Heidi Terese Vangen

66

Dårenes tro

Kristnes fremste oppgave er å vitne om en Gud som hjelper og beskytter oss.

Publisert: 30. nov 2018  /  939 visninger.

Det kinkige med å være kristen, er tilstedeværelsen av alle de andre kristne som rett som det er sier ting som stiller meg i forlegenhet. Når vi allerede har rikelig med trosforestillinger som samfunnet for øvrig oppfatter som tåpelige, slik som jomfrufødsel, engler, kroppslig oppstandelse og spaserturer på vannet, føler jeg ikke særlig for å bli forbundet med utrolige forestillinger selv ikke jeg tror på.

Rett nok er der fornuftige grunner for å tro, men når jeg i svake øyeblikk skjemmes over søstre og brødre i troen, har det ikke å gjøre med en rasjonell vurdering av virkeligheten, men det er ren forfengelighet. Jeg er redd for hva alle andre vil tenke, redd for å bli tatt for en tulling.

Annerledes og rar. 

Nå er det heldigvis ikke slik at du må være hovmodig for å gå i rette med dårlig teologi. Hvor enn glad jeg er i store deler av det kristne mangfold, er ikke alt kristne forkynner like greit. Selvfølgelig ønsker jeg at det som formidles om troen til verden skal være sant og ikke unødvendig avskrekkende. Det bør ikke være et poeng i seg selv å være rar, men vi kommer heller ikke bort fra nettopp hvor annerledes den kristne tro er.

I sin seneste bok Etterlyst: Bergprekenens Jesus kaller Oskar Skarsaune Jesus for «en annerledes konge i et annerledes kongerike», og han viser hvordan radikaliteten i Jesu liv og lære er nedtonet i takt med fremveksten av folkekirken hvor alle innbyggere var pålagt å bekjenne kristen tro. Se bare på den nær sagt himmelvide avstanden mellom en kirke rik på jordisk gods, som selv ble en del av maktapparatet, og Jesus, en omreisende dommedagspredikant fra den fattige landsbygda, med et så radikalt budskap at han måtte dø for det. Korsfestet, død og begravet.

Men hva er det egentlig som er så annerledes og farlig at de første kristne ble møtt med vold og mistenksomhet - og som fortsatt gjør at søsken i land som Egypt, Pakistan og Kina forfølges på grunn av sin tro?

LES OGSÅ: Dette er en bok alle bør lese, uansett kirkelig ståsted

Levende ikoner. 

Kanskje kan det være, som Patrik Hagman skriver i sin lille perle av en bok, Om kristen motstand, at målet med det kristne livet ikke er å følge denne verdens ambisjoner eller å vinne status og anerkjennelse, men at målet er helliggjørelse. Vi skal leve som ikoner, som vitner om Guds nåde og kjærlighet. Leve i håp og tillit til at Gud holder verden i sin hånd og fører oss dit vi skal. Det frelste menneske vil derfor ikke kunne kontrolleres av denne verdens makter, og det skal heller ikke søke makt eller tvinge endringer gjennom. Hagman foreslår av den grunn at kristne bør holde seg unna politikken. Ja, jeg bare nevner det!

Eugene H. Peterson er inne på lignende tanker om kristnes oppgave i sin bok om disippelskap, Lang lydighet. Kristne skal være vitner for Guds hjelp. Ikke først og fremst forklare eller forsvare, men vise at Gud er en person du kan stole på. Og i den levde tilliten vokser kristent arbeid «naturlig, uunngåelig og trofast ut fra Guds arbeid», skriver han. Forstå derfor ikke dette budskapet som en oppfordring til å slappe av, men vi skal heller arbeide etter Jesu eksempel.

Følge Jesus. Bli lik ham. Lukte av ham.

Hellige dårer. 

Vi husker at Jesu disipler var nedbrutt etter korsfestelsen. De hadde ventet seg en seierherre av denne verden - ikke en fyr som skulle dø ydmyket hengende på et kors. Så tok det noen dager før de fikk se at det de trodde var slutten, egentlig var en begynnelse som gjorde deres herre større enn alle andre.

For kristne er borgere av et annerledes kongerike. Om kristne flest lever slik, eller om de som prøver, får det til, er en annen sak. Få av oss rommer den graden av tillit til Gud vist av de hellige dårer som virkelig ikke søkte anerkjennelse for sin intellektuelle kapasitet, men heller latet som de var rent tullete og brøt sosiale normer så det monnet. De levde ikke på denne verdens premisser, men ydmyket seg - og ble belønnet for det i form av hellighet.

LES OGSÅ: Korset som kristent symbol var ingen selvfølge

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Dåren som klarte å legge sammen to og to.

Publisert nesten 2 år siden

Jeg vokste opp helt uten kristen påvirkning, og hadde ingen forestillinger om det å være kristen. Da jeg møtte Jesus var jeg totalt uforberedt, men har nok vært et såkalt bønnebarn. Fra dag en, forsto jeg at Jesus er en levende person og ikke bare 2000 år gammel historie. 

Slik jeg oppfatter det styrkes troen mer og mer etter som man får mer erfaring. Ved å stupe i det og begynne å gå i TRO, vil man få oppleve overnaturlige hendelser. Egentlig er alt ved Jesus overnaturlig. Jeg tror det er viktig at kristne forstår at Jesus griper inn i historien ved Den Hellige Ånd. Men at dette kun skjer ved at noen utviser TRO.

Jeg er klar over at mine påstander og min tro kan fremkalle latter, men jeg har så mange erfaringer at jeg ikke kan benekte det. Rekken av indisier er rett og slett overveldende. Jeg håper flere kristne kan få opparbeide seg erfaring ved å gå i TRO.

4 liker  
Kommentar #2

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Jeg er klar over at mine påstander og min tro kan fremkalle latter, men jeg har så mange erfaringer at jeg ikke kan benekte det. Rekken av indisier er rett og slett overveldende. Jeg håper flere kristne kan få opparbeide seg erfaring ved å gå i TRO.

Tusen takk for fin kommentar!

4 liker  
Kommentar #3

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Hagman foreslår av den grunn at kristne bør holde seg unna politikken. Ja, jeg bare nevner det!

Men dette handler om partipolitikken. Hagmans poeng er jo at kirken er politisk i seg selv, og som del av kirken skal vi arbeide for en bedre verden. Men de kompromissene og det maktspillet som finnes i partipolitikken - det er ikke noe for kristne. Og det kan han jo ha mye rett i.

2 liker  
Kommentar #4

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men dette handler om partipolitikken. Hagmans poeng er jo at kirken er politisk i seg selv, og som del av kirken skal vi arbeide for en bedre verden. Men de kompromissene og det maktspillet som finnes i partipolitikken - det er ikke noe for kristne. Og det kan han jo ha mye rett i.

Valget om å skrive politikken i stedet for partipolitikk, var mer estetisk enn noe annet fra min side. Jeg tenkte jeg kunne slippe unna med det ved å legge til -en.

1 liker  
Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Bra! Det er bare jeg som har en hang-up på kirken som politisk størrelse i samfunnet, og en trang til å understreke det der jeg har mulighet!

1 liker  
Kommentar #6

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden


Takk for vitnesbyrdet, Dagfinn Gaarde. Du skriver: "Jeg er klar over at mine påstander og min tro kan fremkalle latter, men jeg har så mange erfaringer at jeg ikke kan benekte det. Rekken av indisier er rett og slett overveldende. Jeg håper flere kristne kan få opparbeide seg erfaring ved å gå i TRO".


Fint om du konkretiserer noen av dine erfaringer. Vitnesbyrdene om at Jesus lever er relativt fåtallige i Vår Land. Selv mener jeg å ha erfart at vår himmelkse Far har passet på meg hele livet, gjennom vonde og glade tider.   

Her er imidlertid et vitnesbyrd fra "Nytt fra Nordens lille Kanaan":

"I sommerens løp kom en gruppe iranske kvinner fra forskjellige europeiske land på besøk. De brakte gripende vitnesbyrd om sine møter med Jesus. En av dem var blitt forlatt av sin mann og lå dødssyk i leiligheten. Hun bodde ennå i Iran. Fortvilet ropte hun til en Gud hun ikke kjente. Da banket noen på døren. Der sto Jesus, men hun forsto ikke at det var han. «Du ropte på meg!» sa han og rakte sine gjennomborede hendermot henne. Hun hadde knapt kunnet slepe seg ned trappen, men nå merket hun at hun var helbredet!Neste dag kom Jesus igjen og banket på. Han så lenge på henne med ubeskrivelig kjærlighet.

1 liker  
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Thalia og Melpomene

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Takk for vitnesbyrdet, Dagfinn Gaarde. Du skriver: "Jeg er klar over at mine påstander og min tro kan fremkalle latter, men jeg har så mange erfaringer at jeg ikke kan benekte det.

https://study.com/academy/lesson/greek-muses-of-tragedy-comedy-melpomene-thalia.html

Det er mange som ler av metafysisk tro som ikke stemmer overens med den troen de selv har.

Men visse religioner, for eksempel Kristendom og Islam, stopper hånfliret på en effektiv måte når dommen faller.

Da er det payback time.


3 liker  
Kommentar #8

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Germund Frøland, hvem er det som håner? Du er flink til å dra oppmerksomheten bort fra det vesentlige. Men jeg ler ikke av deg!

2 liker  
Kommentar #9

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Jeg er uenig.

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Germund Frøland, hvem er det som håner? Du er flink til å dra oppmerksomheten bort fra det vesentlige. Men jeg ler ikke av deg!

Mitt prosjekt er å se på kjernen, om den finnes.

4 liker  
Kommentar #10

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Bedre tone, det. Håper virkelig du finner kjernen!

2 liker  
Kommentar #11

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

La meg utdype:

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.

Bedre tone, det. Håper virkelig du finner kjernen!

Denne menneskelige tendensen, ikke bare hos religiøse eller kristne, til å se hele tilværelsen fra sin egen synsvinkel, og dermed plassere andres livserfaring og tro i periferien, har etter min mening et dehumaniserende potensiale i seg.

Vi får en tendens til å se på de andre som mindre opplyste enn oss. Dette kan fremkalle latter. Og det gjør det ofte. 

Men når vår verdens- og livsanskuelse har en iboende verdivurdering (frelse/fortapelse) i seg, beveger vi oss over i farlig farvann.

3 liker  
Kommentar #12

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Tro, virkeligheten og overnaturlige hendelser

Publisert nesten 2 år siden

Dagfinn Gaarde: «Ved å stupe i det og begynne å gå i TRO, vil man få oppleve overnaturlige hendelser.»

Vil man? Tja... Med respekt å melde, så mener jeg dog at dette kan oppleves som en ganske svulstig og vidløftig påstand. Og hva er så en «overnaturlig» hendelse per se? Man bør være forsiktig med å skrive ut utbetalingsblanketter det ikke nødvendigvis er dekning for -der man virkelig trenger dem. Også slike inviterende løfterike ord er begrunnet i den Kristus den søkende trenger et genuint møte med, Ergo er det som konsekvens Kristus og evangeliet som her indirekte gis et forklaringsproblem under den lidendes opplevelse av å være forlatt i de rom hvor eneste lyder er smerteropenes ekko; altså ikke minst gjennom smertefulle uttrykk i den fortviltes bønnerop. Man bør kanskje gjøre som Jesus sa en og annen gang da Han grep inn: Ikke fortell om dette til noen, men gå heller til synagogen (kirken) og fremsi dine takkebønner..

For den troende er vel virkelighetens grenser og den naturvitenskaplige sådanne to forskjellige ting: Hvilket kan innebære erfaringer hvor ordene fra den kjente og hjemlige verden ikke alltid strekker til. Nettopp fordi de kjente ordene bygger på den virkelighet alle erfarer og dermed langt på vei kan enes om for slik å skape oversikt og trygghet. 

Uansett: Også jeg har erfaringer som går ut over sistnevnte paradigmes rammer, men de står ikke akkurat i kø. Muligens holder det med en sjelden forekomst av slike erfaringer fordi det primært ikke er de spesielle hendelsene jeg skal tro på? Fordi livet er noe mer, annet og hverdagslig nært. Mennesket er ikke satt her på jorden for å strekke oss mot himmelen og bli åndelige vesener, men motsatt qua Guds barn desto mer gå inn i det menneskelige og jordisk livsnære. 

Det er ikke sjeldent i vandringen i ørkenen, i de ulendte terreng hvor myr og mørke kraftsugende "vesener" dukker opp, samt i klatringen i de stupbratte fjell jeg møter meg selv helt som menneske. Det er først når det knaker i sammenføyningene at all dekkmaling, maskerade og overflatiskhet kommer til syne. Den tidligere nevnte erfaringen av Kristus forut for noen av Odyssevsreisene var ikke en Gudsimpregnert spesialmelding om at jeg var spesielt utvalgt, men det var og er (!) en liten niste som samtidig er garantien for at jeg ikke er alene i de tidligere nevnte strabaser som kom og kommer. Kjærlighet er m.a.o. en fordring og bydende hånd inn i virkeligheten på godt, vondt og ondt. Kristus vil m.a.o. ikke at jeg skal stå helt alene den dagen jeg blir konfrontert med det onde der ute... og i meg selv. 

Å fokusere på overnaturlige hendelser  anser jeg klart som en uheldig avsporing som nevnt ovenfor kan skape normative forventninger hos den søkende og noen ganger skjøre pilegrim  Som igjen blir en ikke liten byrde for den lidende og utsatte som absolutt skulle TRENGE en overnaturlig melding eller inngripen der og da. Men som like vel ikke erfarer det minste ut over den elendigheten man allerede stir tungt med der og da. Min overbevisning er altså at "overnaturlige hendelser" er noe sekundært og kan sågar forstyrre fokus i verste fall. De fordrer oss dog til å tenke over og vurdere hva vi egentlig tror på, og hva troen innebærer i livet underveis. Vi skal som kjent ikke stirre henført på fingeren som peker, men snublende gå den veien det pekes.

Det er ikke nødvendigvis slik at spesielle hendelser, "overnaturlige", kan eller skal kunne forklares rasjonelt for troen begynner nettopp der hvor både den scientistiske som all vanetenkning møter sine grenser. Kristen tro har sine ubrytelige røtter i den kjensgjerning at skaperen selv, menneskeunderets skaper og ordet selv, har blitt menneske selv i Jesus Kristus. I begynnelsen var ordet. Hvilket innebærer: Ingen begynnelse uten ordet. Der hvor Kristus er i sentrum, der bryter Guds Rike gjennom og inn i tidens, rommets og menneskets begrensinger og slik inn i våre mønstre av egoisme, synd, splittelse, misbruk og død.

For å sitere en annen pilegrim her til slutt: Det største underet er ikke at Jesus sto opp eller andre høyst spesielle hendelser nevnt i NT:

Det største underet er nåden og forsoningen. 

3 liker  
Kommentar #13

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Pål Georg Nyhagens advarer mot ikke å legge for mye vekt vekt på "overnaturlige" opplevelser. Selv legger jeg ikke vekt på en eneste opplevelse som ikke er forenlig med Skriften. 

Jeg minner om alle miraklene i Skriften, og om at:  så mange frelste som eksisterer på kloden, like mange gjenfødende undere har Ånden gjort. 

 Undrenes tid er altså ikke forbi. Guds hjelp er tilgjengelig i dag som i tidligere tider. Gud er ikke bundet av sitt skaperverk, men binder det til seg.  

Hver eneste dag gjør Den Hellig Ånd undere i troendes liv, ved bevarende og helliggjørende nåde, ved trøst i mørke stunder, ved fred og glede i hjertene, ved  formaning når sådan trengs. Det er Gud/Ånden som virker i oss til å ville å gjøre etter hans gode vilje. - Slike skjulte undere skjer hele tiden! 

Jeg tror og håper at Gud etterjager alle menensker med sin godhet for å frelse flest mulig, alle som lar seg omvende!

 

3 liker  
Kommentar #14

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Syndere og tollere.

Publisert nesten 2 år siden

Hvorfor tiltrakk Jesus seg denne type mennesker? De følte antakelig at Hans forkynnelse var relevant for deres liv. Man kan også spørre seg om hvorfor Jesus drev og helbredet folk. Han drev ikke sykehus, men helbredet mennesker i forbindelse med forkynnelsen. Er dette Guds vitnesbyrd om sin Sønn. Jesus Kristus. Messias. 

Apostlene forkynte også evangeliet med autoritet, ved Den Hellige Ånd. Ordet ble stadfestet med de medfølgende tegn. Men jeg har et inntrykk av at dette forutsetter at man tror på disse tingene. Det virker som om de gamle kirkesamfunnene som ikke forkynner at Jesus er aktiv i dag, har tilbakegang.

Sommeren 2016 sa Jesus til meg at jeg skulle vitne om Ham overfor min familie. Da svarte jeg at det er som å gå i krigen uten våpen, da jeg hadde store problemer med hjertet. Du skal få våpen, svarte Han. Noen måneder senere ble jeg kontaktet av en bibelskoleelev som hadde fått beskjed av Gud om å be for meg. Jeg ble svært overasket. Har ikke hatt noen hjerteproblemer siden det.

Min oppfatning av kristendom er at det dreier seg om helt konkrete ting og ikke er en filosofisk retning. Man kan tale uformelt med Jesus, og Han svarer. Han hadde mange uformelle samtaler med disiplene, og Han er den samme i dag.

4 liker  
Kommentar #15

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Gud virker gjennom mange kanaler

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Magne Kongshaug 23 innlegg  221 kommentarer Publisert rundt 2 timer siden

Pål Georg Nyhagens advarer mot ikke å legge for mye vekt vekt på "overnaturlige" opplevelser. Selv legger jeg ikke vekt på en eneste opplevelse som ikke er forenlig med Skriften. 

Jeg minner om alle miraklene i Skriften, og om at:  så mange frelste som eksisterer på kloden, like mange gjenfødende undere har Ånden gjort. 

 Undrenes tid er altså ikke forbi. Guds hjelp er tilgjengelig i dag som i tidligere tider. Gud er ikke bundet av sitt skaperverk, men binder det til seg.  

Hver eneste dag gjør Den Hellig Ånd undere i troendes liv, ved bevarende og helliggjørende nåde, ved trøst i mørke stunder, ved fred og glede i hjertene, ved  formaning når sådan trengs. Det er Gud/Ånden som virker i oss til å ville å gjøre etter hans gode vilje. - Slike skjulte undere skjer hele tiden! 

Jeg tror og håper at Gud etterjager alle menensker med sin godhet for å frelse flest mulig, alle som lar seg omvende!

Støttes!

Den levende Gud er miraklenes Gud og virker på sitt vis ifølge menneskenes tro. Herren virket å være litt ergerlig når disiplene ikke kunne helbrede mannens sønn, og uttrykte: "Hvor lenge skal jeg være hos Eder?" m.a.o. hvor lang tid skal jeg bruke på å lære dere opp i troen på miraklenes helbredende virkning? - og fortsatte: "Om dere bare hadde tro som et sennepskorn, kunne dere flytte fjell!" - og fortsatte opplæringen videre med å si: "Sådanne lar seg bare drive ut gjennom faste og bønn!" - Fritt sitert etter hukommelsen.

Det er vår tro som avgjør graden av mirakuløs inngripen i våre liv, og denne virksomme troen går det an å øve på. Jeg har selv opplevd direkte inngripen i eget liv, også direkte opplæring av og gjennom Den hellige ånd.

Jeg støtter innleggsforfatterens hjertesukk hva angår sammenblandig av verdslig makt og kristen tro. Kristus viste klart og tydelig at det utgjorde en forskjell, at Hans rike ikke er av denne verden. Konklusjonen at vår tro skal synes som et eksempel, er nettopp den veien vi skal gå på. Ingen ler av meg når jeg utøver min tro, om noen ler, er det deres eget dårskap som morer dem.

Jeg vitner om at Gud virker i vår tid som Han gjorde i bibelsk tid, og formaner brødre og søstre i Kristus til å øve sin tro opp så fjellene bevrer. Det skjer gjennom den barnlige tillit vi utvikler, at vi stoler fullt og fast på Ham og følger Ham på veien. Skulle vi tråkke i Hans fotspor før Han selv har kommet ut av dem, vil Han ikke bli fornærmet, men fryde seg over vår iver.

Poenget er at skriften følges og at alt skjer til Guds ære.

2 liker  
Kommentar #16

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Ja, kristendom dreier seg om konkrete ting.

Stilt ovenfor så mange gåter i tilværelsen , er det desto viktigere med vitnesbyrd om at Jesus lever, til tross for mange ubesvarte spørsmål og bønner.

Noen av de mest Kristus-hengivne personer jeg har møtt var 4 kvinner; 3 døde av kreft, ei av annen sykdom.. Ut fra slike erfaringer er det vanskelig å tro på bønnesvar. Guds veier er stundom uransakelige. Salige er de som allikevel tror. Og kommer ut av sorgens mørke!

Noen ganger svarer Gud like overraskende som ubedt.

En bekjent hadde fått tarmkreft med spredning til lever da han kontaktet meg. Alt virket håpløst. Mens jeg og min kone satt til bords, fikk jeg helt uventet en indre bekreftelse på at han ville bli helbredet.

Og helbredet ble han, på underfullt vis, ved legers fenomenale innsats; først ville kjemoterapeuten ikke behandle ham, idet han anså behandling for bortkastet. Leverkapasiteten var da redusert til 10-15 % av normal funksjon.

Men etter press fra meg og en annen lege ved sykehuset , ble han satt på en relativt mild cellegift, som etterhvert kunne kombineres med kirurgi, Pasienten ble fullstendig helbredet; tarmen ble lagt inn igjen, levera ble rekonstituert. Det er vel snart ti år siden nå. Han er fortsatt helt frisk i fullt arbeid.

4 liker  
Kommentar #17

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Å gå i tro.

Publisert nesten 2 år siden

Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med å gå i tro. Jeg tenker at det dreier seg om en innstilling man har til livet som troende. At man må ta et valg. At det dreier seg om en aktiv handling. Jeg tenker at tro i denne sammenheng ikke er det samme som å anta at noe er sant. Men at det er noe mer. Det bør få konsekvenser for ens liv. Det å tro på Jesus fører til et personlig forhold til Ham. Jesus ønsker et personlig forhold til oss. Hvis vi innser at vi har all makt i himmel og på jord på vår side, vil det øke vår frimodighet. Hvis vi er villige til å ta skrittet har han lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Det dreier seg om å gå. 

3 liker  
Kommentar #18

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.

Noen ganger svarer Gud like overraskende som ubedt. 

En nær bekjent hadde fått tarmkreft med spredning til lever da han kontaktet meg fra New York.  Alt virket håpløst.  Mens jeg og min kone satt tilbords, fikk jeg helt uventet en indre bekreftelse på at han ville bli helbredet. 

Og helbredet ble han, på underfullt vis, ved legers fenomenale innsats; først ville kjemotearapeuen ikke behandle ham, idet han anså behandling for bortkastet. Leverkapasitete var da redusert til 10-15 % av normal funksjon. 

Men etter press fra meg og en annen lege ved Sloan Kettering sykehuset i New York, ble han satt på en relativt mild cellegift, som etterhvert kunne kombineres med kirurgi, Pasienten ble fullstendig helbredet; tarmen ble lagt inn i gjen, levera ble rekonstituert. Det er vel snart ti år siden nå. Han er fortsatt helt frisk i fullt arbeid.   

Akkurat - mirakler er naturlig for Gud, selv om det er unaturlig for oss. Takk for at du deler en trosoppbyggende historie:-)

2 liker  
Kommentar #19

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Vandre med Gud

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Å gå i tro. Publisert rundt 1 time siden

Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med å gå i tro. Jeg tenker at det dreier seg om en innstilling man har til livet som troende. At man må ta et valg. At det dreier seg om en aktiv handling. Jeg tenker at tro i denne sammenheng ikke er det samme som å anta at noe er sant. Men at det er noe mer. Det bør få konsekvenser for ens liv. Det å tro på Jesus fører til et personlig forhold til Ham. Jesus ønsker et personlig forhold til oss. Hvis vi innser at vi har all makt i himmel og på jord på vår side, vil det øke vår frimodighet. Hvis vi er villige til å ta skrittet har han lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Det dreier seg om å gå.

Helt enig - ord for ord! Vandre med Gud er en annen måte å si det på. Det er en bevissthetsutvidende prosess - himmelen er nær - spesielt dette med å ha all makt i himmel og på jord tilgjengelig.

Det minner meg på en måte om Snåsamannen. Han sa det slik at han brukte 100% tro og 100% vilje. Det er ikke mye plass til tvil med en slik innstilling.

En veldig fin beskrivelse du gir der, Gaarde. På den måten du beskriver det så kommer den freden Kristus gir, ikke den fred verden gir, all angst og frykt forlater oss.

2 liker  
Kommentar #20

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

Tro er....

Publisert nesten 2 år siden

"Tro" er et ord som jeg ikke liker. Det er altfor lett, i vår naturvitenskapelige tradisjon, å bruke det som motsetning til å "vite". Barnet som tror på sin far når far forteller noe, utviser tillit, stoler på, tror på sin far. Jesus fremholder at man skal tro som et lite barn. Da foretrekker jeg heller å bruke uttrykket "ha tillit til", "stole på" fremfor "tro".

5 liker  
Kommentar #21

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det kan jeg være enig i. De engelskspråklige har jo ordet "faith" (i tillegg til "belief"). Det rommer litt mer. 

2 liker  
Kommentar #22

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Kunne ikke forkorte Hebreerne 11, hvor skulle jeg stoppe?

Publisert nesten 2 år siden
Øivind Hundal. Gå til den siterte teksten.
"Tro" er et ord som jeg ikke liker. Det er altfor lett, i vår naturvitenskapelige tradisjon, å bruke det som motsetning til å "vite". Barnet som tror på sin far når far forteller noe, utviser tillit, stoler på, tror på sin far. Jesus fremholder at man skal tro som et lite barn. Da foretrekker jeg heller å bruke uttrykket "ha tillit til", "stole på" fremfor "tro".

Tillit+Stole på+Tro - henter ned himmelens krefter.

10
Hvem blandt eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! (Jesaja 50)

Hebreerne 11:

11 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.*  

2 For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.  

*3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.  

4 Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.  

5 Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud; 6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.  

7 Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.  

8 Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;  

9 ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; 10 for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.

11 Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; 12 derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle. 

13 I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. 14 For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland; 15 og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake; 16 men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem. 1

7 Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene, 18 han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt; 19 for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake. 

20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme. 

21 Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.

22 Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben. 

23 Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud. 

24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, 25 idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden, 26 og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen. 

27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige. 

28 Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte. 

29 Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de. 

30 Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager. 31 Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred. 

32 Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene, 33 som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver, 34 slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike; 35 kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse; 

36 andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; 37 de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd 

38 - verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter. 39 Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt, 

40 fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.

Kommentar #23

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Svulstig?

Publisert nesten 2 år siden

Ja vel. Da er det jeg som ikke klarer å uttrykke meg godt nok. Det dreier seg om å tråkke igjennom barrieren som hindrer oss i å se. Det dreier seg om ett skritt i tro. Dette er ikke noe vi oppnår ved egen anstrengelse, men noe vi kan få lov å ta del i. Det er IKKE jeg som er god. Det er Gud som er GOD. Jeg føler meg som et helt ordinært menneske som har et personlig og nært forhold til Jesus. Jeg har en oppfatning om at dette er mulig for alle troende. Og jeg har en følelse av at det er mange flere som har lignende opplevelser, men at man er redd for å snakke om det. Denne dåren tør.

1 liker  
Kommentar #24

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Utallige er alle Hans velgjerninger.

Publisert nesten 2 år siden

Jeg prøvde å telle igjennom alle gangene Jesus har hjulpet meg i konkrete tilfeller. Det begynner å bli ganske mange. Jeg har mistet oversikten. Men jeg er overbevist om at dette er tilgjengelig for alle kristne. Derfor ønsker jeg å formidle dette, da det kan føre til at flere får oppleve det samme. Det dreier seg om å ta ETT skritt i tro. 

Kommentar #25

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Jeg prøvde å telle igjennom alle gangene Jesus har hjulpet meg i konkrete tilfeller. Det begynner å bli ganske mange. Jeg har mistet oversikten. Men jeg er overbevist om at dette er tilgjengelig for alle kristne. Derfor ønsker jeg å formidle dette, da det kan føre til at flere får oppleve det samme. Det dreier seg om å ta ETT skritt i tro. 

Hvordan tar man  det skrittet - i tro? Hvis det er lettilgjengelig, ville vi ikke snakket om det, alle hadde gått veien. Nå mener du det er tilgjengelig, men hvordan?

Kommentar #26

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Forutsetningen.

Publisert nesten 2 år siden

For det første. Man må vite at det er mulig. Så må man ønske det. Så må man gi uttrykk for at man ønsker det. Be om det, eller rett og slett fortelle Jesus at man ønsker det. Det er ikke en premie for god oppførsel, eller noe man må fortjene. 

Ett godt eksempel jeg kan gi, er den bibelskoleeleven som ba om helbredelse for mitt hjerte. Han lengtet etter å høre Guds stemme. Han ba om det. Så bestemte han seg for å faste den dagen, før han gikk ut. Jeg tror det dreier seg om at man tar skrittet uten at man ser hvor man setter foten. At man må stole helt og holdent på Jesus. Han fikk full klaff på første forsøk.

Jeg tror at det kan være et problem at forkynnelsen om disse tingene kan misforstås. Når man sier at det ikke er noe krav til åndelige opplevelser og erfaringer kan dette oppfattes som at det skal ikke være det. Alt dette må prøves ut mot skriften. Åndene må prøves. Alt er ikke fra Gud.

Jeg har vert veldig mye plaget med sykdom opp gjennom livet og har nok derfor vert spesielt avhengig av at Jesus har hjulpet meg. Jeg føler ikke at jeg har fortjent all hjelpen. Man må være troskyldig, og det må man kanskje velge å være.

Kommentar #27

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Forutsetningen. Publisert 10 minutter siden

For det første. Man må vite at det er mulig. Så må man ønske det. Så må man gi uttrykk for at man ønsker det. Be om det, eller rett og slett fortelle Jesus at man ønsker det. Det er ikke en premie for god oppførsel, eller noe man må fortjene. 

Ett godt eksempel jeg kan gi, er den bibelskoleeleven som ba om helbredelse for mitt hjerte. Han lengtet etter å høre Guds stemme. Han ba om det. Så bestemte han seg for å faste den dagen, før han gikk ut. Jeg tror det dreier seg om at man tar skrittet uten at man ser hvor man setter foten. At man må stole helt og holdent på Jesus. Han fikk full klaff på første forsøk.

Jeg tror at det kan være et problem at forkynnelsen om disse tingene kan misforstås. Når man sier at det ikke er noe krav til åndelige opplevelser og erfaringer kan dette oppfattes som at det skal ikke være det. Alt dette må prøves ut mot skriften. Åndene må prøves. Alt er ikke fra Gud.

Jeg har vert veldig mye plaget med sykdom opp gjennom livet og har nok derfor vert spesielt avhengig av at Jesus har hjulpet meg. Jeg føler ikke at jeg har fortjent all hjelpen. Man må være troskyldig, og det må man kanskje velge å være.

Jeg synes ikke bare du beskriver det i sin enkelhet uten intellektuell, eller teologisk skyggelegging, men spott on - slik jeg selv har erfart det. Det er ikke bare et snev av barnlig tillit, men ganske enkelt tillit. En åndelig tilstedeværelse uten tvil, og veiledningen kommer gjennom ånden.

Jo, man må gi seg over til Jesus, det er viktig - slippe taket i verden og gi seg over.

For at jeg skulle komme i den tilstanden måtte jeg være så langt nede at det ikke var noe å tape - tilbake. Rock bottom, for å si det slik. Så ble jeg bygget opp.

Går det an formidle dette videre, og går det an å komme til det uten dyp lidelse? Ja det gjør det, slik du beskriver det kan hvem som helst komme dit - og det tror jeg på.

Det er enklere enn man skulle tro - og der ligger det en hemmelighet, tror jeg. Vi må være enkle nok, dette kan ikke intellektualiseres - vi må bli/være som barn igjen. 

Kommentar #28

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Kan fornuften stå i veien?

Publisert nesten 2 år siden

En intellektuell tilnærming eller en filosofisk tilnærming kan muligens være et hinder. Det kreves kanskje troskyldighet som et lite barn. 

Kommentar #29

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Ånden styrte etter sin vilje

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Kan fornuften stå i veien? Publisert 3 minutter siden

En intellektuell tilnærming eller en filosofisk tilnærming kan muligens være et hinder. Det kreves kanskje troskyldighet som et lite barn. 

Ja, for å være litt privat - jeg ble som et bleiebarn som måtte lære å gå igjen. Jeg hadde heller ikke styr på alt jeg sa. Blant gode venner, når jeg fortalte om det, sa min munn: Hvil i Gud!

Jeg sa det ikke, det var ånden som talte gjennom meg, både i form av en invitasjon og som en befaling - Hvil i Gud, til mange etterhvert, mens tårene rant uhemmet, jeg selv hadde ingen styring. De tok meg alvorlig alle sammen.

Som fornuftig mannfolk var jeg flau, men ånden brydde seg null om min "voksne fornuftige tilstand".

Kommentar #30

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Verdens heldigste menneske?

Publisert nesten 2 år siden

Hadde jeg vert frisk og surfet gjennom livet ville jeg nok gått fortapt. Jeg ville i hvert fall ikke hatt noe å vitne om. Jeg føler meg som verdens heldigste menneske.

Kommentar #31

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Jeg ville i hvert fall ikke hatt noe å vitne om.

Nå har ikke jeg slike erfaringer som du har. Likevel har jeg noe å vitne om, nemlig at Jesus er min frelser, det er vel ikke så lite det?

1 liker  
Kommentar #32

Magne Kongshaug

43 innlegg  241 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Jesu Kristi navn er  Emmanuel: Gud med oss. Han lærer oss ved Den Hellige Ånd å gi akt på hans og Faderens ord. Og Han  som er med oss, som også kaller seg den gode Hyrden, kan erfares, hjelpe og beskytte – og kalle til konkrete oppgaver!  

En konkret oppgave vi alle er kalt til å gjøre, er denne: å tilgi den/de som synder imot oss. For den som ikke tilgir overtredelser mot seg, vil selv ikke bli tilgitt av Gud – sier Guds ord.  Det viser livets alvor for både troende og ikke-troende, og peker samtidig ut en retning for det gode liv, forsoningens vei.

Et menneske kan bli så såret, så hundset og grusomt behandlet av et annet/andre at det er bare ved å bønnfalle den barmhjertige Gud om hjelp til å tilgi, at en makter genuint å tilgi. Løftet er at  Den Hellige Ånd  kommer vår skrøpelighet til hjelp.  

Corrie Ten Boom ble satt på en umulig oppgave. Etter et foredrag i Tyskland i 1947 om tilgivelsens viktighet, så hun en mann komme mot seg; da stivnet hun! (se nedenfor)

Den hollandske Boom familien skjulte jøder under krigen. Både Corrie og ei søstera Betsie havnet i konsentrasjonsleiren Ravensbrük. Søstera døde av sult der, og faren i en annen leir, men Corrie slapp fri ved en «feiltakelse».

Mannen som kom mot henne i 1947 hadde vært fangevokter i Ravensbrük , en av de grusomste i hele leieren. «Det var et fin budskap,» sa han» så godt det er å vite at våre synder er på havets bunn!» Han gjenkjente ikke Corrie, men hun sto ansikt til ansikt med sin og mange andres bøddel. «De nevnte   Ravensbrük i talen deres» ,sa han.  « Jeg var fangevokter der»  «Men siden den gang», fortsatte han «er jeg blitt en kristen. Jeg vet at Gud har tilgitt meg alt det grusomme jeg gjorde der. Men jeg ville også så gjerne høre det fra deres lepper» Igjen rakte han hånden frem. «Kan de tilgi meg?»

Da kjempet Corrie med det vanskeligste spørsmål hun noen gang hadde stått ovenfor. Kunne hun tilgi ham, ville hun tilgi ham? Hun sto med et hjerte som en isblokk. «Jesus hjelp meg, ba hun inni seg. Jeg kan rekke frem hånden. Såpass kan jeg greie. Også får du sørge for følelsene»

Og så, mekanisk stift rakte hun hånden frem. Men da de trykket hverandres hender ble hun fylt av Guds kjærlighet. Aldri hadde hun før kjent den kjærligheten så intenst. Hun var «uendelig klar» over at den ikke var fra henne selv, men fra Den Hellige Ånd (jfr. Rom 5,5)

Corrie Ten Boom vitnet gjennom et langt liv om Guds underfulle  hjelp - og viktigheten  av troens lydighet mot Jesus,  Seierherren.. Etter 2. verdenskrig var hun Landstryker for Herren (Ansgar, 1980). Hun reiste jorden rundt to ganger og talte i 60 land til frelse og oppbyggelse. Hun reiste nesten alltid kun på Åndens oppfordring, i tillit til Åndens ledelse. Hun var helt avhengig av at Gud skaffet penger til veie og overnatting – og kraft og visdom.   «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal, vandre; .. (Salme 32,8). «Vær ikke bekymret for mat og drikke …. (Matt 6, 25-33).

2 liker  
Kommentar #33

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Og hvor står dette

Publisert nesten 2 år siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
For den som ikke tilgir overtredelser mot seg, vil selv ikke bli tilgitt av Gud – sier Guds ord.

i Guds ord, Magne Kongshaug?

Og hva legger du i "vil ikke bli tilgitt av Gud"?

Kommentar #34

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Forsoningen frigir og frigjør oss, på bakgrunn at vi selv tilgir

Publisert nesten 2 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

i Guds ord, Magne Kongshaug?

Og hva legger du i "vil ikke bli tilgitt av Gud"?

Om vi ikke tilgir vår neste, så kan Gud ikke tilgi oss. Hvorfor er det slik? Fordi om vi ikke tilgir, er det ikke noe i oss som kan motta tilgivelse. Da må vi bære våre egne synder, og de vil knuse oss.

For å følge Herren må vi ta vårt kors opp og bære det, og på det korsfeste våre synder. Vil vi ikke det, ta vårt kors opp å følge Herren, er Han fullstendig maktesløs hva gjelder vår frelse.

I Fader vår, bønnen. uttrykkes det slik: "- forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere"

Det betyr at når vi tilgir andre deres brøde mot oss, så tilgir Gud oss vår synd - automatisk.

Kommentar #35

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Tilgivelse river ned hindringer.

Publisert nesten 2 år siden

Ved å tilgi åpner man for ALLE Guds velsignelser. Dette burde være mer kjent og fremme i forkynnelsen. Det burde ikke sees på som et bud og krav, og såkalt loviskhet. Men det gir Jesus en mulighet til å velsigne oss med ALL åndelig velsignelse.  Også alle praktiske behov.

1 liker  
Kommentar #36

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Tilgivelse kan ikke overvurderes.

Publisert nesten 2 år siden

Det kan rett og slett dreie seg om liv eller død.

1 liker  
Kommentar #37

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Det kan rett og slett dreie seg om liv eller død.

Ja, Gud befinner seg i tilgivelsens sfære. Det er en tilstand, går vi inn i den trer vi også inn i det evige livet.

Kommentar #38

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Vårt liv er skjult med Kristus i Gud

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Men det gir Jesus en mulighet til å velsigne oss med ALL åndelig velsignelse

I min Bibel står det:

"Av nåde ER dere frelst, ved tro.....det er en Guds gave." Ef. 2, 8. 

Og så står det: 

"2 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som HAR VELSIGNET OSS MED ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN I JESUS KRISTUS." Ef. 1, 3.


Vi som tror på Kristus HAR altså ALL velsignelse. Den er i HIMMELEN I JESUS KRISTUS.

DERFOR sier Paulus:

"Er dere da oppreist (se Ef. 2, 6) med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter....

.La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

Når Kristus, vårt liv, åpenbares, DA skal også deres liv åpenbares med ham I HERLIGHET." Kol. 3, 1-5.

Da blir også all vår velsignelse åpenbart med ham, men ikke her å jorden, men når Han åpenbares.  

1 liker  
Kommentar #39

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Det kan rett og slett dreie seg om liv eller død.

Kristus har ved sitt fullkomne offer fullkomment frelst oss og fullkomment tilgitt oss all vår synd, en gang for alltid. Vårt syndelegeme er tilintetgjort på korset, sier Paulus. Ja, det dreier seg rett og slett om evig liv i Kristus.

1 liker  
Kommentar #40

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Min kommentar til dette er ingen avsporing

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
For å følge Herren må vi ta vårt kors opp og bære det, og på det korsfeste våre synder. Vil vi ikke det, ta vårt kors opp å følge Herren, er Han fullstendig maktesløs hva gjelder vår frelse.
3 liker  
Kommentar #41

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
For å følge Herren må vi ta vårt kors opp og bære det, og på det korsfeste våre synder.

"For det som var UMULIG for loven, fordi den var MAKETSLØS på grunn av KJØDET, det gjorde Gud, DA han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, FOR SYNDENS SKYLD, og fordømte SYNDEN  i kjødet". Rom. 8, 3.

Gud fordømte IKKE kjødet, men SYNDEN i kjødet. 

Dette gjorde Kristus ved SITT kors. 

Under loven måtte de selv bære sitt kors. 

1 liker  
Kommentar #42

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Gir du meg skylda?

1 liker  
Kommentar #43

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

"For det som var UMULIG for loven, fordi den var MAKETSLØS på grunn av KJØDET, det gjorde Gud, DA han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, FOR SYNDENS SKYLD, og fordømte SYNDEN  i kjødet". Rom. 8, 3.

Gud fordømte IKKE kjødet, men SYNDEN i kjødet. 

Dette gjorde Kristus ved SITT kors. 

Under loven måtte de selv bære sitt kors. 

Du tar feil der, Åge. Alle de skrifter du bruker i dine referanser ble gitt etter at "loven" var oppfylt og etter at Kristus hadde opprettet sin kirke. Den kirken var ikke under moseloven, men evangeliets lov, omvendelsens lov. Så de befalinger Kristus gav var til de kristne i Hans egen kirke. De som følger Kristus i dag, må følge de samme formaninger Han ga til sin kirke, mens Han var på jorden.

Alle apostlene forkynte det samme evangelium, etter at loven var oppfylt og det gjorde de på vegne av Jesus Kristus, derfor talte de som om Jesus Kristus sa det selv.

Vi må alle ta vårt kors opp, alle, både jøde, greker, hedning - alle som følger Kristus. Det finnes ikke et evangelium light.

Kommentar #44

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Velsignelse her og nå.

Publisert nesten 2 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Da blir også all vår velsignelse åpenbart med ham, men ikke her å jorden, men når Han åpenbares.  

Jeg er enig i at den endelige velsignelsen er i himmelen. Men Jesus velsigner også her på jorden. Da spesielt de løftene om velsignelse som er nevnt i evangeliene. Men med disse løftene følger det forutsetninger.

Kommentar #45

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Jeg tildeler ikke skyld

Publisert nesten 2 år siden

Men hvis jeg må si mer, så må det bli dette: Hvem mener du/dere at Jesus forholder seg til, mennesket som enkeltindivid, som folkegruppe/samfunn/menighet eller som art? Jeg regner med at det er individet, slik jeg leser evangeliene. - "O Gud som har oss småbarn kjær, se til meg som liten er".

Hvis du/dere skulle be ham om å velge mellom å hjelpe deg/dere og barn som lider i grusom redsel og smerte, hva bør han velge? Refererte forkynning blir så forskrekkelig for meg, vår egoisme blir flombelyst. Derfor kan jeg bare si: Hold opp!


1 liker  
Kommentar #46

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Situasjonen i Jemen.

Publisert nesten 2 år siden

Dette følger av den menneskelige natur. Derfor er det viktig å forkynne at man må ta opp sitt kors. Jesus har gitt OSS oppdraget i å utbre Guds rike. Det er VI som svikter.

1 liker  
Kommentar #47

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

HVA?

Publisert nesten 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hvis du/dere skulle be ham om å velge mellom å hjelpe deg/dere og barn som lider i grusom redsel og smerte, hva bør han velge? Refererte forkynning blir så forskrekkelig for meg, vår egoisme blir flombelyst. Derfor kan jeg bare si: Hold opp!

Gud velger ikke mellom disse lidelser, hva får deg til å tro noe slikt? Det er mennesker som står for ondskapen, som velger det onde - ikke Gud. 

Ifølge bibelen skal Gud snarlig gjøre slutt på alt sammen, hvis det kan være til trøst. Da får vi anledning til å lide med hverandre, alle sammen.

Kommentar #48

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

alene

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Gud velger ikke mellom disse lidelser, hva får deg til å tro noe slikt? Det er mennesker som står for ondskapen, som velger det onde - ikke Gud. 

Vi står alene.

1 liker  
Kommentar #49

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Det totale perspektivet

Publisert nesten 2 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Men hvis jeg må si mer, så må det bli dette: Hvem mener du/dere at Jesus forholder seg til, mennesket som enkeltindivid, som folkegruppe/samfunn/menighet eller som art? Jeg regner med at det er individet, slik jeg leser evangeliene. - "O Gud som har oss småbarn kjær, se til meg som liten er".

Alle - også deg. Han har kontakt med hvert eneste individ på planeten -hver eneste en. Man kan undre seg på teknikken bak som gjør dette mulig, men universets enorme utbredelse og de lover som virker der, gjør det altså mulig for Gud å ha fullstendig oversikt over alt sammen.

Det perspektivet du trekker opp er en egen debatt, det som kommer frem her er vår dåraktige tro på at hver enkelt av oss kan be om hjelp, få hjelp, oppleve det og formidle det videre. Det er feil å kalle det for egoisme. Om vi ikke ønsket andre den samme muligheten og velsignelse ville det være egoisme.

Noen religiøse retninger ønsker ikke andre noe godt, men det motsatte - som er årsaken til barnemordene i Jemen. Kristus tar ofrene til seg, den trøsten kan ikke du ta fra meg! 

Kommentar #50

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Observatørstatus

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Alle - også deg. Han har kontakt med hvert eneste individ på planeten -hver eneste en. Man kan undre seg på teknikken bak som gjør dette mulig, men universets enorme utbredelse og de lover som virker der, gjør det altså mulig for Gud å ha fullstendig oversikt over alt sammen.

Han har full oversikt over situasjonen til de "feiltroende" i Jemen på samme måte som at han hadde full oversikt over situasjonen til de "feiltroende" i Holocaust.

Den korsfestede sier:

 Ta meg ned. Det er på tide.

Trodde jeg jeg kunne lide

det som millioner led?

Dachau, Buchenwald og Belsen,

hvor var jeg, og hvor var frelsen?

Ta meg ned.

 

Menneskene har bedratt meg.

Gud og djevel har forlatt meg.

Ta meg ned og bær meg bort.

La den siste bleke jøde

vidne om de andre døde

bedre enn jeg kunne gjort.

 

Ta meg ned. Det er på tide.

Lansegapet i min side,

tornekronen – hva var det?

Nylig slo et barnehjerte

hjelpeløst av angst og smerte

i en gassovn. Ta meg ned.

 

Ta meg ned. Jeg var der ikke.

Redselen i barneblikket,

morens gråt gikk meg forbi.

Knus mitt kors som ikke kunne

redde dem som gikk til grunne.

Ta meg ned. Gjør verden fri.

 

Inger Hagerup

 

fra samlingen Den syvende natt (1947)

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere