Verdidebatt

Den blå blomsten som visnet

Verden viste seg slett ikke rikere enn hva vitenskapen kunne ta høyde for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

vitenskapsteori

‘Troen er et sprang. Et bonde­offer i fjerde trekk, som kanskje eller kanskje ikke betaler seg på sikt. Troen er et gløtt bakenfor. Et plutselig møte med en blå blomst», skriver Håvard Nyhus i kommentaren «Hvetekornets lov», der han trekker en linje mellom Søren Kierkegaard, Joh. 12,23–24., André Bjerke og sjakk­åpningen som er Evans gambit.

Ofret gjerne. 

Jeg leste Spillet i mitt liv som ung, og jeg husker den som god. Boka bekreftet mitt selvbilde som romantiker. Spillestilen min var dristig. Jeg likte å gå uortodoks til verks, og jeg ofret gjerne. Dette gjorde at jeg kunne oppnå gode
resultater mot spillere med langt høyere rating enn meg, men også bukke skjebnesvangert for småunger. Jeg elsket denne romantiske formen for sjakk, men i 1997 viste blåfargen til den blå blomsten seg blek og blass i møte med vitenskapens dypblå.

Blomsten falmet da jeg veddet med en kompis på hvem som kom til å vinne. Vi var begge aktive i den lokale sjakklubben. Han holdt på Kasparov, mens jeg satte pengene på Deep Blue – mest fordi jeg hadde jobbet som EDB-operatør midt på 1970-tallet. Jeg hadde allerede den gang forstått hvor menneskelig en maskin kunne gjøres, så jeg fryktet det verste; at maskinen ikke bare skulle vise seg menneskelig, men til og med overmenneskelig.

Jeg vant veddemålet, men jeg ble slett ikke glad for det. Det føltes temmelig ille, men det skulle bli verre. Siden 1997 har den blå blomsten ikke bare falmet ytterligere, men visnet helt. Maskin mot menneske er i dag rått parti. Nå konkurrerer derfor maskin mot maskin og menneske mot menneske, der enhver ung sjakkspiller med ambisjoner går i lære hos en maskin.

Den naive troen. 

Trylleringen var brutt. For verden viste seg slett ikke rikere enn hva vitenskapen kunne ta høyde for. Mysteriet og «mirakelets faste grunn» kunne kalkuleres. Vitenskapelig metode og elektroniske kretser viste seg overlegen den naive troen på at mennesket har en gudegitt sjel. Du kan tro Gud Fader har gitt deg så mye vilje, følelse og dype tanker som bare det, men maskinen vinner likevel – en maskin så dyptpløyende, at du kan ikke annet enn resignere.

Om det finnes andre blå blomster enn i sjakken skal likevel være usagt. Jeg er ikke kar om å overskue alt og alle steder til enhver tid, og det finnes trolig fremdeles ungdom som med glede kan lese Novalis, men i sjakken er den blå blomsten i hvert fall en saga blott.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt