Kritisk tid

De siste månedene har Taliban stått bak angrep hver eneste dag over hele Afghanistan. Militære og sikkerhetsstyrkene har lidd rekordhøye tap. Situasjonen i landet virker håpløs.

LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever

Barn og unge slipper ikke unna volden, og det har ført til at færre går på skole. De risikerer å bli drept når de egentlig skal leke, lære matte, naturfag og bare få være barn. I løpet av årets fem første måneder har det vært hele 870 angrep mot afghanske skoler. Det er det høyeste tallet siden 2011.

På FN-konferansen som pågår i Sveits i går og i dag, håper landets ledere på økonomisk og ­politisk hjelp for å bekjempe Taliban. Det haster, for i tillegg har landet en av verdens største flyktningkriser. 300.000 mennesker har så langt i år blitt tvunget på flukt på grunn av kamphandlinger, ifølge en fersk FN-rapport.

Samtidig får færre opphold i europeiske land og nabolandene, selv om FN i fjor omklassifiserte ­Afghanistan fra «post-konflikt» til «aktiv konflikt». Syv av ti flyktninger som har returnert, sier de er tvunget til å flykte internt i landet igjen.

Nato har vært involvert i krig i 17 år i Afghani-stan. Allerede i 2016 slo Godal-utvalget fast at Norge hadde mislyktes med et av hovedmålene: Å få bygget opp en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati.

Nedkjempelsen av Taliban har ikke skjedd. De fleste land erkjenner at det ikke finnes en militær løsning. Eksperter sier at Taliban knapt har vært sterkere siden de mistet makten i landet i 2001.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som nettopp besøkte Afghanistan sier at varig fred må handle om å bygge en «velfungerende statsstrukturer og økonomisk utvikling».

LES OGSÅ: Våpenhvile under id-feiring gir håp om fred i Afghanistan

Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men nå ser det ut som veien er svært lang for å nå det målet. Likevel er det viktig å ikke gi opp. Der et land ikke kan garantere en grunnleggende sikkerhet for befolkningen, er sjansen for en varig fred liten.