Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

En feministteologs bekjennelser

Hva er det som gjør at heller ikke mitt eget skrivende ego greier å kravle seg opp av patriarkatets dype hjulspor?

Publisert: 28. nov 2018  /  1089 visninger.

For noen uker siden hadde Vårt Land en interessant artikkel om fraværet av kvinner i Trond Bakkevigs og Tomm Kristiansens bok «Da Gud skiftet mening». Vårt Land påpekte i en artikkel 1. november at 6 av 7 navngitte personer i boka var menn. Biskop Solveig Fiske uttalte i den forbindelse at det er overraskende at «to så progressive menn som Bakkevig og Kristiansen ikke har lagt vekt på dette med kjønnsperspektivet». Forfatterne var enige i at kjønnsbalansen kunne vært annerledes, og ved senere utgivelser ville de se på dette en gang til.

Selv har jeg ikke rukket å lese boka og skal derfor la den ligge. I stedet skal jeg legge mitt eget hode på blokka. Helene Uri har i boka «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk», som utkom i høst, vist en rekke eksempler på en vanvittig skjevfordeling av menn og kvinner i det offentlige språket. Det er et kvantitativt misforhold mellom synliggjøring av menn og kvinner, ulik vurdering av menns og kvinners prestasjoner, og sterke fordommer om kjønn av typen «kvinner slarver og kakler, menn diskuterer» som stadig slår gjennom i språket.

LES OGSÅ: Utelatt fra fortelling om kirkens utvikling

Godt skolert. 

Jeg regner meg som svært kjønnsbevisst. Jeg har skrevet en doktoravhandling om feministisk liturgisk språk og er godt skolert i sammenhengen mellom kjønn, språk og makt. Jeg vet bedre enn mange hvordan maktstrukturer virker gjennom språket. I høst ga jeg ut en bok som var basert på kronikkene mine i Vårt Land, «Gud til hverdags». Fordi det feministiske selvbildet mitt er i overkant oppblåst, gadd jeg ikke å sjekke kjønnsbalansen i tekstene mine. Jeg tok for gitt at den var ok.

Rett etter at boka var sendt til trykking, leste jeg Helene Uris bok og ble urolig. Derfor tok jeg sats og utførte Uris kjønnstest på min egen bok. Jeg talte hvilke historiske eller nålevende navngitte personer jeg har nevnt og kjente straks skamrødmen bre seg. Jeg har referert til tretten menn og tre kvinner. Da har jeg holdt utenom alle bibelske referanser som ­Jesus, Paulus og Lukas, referanser som ­bestyrker en enda større asymmetri. Jeg har riktignok tekster som handler om kvinner generelt, og om ikke navngitte kvinner som moren min. Men jeg er likevel rysta over at jeg ikke har funnet flere enn tre kvinner å navngi.

LES OGSÅ: – noe av det viktigste kirken kan gjøre i dag, er å slå et slag for middelmådigheten

Dype hjulspor. 

Hva er det som gjør at heller ikke mitt eget skrivende ego greier å kravle seg opp av patriarkatets dype hjulspor? Hva er det som gjør at jeg ikke refererer til alle de kvinnene som har forma meg som teolog og menneske: Turid Karlsen Seim, Rosemarie Køhn, Signe Fyhn, Solveig Fiske, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Synnøve Hinnaland Stendal, Kari Børresen, Jone Salomonsen, Anne Grete Spæren Rørvik, Kristin Gunleiksrud Raaum, Maja Osberg og mange flere? Hvorfor skriver jeg ikke om Elizabeth A. Johnson, Teresa Berger, Sallie McFague og Gail Ramshaw som åpna øynene mine for den liturgiske teologien på en måte ingen andre har greid? Eller om Anne-Louise Erikson, min avhandlingsveileder og største akademiske forbilde?

Jeg har ikke annet svar enn det journalister, forfattere, politikere og samfunnsdebattanter har: Det er helt tilfeldig. Det er ikke gjennomtenkt. Det bare ble sånn.

Blir usynlige. 

For det er akkurat det som skjer når en lar tilfeldighetene rå om kjønn: Kvinner blir usynlige i den ­offentlige debatten. Gry Friis Eriksen påviste denne mekanismen i 2004, i boka «Den automatiske likestillingen». Her har hun undersøkt holdningen til likestilling i norske menigheter og funnet at den er overveiende positiv. Derfor tror mange at likestilling er noe som følger automatisk av holdningene. Men Friis Eriksens undersøkelse viste også at hvis ikke en fulgte årvåkent med uopphørlig, gled alt tilbake til det gamle.

Da jeg fant meg selv dypt nede i hjulsporet nylig, klargjorde det for meg mer enn noen gang hvor hardt arbeid som kreves for å komme seg opp av det. Mannlige forfattere, politikere, strateger, teologer, høvdinger og helter refereres og siteres hele tida, og dermed reproduseres de gamle strukturene. Det gjelder også oss progressive. Kvinner som menn.

LES OGSÅ: – Fortsatt ikke stuerent å være feminist i kirken

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Dag, du och jag!

Vi er da gode venner.  Støtte gir Gud oss.

1 liker  
Kommentar #52

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Vi og alle andre

Publisert 6 måneder siden

Gud gir styrke og kjærlighet til alle. 

Vi kan selvsagt også være svært uenige uten å bli uvenner.  

1 liker  
Kommentar #53

Lise Tostrup Setek

3 innlegg  13 kommentarer

Guds veiledning i Ordet....

Publisert 6 måneder siden

Guds veiledning i Ordet, står alltid fast. 

1 liker  
Kommentar #54

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.

Gud gir styrke og kjærlighet til alle. 

Vi kan selvsagt også være svært uenige uten å bli uvenner.

En god kristen holdning:-)

Kommentar #55

Hallvard Jørgensen

69 innlegg  1479 kommentarer

Ein liten kommentar

Publisert 6 måneder siden

Eg har lese i ei bok om Berit Ås no, "Foregangskvinner." Det var ei både opplysande, positiv og interessant bok. Så den anbefalast, det står mykje interessant om mange kvinner som har gjort viktige ting i historia. Og boka gjev ei godt innblikk i "kvinnekampen".

Eg fekk imidlertid også stadfesta mine oppfatningar om at feminismen har ein del indre motsetningar, og også har ein del problem med tale heilt ærleg om kjønnsforskjellar. Eg er usikker på om dette er gunstig, på sikt, og i det større biletet. Eg er nok ikkje så sikker på det. Men dette er jo eit spenningsfullt område, og eg trur eg forstår ein del av mekanismane her.

Eg tenker nok også at NT har eit langt meir "problematisk" syn på kjønn, reint historisk. Ja, mykje radikalt og frigjerande og egalitært. Samstundes hierarkisk-metafysisk kjønnsstruktur "throughout" i brevlitteraturen. (Få snakkar om dette, ikkje ein gong dei mest konservative). 

Igjen; veldig spenningsfullt. Eg undrast berre på om det eigentleg er gunstig å ikkje snakke sant om dette. Eg kan for øvrig føye til at historisk NT i alle høve må tolkast inn i vår tid (eg tenker rimeleg "katolsk" her, men meir protestantiske lesingar let seg jo også høyre, for meg). Men kan ein ikkje, bør ein ikkje, i ein slik dialog snakke ope om historiske lesingar? 

Hm. Det er ei djup, prinsipiell problemstilling for meg, dette her. Eg har vorte ein del stimulert av Jordan Petersons refleksjonar her, "tell the truth, or at least don't lie." Han er oppteken av at det å vere ærleg, også dreier seg om "conform to reality". Men kanskje er ting noko meir komplekse enn Peterson gjev inntrykk av. 

1 liker  
Kommentar #56

Daniel Krussand

16 innlegg  2003 kommentarer

Enig

Publisert 6 måneder siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Hm. Det er ei djup, prinsipiell problemstilling for meg, dette her. Eg har vorte ein del stimulert av Jordan Petersons refleksjonar her, "tell the truth, or at least don't lie." Han er oppteken av at det å vere ærleg, også dreier seg om "conform to reality". Men kanskje er ting noko meir komplekse enn Peterson gjev inntrykk av

Peterson er bra, jeg har boka om 12 råd.  Også foredragene hans på universiteter er gode.

Herlands bok, «Det nye Babylon» har lignende synspunkter.  Hennes intervjuer med kjente folk er også flotte.  Vi må være stolte av vår egen kultur.

Denne kampen mellom kjønn er nedbrytende.  Kjønnsforskjellene er så store at vi oppdager dem momentant når vi treffer et menneske.  Vi sier også helt forskjellige ting når vi treffer noen på gata - en mann, og jeg har en uttalelse, - en kvinne, og praten dreier seg om helt andre ting.  Og dette er godt og naturlig.

To kjønn, Guds geniale hensikt.  Å gjøre dem «like», verdens mest nedbrytende påfunn.

Så finnes det uendelige variasjoner mellom menn og mellom kvinner, lykkelig den som finner seg selv og som aksepterer seg selv og takker Gud for det.

2 liker  
Kommentar #57

Øivind Hundal

1 innlegg  197 kommentarer

Kjønn

Publisert 6 måneder siden

Kjønn er, primært, uløselig knyttet til forplantning. Til det biologiske fenomen å lage barn, å føre arten videre. Innenfor begge kjønn, er det meget store variasjoner mht alle egenskaper, alt som kan måles. De helt eksisterende kjønnsforskjeller, på absolutt alle områder, fremkommer bare når man sammenligner grupper, og ikke individer. Derfor forholder jeg meg alltid til *individet*, det møtet når mitt individuelle "jeg" møter et annet individuelt "du". Mine anstrengelser i "kjønnskampen" er da å alltid forholde meg like ærlig til alle individer, uansett kjønn. Jeg klarer helt sikkert ikke å gjøre dette perfekt. Jeg er ikke ufeilbarlig. Men jeg kan ikke gjøre mere. Og derfor bryr jeg meg ikke lenger med alle de som maser på meg, basert på generelle gjennomsnittsbetraktninger.

3 liker  

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere