Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Tomt sentrum

Sentrumspartienes splittelse gjør norsk politikk mer endimensjonal. Men ikke nødvendigvis polarisert.

Publisert: 30. nov 2018 / 2048 visninger.

I en smultring er tyngdepunktet midt i hullet. I fysikkens verden trenger ikke tyngdepunktet selv å være tungt. Er det slik i politikken også?

Selv om sentrumspartiene har hatt liten tyngde i seg selv, har de hatt stor innflytelse fordi de befinner seg der kreftene samles. Nå ser historien om det selvstendige sentrum ut til å være historie.

Vokte seg for Høyre. Historien kan begynne for 110 år siden. Da brøt Gunnar Knudsen med de kreftene i Venstre som ville bygge en borgerlig blokk med den tidligere erkefienden Høyre for å møte utfordringen fra arbeiderbevegelsen.

Gunnar Knudsen ville heller føre videre Venstres radikale tradisjoner. Sykeforsikring, sekstimersdag, arbeidervern, og konsesjonslov var noen av byggesteinene. Skipsrederen samarbeidet derfor heller med Arbeiderpartiet. I 1923 kom han med den berømte devisen at Venstre alltid måtte samarbeide til venstre og vokte seg for Høyre.

Tre partier. Venstre var blitt til på slutten av 1800-tallet da kreftene som ønsket demokratisering og parlamentarisme slo seg sammen mot det gamle embetsmanns- og rikfolksregimet. Motstanden hadde vært organisert i avholdsforeninger, kristelig lekmannsbevegelse, målrørsle, bondevennforeninger, arbeidersamfunn, folkehøgskoler og skytterlag. Alle disse ulike strømningen fant sammen i Venstre, som fikk sin motpol i Høire.

Gunnar Knudsen og Venstre styrte landet i et drøyt tiår. Men så kom splittelsen. Bøndene forlot Venstre og dannet sitt eget parti: Bondepartiet. Noen år senere fulgte den kristelige lekmannsbevegelsen etter og dannet Kristelig Folkeparti. Dermed var den gamle venstrebevegelsen splittet i tre partier.

Ingen blokk. Likevel bandt den felles arven dem sammen. De hadde sine røtter i bygde-Norges folkelige bevegelser. De kjempet mot modernisering, urbanisering og sentralisering, og hadde front både mot høyresidens kapitalisme og arbeiderbevegelsen kollektivisme og statlige overstyring.

I Høyre ønsket man etter krigen å få samlet disse partiene i en felles borgerlig blokk mot det dominerende Arbeiderpartiet. John Lyng lyktes med å få samlet dem til å felle Einar Gerhardsen i 1963.

Men noen borgerlig blokk ble ikke bygd. Bondepartiet hadde i 1960 skiftet navn til Senterpartiet nettopp for å markere at de sto for et selvstendig alternativ i sentrum - mellom borgerlig og sosialistisk.

Korvald. Sentrumsalternativet fikk ny vind i seilene med Lars Korvalds sentrumsregjering i 1972, der både KrF, Sp og Venstre deltok. I Korvald-regjeringen ble det utformet en sentrumsideologi, der miljø og global rettferdighet kom i tillegg til de gamle kjernesakene.

Dette la grunnlaget for et politisk fellesskap mellom de tre partiene som holdt i mange år. Ved å stå sammen både i og utenfor regjering fikk de makt. Sentrum var et politisk tyngdepunkt. Høydepunktet kom da landet ble styrt av en sentrumsregjering i tre år fra 1997.

Splittelse. Fram til 2005 hadde ingen sentrumspartier deltatt i regjering med Arbeiderpartiet. Det hang sammen med at Arbeiderpartiet aldri hadde villet dele makten. Motviljen mot Arbeiderpartiets makt og Høyres åpenhet for samarbeid gjorde at det bare ble regjeringssamarbeid den ene veien.

Men i 2004 takket Senterpartiet ja til Arbeiderpartiets invitasjon til rødgrønt samarbeid. Tradisjonen for at sentrumspartiene alltid holdt sammen var allerede blitt brutt i 2001 da KrF og Venstre gikk i regjering med Høyre uten Senterpartiet.

Nå ser det ut til at splittelsen i sentrum er i ferd med å bli endelig med sentrumspartiene fast knyttet til hver sin politiske blokk.

Forvitring. Denne splittelsen er mer enn uenighet om strategi. Det politiske fellesskapet i sentrum har forvitret de siste årene. En grunn er at de har blitt trukket i hver sin retning av samarbeidspartnerne.

Flere har påpekt at sentrumspartiene slett ikke ligger i sentrum. De er i sentrum mellom kapitalisme og sosialisme. Men der er det trangt for tida. Sentrums egenart og styrke er ikke at de er i sentrum, men at de samler opp i seg politiske strømninger som de andre partiene ikke representerer.

Derfor er sentrum rammet av svekkelsen i de kulturene som i sin tid skapte sentrumspartiene. Avholdssak, nynorsk og bedehuskristendom har mistet mye av grepet, bøndene er blitt mye færre og bygdene er rammet av sentralisering.

Velge side. Dermed er den tradisjonelle høyre-venstreaksen blitt mer enerådende. Det var derfor KrF til slutt opplevde at de var nødt til å velge side.

Det gjør norsk politikk mer endimensjonal. Men det behøver ikke nødvendigvis føre til mer polarisering. Det som er polariserende i dagens samfunnsdebatt, er globalisering, innvandring og frihandel. Og der er Høyre og Arbeiderpartiet på samme side.

Men det er et tap at vi mister den motvekten som lå i et samlet sentrum som eget tyngdepunkt. Vi risikerer at viktige anliggender blir kvalt i kompromisser innen blokkene.


3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

Det kan være farlig for parlamentarismen om sentrum blir borte - men i så fall blir det de selv som forårsaker det

Publisert 17 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men det er et tap at vi mister den motvekten som lå i et samlet sentrum som eget tyngdepunkt. Vi risikerer at viktige anliggender blir kvalt i kompromisser innen blokkene.

Jeg er enig i prinsippet i denne artikkelen - det er ikke bra at mangfoldet i Stortinget kan forsvinne til neste valg allerede, om småpartiene forsvinner ut. Det er et tap for demokratiet, og vil svekke det.

Men så var det disse små da, som ville være så store? 

De ville være så store - og ha slik makt, at de saget av grena de satt på. Med 2-3% av befolkningen i ryggen må man kjenne sin begrensing - eller er det det Venstre og KrF ikke kjenner?

1 liker  
Kommentar #2

Johan Rosberg

20 innlegg  444 kommentarer

Alternativt:

Publisert 17 dager siden

De borgerlige er i ferd med å bli minst. Adios. Godt mulig venstresiden har et større og bredere blikk for konsensus enn et borgerlig kaos med Frp som et tau i propellen.

1 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Alternativ 2

Publisert 16 dager siden

FrP som er imot globalisering og som trekker til seg mange konservative kristne velgere og som gir folk frihet til å tenke selv og velge selv vil danne sin egen blokk kanskje sammen med Venstre.  Alle som er glad i Norge og norsk kultur og selvråderett.

SP vil også kunne flytte dit.

Tauet i propellen er knyttet opp og fjernet. 


Kommentar #4

Torgeir Tønnesen

28 innlegg  582 kommentarer

KrF er egentlig globalister

Publisert 16 dager siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
FrP som er imot globalisering og som trekker til seg mange konservative kristne velgere og som gir folk frihet til å tenke selv og velge selv vil danne sin egen blokk kanskje sammen med Venstre.  Alle som er glad i Norge og norsk kultur og selvråderett.

Her peker du vel på KrF sitt problem, nemlig at dette partiet representerer globalisme i de tre store sakene i tiden som Rimehaug peker på - Innvandring, miljøvern og frihandel.

KrF representerer derfor ikke nasjonal trygghet, identitet og suverenitet.

6 liker  
Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 15 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det som er polariserende i dagens samfunnsdebatt, er globalisering, innvandring og frihandel. Og der er Høyre og Arbeiderpartiet på samme side.

Dette er jeg ganske enig i, og som en som stemmer på venstresiden er det frustrerende at Ap har blitt et parti som er med på å svekke arbeidsrettigheter. Samtidig så er det vanskelig for meg å stemme på et parti som Rødt, som har et fint fokus på arbeidsrettigheter, men på andre områder står langt fra det jeg tror på.

Så hva skal en gjøre når forskjellen på Høyresiden og Venstresiden er hvor fort en går i gal rettning?

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 15 dager siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
FrP som er imot globalisering

I praksis nei. De er godt ideologisk i lomma på multinasjonale selskaper. Så snakker de folk etter munnen og henger seg opp i noen saker som det er lett å få gehør for, slik som bompenger. Samtidig så uthuler de arbeidsrettigheter og gir mer makt til store selskaper. Jeg kan spare 25000 i året på bompenger dersom FrP fikk igjennom sitt forslag, men slik som ambulanseflygerene, tape 100.000 i lønn alene på konkurranseutetting hvor store utenlandske selskaper kan vinne anbud, hvor man da ikke driver mer effektivt, men kun kutter i lønn og pensjon.

Kommentar #7

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 15 dager siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
I praksis nei. De er godt ideologisk i lomma på multinasjonale selskaper

Ja, du har vel rett.  Sylvi sier hun er imot.  Men hun er jo ikke sjef.

Konkurranseutsetting liker jeg ikke heller, på de fleste områder.


Kommentar #8

Per Steinar Runde

208 innlegg  2476 kommentarer

God analyse

Publisert 14 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Flere har påpekt at sentrumspartiene slett ikke ligger i sentrum. De er i sentrum mellom kapitalisme og sosialisme. Men der er det trangt for tida. Sentrums egenart og styrke er ikke at de er i sentrum, men at de samler opp i seg politiske strømninger som de andre partiene ikke representerer.

Dette er openbert rett, men etter internasjonal målestokk står også Framstegspartiet, Høgre og Arbeidarpartiet midt mellom kapitalisme og sosialisme. Sjølv synest eg dette er ei klok plassering, fordi slik politikk inneheld det beste i begge -ismer: Han sporar til innsats, men tek også vare på uføre, sjuke, eldre og ressurssvake.

Rimehaug har også heilt rett når han skriv: "Det som er polariserende i dagens samfunnsdebatt, er globalisering,  innvandring og frihandel. Og der er Høyre og Arbeiderpartiet på samme  side." 

Her bør det heller ikkje vere eit enten-eller. Ein viss grad av globalisme og frihandel er både nødvendig og til det gode for alle partar. 

Innvandring er derimot ikkje noko vinn-vinn-spel og har heller aldri vore det. Skilnaden er berre at europearane denne gong er på taparsida, medan asiatar og afrikanarar forlengst har vunne på heimebane og no er i ferd med å gjere det også på bortebane. 

6 liker  
Kommentar #9

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  69 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Når alt går en feil vei ( med Høyre og Venstre) ?  Mindre arbeidsledighet, beholde mere av lønningsposen selv pga mindre skatter , Kortere helsekøer enn det noengang har vært, og bedre veier og lavere bilskatter ?? Ja visst, det går feil vei !!!???? Du savner større arbeidsledighet, lengre helsekøer og høyere skatter..... Da er du nok ikke fornøyd nå, nei. Trist !

Kommentar #10

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Sentrums egenart og styrke er ikke at de er i sentrum, men at de samler opp i seg politiske strømninger som de andre partiene ikke representerer.

Derfor er sentrum rammet av svekkelsen i de kulturene som i sin tid skapte sentrumspartiene. Avholdssak, nynorsk og bedehuskristendom har mistet mye av grepet, bøndene er blitt mye færre og bygdene er rammet av sentralisering.

Som alltid gode og interessante analyser fra Rimehaug. Også denne. Bare en liten utfyllende kommentar. I det siterte kan det se ut til at et viktig element, som svekker sentrum, er utlatt eller glemt. Det er blitt trangere i sentrum, skiver Rimehaug. Ja, og det skyldes nok ikke minst at de to store partiene politisk har bredet seg ut og beveget seg inn mot sentrum. Dette gir mindre handlingsrom for de tradisjonelle særinteressepartiene. Dette i tillegg til at flere av sakene ikke lenger er like aktuelle.

Kommentar #11

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

De er i sentrum mellom kapitalisme og sosialisme. Men der er det trangt for tida. Sentrums egenart og styrke er ikke at de er i sentrum, men at de samler opp i seg politiske strømninger som de andre partiene ikke representerer.

Derfor er sentrum rammet av svekkelsen i de kulturene som i sin tid skapte sentrumspartiene. Avholdssak, nynorsk og bedehuskristendom har mistet mye av grepet, bøndene er blitt mye færre og bygdene er rammet av sentralisering.

Som alltid gode og interessante analyser fra Rimehaug. Også denne. I det siterte kan det imidlertid se ut til at et viktig element, som svekker sentrum, kanskje ikke er nok vektlagt.

Rimehaug konstaterer at det er blitt trangere i sentrum. Ja, og det skyldes jo ikke minst at de to store partiene politisk har breddet seg ut og beveget seg inn mot sentrum og blitt folkepartier – i ordets egentlig betydning. Det gir lave odds å tippe at Gunnar Knudsen i dag ville gått inn for et samarbeid med Høyre.

Dette gir mindre handlingsrom for de tradisjonelle særinteressepartiene, men også det at flere av de tradisjonelle sakene ikke lenger er aktuelle og samlende, slik Rimehaug skriver.

Polariseringen i førkrigstiden var langt større mellom de to store partiene enn den har vært etter krigen og for ikke å snakke om i dag. Mens Høyre var typisk konservativt og gjerne også et "overklasseparti", var Arbeiderpartiet sosialistisk og med en kommunistisk fortid. Det var den gang at AP og H virkelig var hovedmotstandere. Men det er mange tiår siden. De to partiene er i dag mer lik hverandre enn andre partiet, og de stemmer som regel sammen i de store og viktige sakene.

I dag er begge partiene sosialliberale – selv det ene er sosialkonservativt og det andre sosialdemokratisk. Velgerne vandrer like gjerne mellom disse to som de beveger seg mellom andre partier. Og, når de to idologiske sett møter hverandre i sentrum, og til dels overlapper hverandre, er det lite rom for de tradisjonelle sentrumspartiene – i hvert fall ikke i sentrum. Og når de tradisjonelle sakene ikke lenger er (like) aktuelle, ja, da er utsiktene temmelig dystre. Kan det se ut til.

Kommentar #12

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Korreksjon

Publisert 13 dager siden

Kommentar #10 ble postet etter kl. 01.00 og ble ikke registerert. Skrev derfor en ny kommentar i dag. Ser nå at den "nattlige" kommentaren også er publisert. Den kan slettes. Det er kommentar #11 som er den "offisielle". 

Kommentar #13

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Ingen samling

Publisert 13 dager siden

Det politiske fellesskapet i sentrum har sprukket. Sentrumspartiene har forlatt sentrum, og dratt til hver sin side. De har tatt med seg sine programmer og særsaker dit. Det Rimehaug skisserer, er at i dyptgripende saker innen globalisering, innvandring og frihandel står Høyre og Ap sammen, de er stort sett enige. I disse sakene har motstrømspartiene hatt en del felles politikk. Kritiske til frihandelsavtaler, men tilhengere av å delta internasjonalt, særlig nord-sør spørsmål, men også øst-vest. Vi kan også legge til SV her. 

Eu saken ville tydeliggjort dette. H og AP er for, de andre partiene har nei- flertall.

Vi kan se noe av samme fordeling når det gjelder miljø og innvandring. Det er motstrømspartiene som har vært pådrivere i miljøsatsing.

Vi vil nok ikke oppleve at "småpartiene" igjen samler seg. De har nå valgt en annen strategi. Det er en strategi som styrker Ap og Høyre. 

Kommentar #14

Anita Stokkeland

0 innlegg  97 kommentarer

Litt til om to blokker

Publisert 13 dager siden

Hvorvidt et Storting bestående av en Høyreside og en Venstreside er bra eller ikke kommer an på om motsetningene i politikken vil komme godt nok frem. Faktisk kan det føre til en polarisering at H og Ap står frem som de to hovedalternativene.  Frp vil trekke H lenger til høyre, mens SV og Sp trekker Ap lenger til venstre i hver sine saker. Slik kan Frp og SV også styrke seg.

Generelt har politikken i Europa gått lenger til høyre. Det er også tilfelle i Norge. Det kan derfor knyttes spenning til hvor langt til høyre norsk høyreside er villige til å gå. Krefter i Frp skryter av Sverigedemokratene i dag. For kort tid siden ville ikke Frp forbindes med disse overhodet.    

Kommentar #15

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 12 dager siden

SAD !


Trump kommunikasjon. 


Joda, fint å få 400 i skattelette, mindre jobbsikkerhet, bli overført i privatisering og gå ned 100 000 i lønn, flere midlertidig ansatte som ikke får lån i banken, ikke kjøpt bolig. Men du verden så godt med de 400 kr blir i skattelette. For menigmann, skatteletten er vesentlig mer for de med størst intekt. 


Folk blir blendet av knapper og glansbilder mens de blir robbet for de goder vi har brukt en mannsalder på å bygge opp.

4 liker  
Kommentar #16

Arne D. Danielsen

312 innlegg  5691 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Joda, fint å få 400 i skattelette, mindre jobbsikkerhet, bli overført i privatisering og gå ned 100 000 i lønn, flere midlertidig ansatte som ikke får lån i banken, ikke kjøpt bolig.

Dette er skremsler uten innhold.

Folk blir ikke sagt opp i offentlige stillinger for å bli sendt ut til de private "kynikerne". Dersom ansatte tar jobber hos private for 100.000 mindre enn i det offentlige, er det ikke de som betaler lite, men det offentlige som betaler for mye. Og slik kan vi ikke ha det.

Større grad av midlertidighet betyr (i regelen) ikke at folk blir sagt opp i faste stillinger for så å bli tilbudt midlertidige stillinger. Men for de uten arbeid, eller som har vanskelig for å skaffe seg fast jobb, er midlertidig arbeid en god løsning. Og det kan være en vei inn i arbeidslivet. Og så er det noen som fortrekker midlertidige stillinger av egne praktiske årsaker. Adgangen til noe større grad av midlertidighet skaper større fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det er positivt. For alle parter.

Tiden er heldigvis forbi for de statlige industrimastodontene der folk fikk jobb etter konfirmasjonsalderen og ble pensjonert fra samme arbeidsplass etter å ha fått både gullklokke og heder - bare fordi de aldri hadde skiftet jobb. Disse bedriftene var ikke levedyktige. De ble enten slått konkurs, lagt ned eller privatisert på nitti- og totusentallet.

Ett eksempel er Raufoss Ammunisjonsfabrikker som måtte ha årlige bevilginger over statsbudsjettet for å overleve. Også denne statsbedriften ble lagt ned. Da var det 2000 ansatte innenfor portene på Raufoss. I dag, etter at kompetanse og skaperkraften ble sluppet løs, er det 50 store og små bedrifter i Raufoss Næringspark og 3500 ansatte. Industrien blomstrer og er sjølberget. De ansette har ulike betingelser i de ulike bedriftene alt etter hva markedet og konkurranseforholdene tillater.


Løsningsordet er fleksibilitet og frivillig entreprenørskap – både fra eiere og ansatte.

2 liker  
Kommentar #17

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Dersom ansatte tar jobber hos private for 100.000 mindre enn i det offentlige, er det ikke de som betaler lite, men det offentlige som betaler for mye. Og slik kan vi ikke ha det.

Javist, det er flere og flere som har blitt betalt for mye. Fint at vi får korrigert det slik at noen få stikker av med mer og mer, og flere og flere får mindre og mindre, og mer og mer usikkerhet. Den Norske modellen i revers.


Det er ikke skemsel, det er noe mange kjenner på kroppen, det er en grunn til at populister er på fremmarsj.

1 liker  

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 125 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 105 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 146 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77451 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43483 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34856 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22449 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 388 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 125 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 105 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 244 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 57 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 100 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 146 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Les flere