Verdidebatt

Misjonærer kan drepes, men evangeliet lever!

"Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste." (Misjonæren Jim Elliot)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

John Allen Chau, 27 år gammel, elsket Gud og livet og ønsket å hjelpe mennesker i nød. "Han elsket også det sentinelesiske folket," sier familien hans. "Vi tilgir dem som er ansvarlige for hans død."

John Allen Chau ble drept med spyd da han kom folket på Sentinel-øyene i India. Han ønsket bare å fortelle dem om Jesus.

Denne hendelsen som skjedde for få dager siden, minner meg om tilsvarende hendelser tidligere i kirkens historie.

1. Apostelen Tomas ("Tvileren") kom helt til byen Madras i delstaten Kerala i India i år 52. Hvor gammel han var, vet vi ikke, men kanskje 45? Hvor han kom, forkynte han det glade budskap om Jesus. Tradisjonen forteller at han vant kong Misdais kone og sønn for evangeliet. Men han ble likevel dømt til døden og drept ved at hedenske prester stakk et spyd gjennom ham.

Apostelen - misjonæren - Tomas ble drept, men evangeliet om Jesus kunne ingen gjøre slutt på. I Kerala finnes Indias eldste kristne samfunn. En kirke ble bygget på stedet der Tomas ble drept.

2. Mange kjenner sangen "I have decided to follow Jesus" ("Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus"). Mannen som skrev sangen, var sammen med sin familie blitt kristne. Landsbysjefen i India kalte sammen alle i landsbyen og stilte familien på valg: Enten måtte de fornekte sin kristne tro, eller så ville de bli drept. De valgte å dø fremfor å fornekte Jesus. Først ble barna drept, så kona, og til sist mannen. (Se film om sangen på Åpne Dørers nettside.)

Den kristne familien ble drept, men vitnesbyrdet deres begynte å brenne i landsbysjefens hjerte. Snart kalte han på nytt sammen landsbybefolkningen og ba dem alle om å vende om til tro på Jesus. Det ble kristen vekkelse!

3. Den australske misjonæren Graham Staines kom som ung til India for å tjene og hjelpe de kasteløse og spedalske (som høykaste og friske ikke ville berøre). Mange fattige kasteløse, lavkaste og spedalske fikk oppleve Guds kjærlighet og kom til tro på Jesus.

Men ikke alle like det som skjedde. En kveld tente de fyr på bilen der Graham Staines og hans to små sønner lå og sov etter å ha vært sammen med spedalske kasteløse. Pappa og de to guttene ble drept. Men da Grahams kone, Gladys, og deres datter, Elisabeth, på indisk TV fortalte at de tilga dem som drepte ektemann, pappa, sønner og brødre, brøt det løs en kristen vekkelse i India. En kirkeleder sa: "Gladys' og Elisabeths ord om tilgivelse har betydd mer for evangeliets fremgang i India enn mange tiårs misjonsarbeid."

Misjonæren ble drept, men det ga nytt liv til misjonsarbeidet.

4. Den unge misjonæren Robert J. Thomas fra Wales drømte om å få komme til Korea for å forkynne evangeliet. Han visste det innebar stor risiko, men etter flere års forberedelser i Kina, reiste han med skipet "General Sherman" til Korea i 1866. "Jeg er trygg på at jeg vil bli ønsket velkommen," skrev han til en venn. Men det ble han ikke. Da skipet nærmet seg hovedstaden Pyongyang, ble det angrepet. Hele mannskapet ble drept. Også passasjeren Thomas ble drept, før han hadde fått sagt et eneste ord om Jesus. Men han hadde med seg mange bibler, og de våte sidene av biblene ble klistret på husvegger. Noen lærde menn begynte å studere tekstene, og snart var flere av dem blitt kristne. Bibelen ble så oversatt til koreansk.

Thomas selv ble drept, men budskapet han kom for å forkynne, levde videre. 40 år senere ble Pyongyang og store områder av Korea berørt av mektige kristne vekkelser. Pyongyang ble kalt Østens Jerusalem på grunn av det store antall kristne og kirker der.

5. De unge amerikanske misjonærene Nate Saint, Jim Elliot, Peter Flemming, Ed McCully og Roger Youderian dro sammen med sine ektefeller og små barn til Ecuador for gi evangeliet om Jesus til waorani-stammen (auca-indianerne). Waoraniene var kjent for å være et krigersk og utilnærmelig folk. Gjester som kom til deres område, ble drept.

Noen år tidligere hadde Jim Elliot skrevet en bønn: "Gud, jeg ber deg om å tenne de delene av livet mitt som ennå ikke er i flamme, slik at jeg kan brenne helt og fullt for deg. Ta livet mitt, min Gud, for det er ditt. Jeg ber ikke om et langt liv, men et sterkt liv, på samme måte som ditt, Herre Jesus." Han sa også: "Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste."

De fem unge misjonærene ble drept med spyd. Men deres koner, blant dem den kjente Elisabeth Elliot, fortsatte misjonsarbeidet. Siden overtok barna deres. 7 av 9 drapsmenn ble kristne. Mange i waorani-stammen ble kristne. Livet ble fullstendig forvandlet. Det ble slutt på at de drepte hverandre og mennesker som prøvde å komme til dem.

De selv sa: "Misjonærene kom til oss med oss et nytt budskap. Den Gud som hadde skapt oss, ga sin egen Sønn i døden for å befri oss fra hat, frykt og hevn."

"Livet vårt var ille på den tiden, men når vi følger den stien Gud har skrevet ned på papir (Bibelen), går det bra for oss. Den fører oss til himmelen, selv om vi dør."

(Kilder: Stig Magne Heitmann: "Derfor kan dere juble av glede" / Stig M. Heitmann: "Men Gud er ikke beseiret" / Fure, Wegge og Heitmann: "Kims paradis - folkets tragedie")

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt