siden / 195 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 197 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 422 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 15 timer siden / 94 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 15 timer siden / 167 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 15 timer siden / 175 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 15 timer siden / 55 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 290 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 18 timer siden / 347 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 18 timer siden / 88 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 18 timer siden / 137 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 18 timer siden / 128 visninger
Les flere