Tale Hungnes

5

En løsning til, Astrup

For å bekjempe moderne slaveri, trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet.

Publisert: 30. nov 2018

Det er en av vår tids store menneskerettighetsutfordringer som Astrup tar opp når han i Vårt Land 23.
november skriver om moderne slaveri, og som også adresseres i Vårt Lands leder 26.11.

Vi deler mye av analysen for hvorfor dette er blitt en stor utfordring i vår tid. Globaliseringen har skyggesider som menneskehandel og uanstendige
arbeidsforhold, skriver Astrup. Vi er glade for at regjeringen øker ressursene for å bekjempe dette. Men selv om Astrup nevner mange gode verktøy mot moderne slaveri i sin kronikk, utelater han et sentralt verktøy: en bindende menneskerettighetslov for næringslivet, blant noen kjent som en «aktsomhetslov».

Tekstilfabrikker. 

I kampen mot uanstendige arbeidsforhold har
næringslivet selvsagt en unik rolle. Vi vet at enkelte bedrifter opplever en rekke menneskerettighetsutfordringer med sine datterselskaper og leverandørkjeder. Dette handler om mennesker som jobber på tomatplantasjer i Italia, i tekstilfabrikker i Bangladesh, i kobolt-gruver i Kongo – og i vaskehaller i Oslo. Det handler også om forurensing av drikkevann i Brasil, tvangsforflytning av lokalbefolkning på Borneo eller urfolk som fordrives med vold og drap fra sine landområder i Guatemala.

En lov som krever at næringslivet må ta forhåndsregler om menneskerettigheter og miljø, vil spille en sentral rolle for å ta tak i dette. Slike lover har blitt innført i flere land vi liker å sammenlikne oss med. Storbritannia var tidlig ute med å innføre en moderne slaverilov i 2015. Den gjorde det obligatorisk for selskaper å rapportere på hva de gjør for unngå moderne slaveri. Siden da har lovene blitt flere, og de har videre­utviklet seg. Loven om barnearbeid i Nederland gjør det obligatorisk både å rapportere på risiko for barnearbeid og å handle når risiko for dette oppstår.

Det siste tilskuddet er den franske «årvåkenhetsloven», som kom i 2017. Den er kjempet fram blant annet av Amnesty i Frankrike, og representerer spydspissen i internasjonal lovgivning av selskapers ansvar for å respektere menneskerettigheter og miljø. Loven gjør det pliktig for selskapene å foreta risikoanalyser og å ha beredskap på plass for å unngå å bryte menneskerettighetene og ødelegge miljøet. Dersom det viser seg at et selskap ikke har fulgt loven, vil det kunne bli utsatt for sanksjoner.

Politisk trend. 

Vi snakker altså her om en klar politisk trend. Vi ser også at lovene som blir innført blir stadig sterkere. I Sveits diskuteres nå en lov for selskapers ansvar for å respektere
menneskerettigheter og miljø. Hvis den vedtas, vil den kunne representere enda et skritt i retning å sikre at næringslivet ivaretar sitt ansvar for menneskerettighetene.

Dette bidrar ikke bare til at vi får bedre verktøy til å bekjempe moderne slaveri og andre menneskerettighetsbrudd. En slik lov vil også gjøre at bedrifter får likere konkurransevilkår. En rekke bedrifter gjør allerede i dag en god jobb når det gjelder å ta hensyn til menneskerettigheter, for
eksempel ved å følge anbefalingene til OECD og forplikte seg til FNs vei­-
ledende prinsipper (UN guiding principles - UNGP). En menneskerettighetslov for næringslivet handler om å gjøre FNs prinsipper, som i dag er frivillige, til bindende lov.

Hvis det blir obligatorisk for alle å gjøre en like grundig og god jobb, vil selskapene selv få en langt bedre
risikohåndtering og forvaltning av sine verdier. Og, det vil være til det beste for mennesker og miljø.

Arbeiderpartiet har nylig tatt til orde for en moderne slaverilov i Stortinget. Vi håper at regjeringen vil bruke
muligheten som dette initiativet gir.

Nyttig verktøy. 

I første rekke håper vi regjeringen vil sette ned et utvalg som får mandat til å se på de ulike
lovene som i dag finnes eller er under utvikling, med mål om en lov som blir et nyttig verktøy for både næringsliv og sivilsamfunn. En lov som reduserer risiko for at selskaper blir involvert i menneskerettighetsbrudd og miljø­ødeleggelse – og ikke minst: styrker vernet for mennesker og miljø. Enten det dreier seg om giftutslipp i drikkevannet, mishandling av aktivister, tvangsforflytting fra landområder
eller moderne slaveri i en gruve eller en tomatplantasje.

Norge har altså ikke vært først ute når det kommer til å innføre menneskerettighetslover for næringslivet. Men vi kan være best. En lov som omfatter respekt for alle menneskerettigheter, inkludert moderne slaveri. Det vil være et vesentlig bidrag i kampen mot moderne slaveri og andre grove menneskerettighetsbrudd

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere