Kvinnens absolutte frihet kontra fosterets rett til liv

Eksistensen og forsvaret av abortlov paragraf 2c viser hvordan majoriteten i et fungerende demokrati som Norge, kan diskriminere og til og med benekte rett til liv til en minoritet som mangler tilstrekkelig makt for å forsvare sin rett til liv og sine grunnleggende menneskelige rettigheter. Denne alvorlig demokratiske brist kan forklares av det faktum at det som er rett i følge loven ikke alltid er etisk rett.

Loven som tillater abort av foster med Down syndrom (DS) og andre ikke ønsket «unormale» foster gir kvinner nesten absolutt frihet over sin kropp. Men den kan skape problem for forelder som har barn med (DS) og for personer med DS. Alle disse er diskriminert av abortlov paragraf 2c og de kan oppleve krenkelse av sin verdighet og identitet. Ty en konsekvens av slik abortlov er at en del mennesker i samfunnet kan dels tolke abortlovens paragraf 2c slik at den loven vurderer de som har DS som mindre verdige enn andre. En slik tolkning av abortloven kan gjøre at en del såkalt «normale» mennesker kan vise negative holdninger mot personer med DS og man kan bruke destruktive handlinger mot dem. En konsekvens av dette er at det kan oppstå en spenning eller konflikt mellom to grupper i samfunnet med ulike menneskesyn: De som vurderer mennesker med DS som like verdifulle og som mennesker med samme fundamentale rettigheter som alle andre mennesker. Den andre gruppen blir de som anser at mennesker med DS mangler menneskeverd og fundamentale rettigheter. Dette kan skape ufred og til og med vold i samfunnet, der den ene sterke gruppen kan bruke sin rettighet og makt mot den svake gruppen, i dette tilfelle de med DS. En parallell til dette kan være homofile og deres rettigheter samt personlige trygghet. Den sterke kan vise sin makt mot de svake gjennom bruk av hån, spot og mobbing eller latterliggjørelse av de som har DS.

Abortloven paragraf 2c vil fremme kvinnens absolutte eller maksimale frihet. Dette syn på frihet innebærer et ekstremt individualistisk menneskesyn, der individer anses å være helt uavhengig av andre mennesker og derfor kan bruke sin frihet uten å ta hensyn til andres rettigheter. Men et slikt menneskesyn kan ikke fungere i et samfunn der mennesker fra fødsel til grav faktisk er avhengig av og ansvarlig for hverandre. I et samfunn der man forsøker å være maksimalt fri, kan man komme til å krenke andres fundamentale rettigheter for eksempel rett til liv og menneskers rett til å bli respektert med sin verdighet og identitet. Mennesker med DS er faktisk krenkte og opplever seg krenkte i sin verdighet, identitet og rett til liv når abortlov paragraf 2c tillater abort av foster med DS etter 12 ukers graviditet – samtidig som loven forbyr abort av så kalt normale foster under samme graviditetsperiode. Altså krenker den enes frihet indirekte den andres rett til liv, et liv som defineres av samfunn eller staten som livsuverdig basert på empiriske egenskaper og diagnoser. Dette er helt motsatt begrunnelsen av alles likeverd som forsvares i Norges grunnlov og som ikke stiller noen betingelser for at et menneskelig individ skal kunne få menneskeverd som er ugraderbart, absolutt og ukrenkelig. Dette menneskesynet har sin avgjørende begrunnelse i et kristent humanistisk menneskesyn, som forutsettes i Norges grunnlov. I følge dette menneskesynet er alle menneskers likeverd uavhengig av kjønn, alder, funksjonsdyktighet, «rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold», art.2 i FNs universelle verdenserklæring for menneskerettigheter (FUV), etc. Og ettersom respekten for likeverd i artikkel nr. 3 av FUV er den avgjørende begrunnelsen for verdier i de andre 29 artikler i FUV, bør likeverdsprinsippet prioriteres om den kolliderer med de andre i FUV. Dette gjelder også og nødvendigvis når likeverd og frihet kolliderer med hverandre. Men i visse situasjoner som i krig kan den enkelte offer sin verdighet i kampen for frihet. Det bør observeres at i FUV, art.3 kommer ‘rett til liv’ før ‘rett til frihet’: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet».

Etisk sett handler dagens abortdebatt fremfor alt om to delvis ulike interessekonflikter: a) konflikten mellom mors rett til liv og fosters rett til liv, og b) konflikten mellom mors absolutte frihet over sin kropp og fosters rett til liv. I a) veier kvinnens rett til liv tyngre enn fosters, mens i b) er dette kontroversielt. Om a) synes abortforsvarere og abortmotstander å være enige i. Deres uenighet gjelder b). Interessekonflikten i b) kan ikke løses med rasjonell argumentasjon fordi den i siste instans hviler på ulike etiske oppfatninger som i siste instans begrunnes ved hjelp av ulike menneskesyn og livssyn. Disse to ulike syn setter grensen for rasjonell argumentasjon – som i abortdebatten byttes ut mot ett fundamentalt valg som dreier seg om et livssynsvalg. For eksempel om en kristen likestiller fosters menneskeverd med mors, henviser han/hun til Guds skapelse av mennesket som begrunnelse, og ikke til fosters alder, egenskaper, rase, farge, kjønn, språk, religion.

Kristiansand 30.11.2018

António Barbosa da Silva

*. Denne artikkel ble publisert i en kortere versjon i Dagen den 27.11.2018.