Knut Inge Riksen

Dr.philos.
1

Den lukkede rasjonalitet

Publisert: 28. nov 2018

Innenfor den sekulære livsforståelse – i sin absolutte opposisjon til enhver metafysikk – ligger implisitt en like uavkortet tro på en ren rasjonell livsmestring. Ideelt søker tidens sekularisme sitt menneskelige uttrykk i et individualistisk grunnsyn: der man tidligere ville knytte an til kollektive og solidariske livssammenhenger, kommer dagens devise ut på «å være seg selv». D.v.s. å hevde sitt sosiale, kulturelle, seksuelle og etniske særpreg og samtidig kreve at det beskyttes lovveien.

I den grad fruktene av det moderne opplysningsprosjekt blir mer og mer åpenbare i form av psykiske lidelser, sosial uro og politiske spenninger i en kontekst som ikke kan skilles fra en voksende økologisk ubalanse og menneskelig grådighet på naturens ressurser, er det blitt et moralsk imperativ å foreta en adekvat reorientering. Den bør omfatte en fornyet forbindelse med det rekonstituerende og oppbyggende livsrom som bærer pluralismens fortegn, nemlig nestekjærligheten og solidariteten.

Å binde seg til en livsseilas styrt utelukkende av en ledende rasjonell norm, blir i sitt vesen rent demonisk og en utfordring for enhver som vil imøtese en alternativ kurs for vår sivilisasjon – forstått ut fra et humanistisk og økologisk perspektiv. Dette er etter mitt syn båret av en åndskraft som kaller på den enkeltes årvåkenhet og ansvar i en samtid som synes mer og mer preget av konfrontasjon mellom militariserte blokkinteresser – med fare for en endegyldig apokalypse. Å hengi seg resignert til den rådende definisjonsmakt som ligger i den systemiske, aktuelle orden - i strid med gode mellommenneskelige formål - er ingen farbar vei. Vi mennesker må i tillit til hverandre og som hverandres hjelpere søke å frigjøre oss fra den rasjonalistiske forståelse av fornuften, slik den har blitt tolket innenfor vår vestlige tradisjon:

«Fornuften har nemlig ingen mål å stille; den er et redskap og eventuelt et våpen. Gir mennesket seg derfor inn under fornuftens tyranni, har mennesket utlevert seg til en organiserende og kritisk skeptisk virksomhet uten ende fordi den er uten mål og derfor åndløs. I tjeneste for et ideal er fornuften en emansiperende kraft, dens skepsis rensende og dens organisasjon sunn; men som tyrann er fornuftens skepsis uten mål og dens organisasjon en rasjonalisering og ensretting som er drepende for all skapelse.» (Knud E. Løgstrup)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Knut Inge Riksen. Gå til den siterte teksten.
Innenfor den sekulære livsforståelse – i sin absolutte opposisjon til enhver metafysikk – ligger implisitt en like uavkortet tro på en ren rasjonell livsmestring. Ideelt søker tidens sekularisme sitt menneskelige uttrykk i et individualistisk grunnsyn: der man tidligere ville knytte an til kollektive og solidariske livssammenhenger, kommer dagens devise ut på «å være seg selv». D.v.s. å hevde sitt sosiale, kulturelle, seksuelle og etniske særpreg og samtidig kreve at det beskyttes lovveien.

Her definerer du en motpart der du selv kan angripe egen konstruksjon. Man kan med letthet snu dette og skrive at kristne i sin absolutte tro på en gud som skiller mellom rett og galt, selv ikke blir i stand til vurdere selv, og dermed begår overgrep mot homofile, kvinner.

Man kan selvsagt være sekulær (eller ateist ettersom sekulær viser til et forhold mellom kirke og stat), og mene at selv om det finnes en sannhet er mennesker ikke i stand til å vite den, og det er overhode ingen motsetning mellom å ikke tro og det å tro på at vi er en del av en sosial sammenheng. 

Det er heller ikke slik at kristne ikke er fanget i det invidualistiske, referer til den kristne høyreside, kanskje spesielt i USA, hvor kapitalismen og invididet står høyt og forakten for de som ikke klarer seg selv er stor.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere